Raserianfall hos 4-åring

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 4,som har vært i trassalderen siden han var 2.Han kan være utrolig snill og kosete.Kommer ofte osg setter seg på fanget vårt.Og liker å ligge mellom oss om natta.Men er ofte grinete om morgenen,det er et mareritt å få på han klær.Ender med jeg gjør det i senga,uten vask og tannpuss.Hvis han skal gjøre det selv,skjer det ingenting.Sier vi en feil ting eller irettesetter han for noe,flipper han ut,slår,klorer og kaller oss bæsj.Denne uka har det vært ekstrta ille,da han har vært syk.Har vel hørt bæsjemamma sånn omtrent 200 ganger.Har tenkt at han sikkert vil ha kos.Setter han på fanget,men han vrir seg løs,og setter seg i en krok,dette kan gjenta seg flere ganger til jeg gir opp og lar han sitte der.Har prøvd å avlede ham,funker en sjelden gang,men han er bare så utrolig sta.

Han har 2 brødre på 7 og 8 år,og de var ferdig med disse nykkene når de var 3.Og det var ikke på langt nær så ekstremt.

Han er ganske rolig av seg,så jeg er sikker på at han ikke har ADHD el.

Er det noen som har råd om hvordan man skal forholde seg til "straff"

når han f.eks spytter eller slår?

Er det noe galt med min sønn eller har han bare ekstra temperament?

Dette ble veldig langt og rotete,men håper noen kan dele sine erfaringer.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har desverre ikke noen råd... har mye de samme problemene med min datter. Er veldig intr. i om noen har noen erfaringer å dele. Hvordan skal man takle dette? Det går utover hele familien...

[Anonym bruker]

Har dessverre heller ingen gode råd, men har samme problem med gutten min på snart 4 år. Utrolig frustrerende, alt er en kamp om dagen, tar timesvis og få han til å gjøre noe som helst (kle på seg, spise etc), og er sur når han våkner om morgenen.

 

Vi har prøvd å bli sinte, være rolige, ignorere, sette ham i timeout, men det virker ikke som noe hjelper.

 

Gode råd mottas med takk!

[Anonym bruker]

HI her.Deilig å høre at man ikke er alene.Kanskje det bare er en fase.

Har vært på biblioteket og lånt "De utrolige årene" Av Carolyn webster-stratton.Handler om oppdragelse og problemløsning for foreldre med barn mellom 2 og 8 år.Har fått anbefalt denne av en lærer.

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en av de som skrev under her. Jeg søkte litt på nettet, og fant en bok som heter "The happiest toddler on the block" skrevet av Harvey Karp (amerikansk barnelege). Han kommer med mange gode råd og metoder for å unngå raserianfall, og for å stoppe de raskt når de oppstår. Har såvidt prøvd ut noen av teknikkene på mitt lille monster, og må si det virker svært lovende.

 

Det finnes også en dvd som beskriver teknikkene. Fant det her

http://www.foreldrekompetanse.no/kurs/trassalder.html der kan man bestille dvd en iallefall. Boka kjøpte jeg på Amazon.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

mitt første råd, er å begynne å forberede barnet på hver minste lille ting som skal gjøres. Og å ikke avbryte barnet med at barnet må komme med en gang for nå skal vi kle på (eller andre "krav situadsjoner")

 

som f.eks:

"nå går mamma på badet og pusser tennene sine, og når jeg kommer tilbake, er det din tur å pusse, så kan du leke litt mens du venter på at mamma kommer inn igjen"

 

"om fem minutter (men de har gjerne ikke begrep på tid, derfor likegreit å si konkret hva du skal gjøre i mellomtiden, eller at når du kommer inn til barnet "neste gang") så skal dere ta av pysjamasen og kle på truse, sokker osv

 

bruk hele tiden denne metoden sånn at barnet alltid vet hva som skal skje, forklar/ eller allerhelst snakk med barnet om hva dere skal, gjerne i detalj: "så når vi har tatt på støvlene, hva skal vi da? (og barnet kan få fortelle selv gjerne) ja da skal vi gå ut, og låseytterdøren (masse små detaljer kan være spennende det også) gå til bilen, og ta på belte, kjøre til barnehagen osv.. det vil jo kreve at dere tar dere lengre tid, i ogmed at det må være rom for samtale, og man kan lokke barnet med at det skal få låse døren f.eks (og det tar jo myyyyye lengre tid å låse døren om poden skal gjøre det)

 

 

så er det lurt å bruke ordet "øve".

 

"Vi øver på å ta av pysjamasen og kle på klær" og når det går over stokk og stein kan man bekrefte for barnet at "ja, dette trenger vi å øve mere på, så kanskje vi blir gode på det ettrhvert"

 

 

ta kanskje èn ting om gangen, altså at i en periode, så er det "øve-fokus" på dette med påkledning om morgenen. Kanskje det holder lenge med bare at barnet frivillig skal ta av pysjen selv, (og når det blir bedt om det) så når barnet etter en stund (kanskje en uke, kanskje mer) mestrer det uten trass, så kan man "snikinnføre" kravet om at barnet skal klare å ta på truse selv

 

være veldig raus med ros når barnet klarer disse små (store?) fremskrittene, og for noen, er et belønningssystem virkningsfullt.

 

jeg brukte klistremerker i ulike "øve situasjoner" men da var det klistremerke i seg selv som var premien, var aldri snakk om at så og så mange klistremerker skulle gi en ekstra premie, det fungerte for oss, men her er jo folk forskjellige. Jeg brukte IKKE sur-fjes-klistremerker (f.eks) de gangene barnet ikke klarte det.

 

 

og kanskje det viktigste av alt, rutiner, gjerne til det latterlige-kjedsommelige. Det gir barnet mulighet til å unngå stress-situasjoner, og det får bedre forutsetninger til å mestre hele situasjonen. barnet vet hva som skjer, og skal skje, hva barnet skal gjøre, og hva du skal gjøre osv.

Finn ut hvilke rutiner som passer (best) for dere, og prøv å holde dere til dette faste mønsteret. Når barnet mestrer situasjonen (f.eks påkledning) og det går mer eller mindre av seg selv, kan man gå løs på neste "øve-periode" med en ny ting som føles krevende for deg og barnet.

 

Husk at du er med og øver, sånn at det er du også som må øve (sidet til barnet, at dere SAMMEN øver) ikke barnet "sin feil" at enkelte situasjoner er vanskelig. Du øver jo på å tilnerme deg barnet på en måte som fungerer bedre enn før

 

 

enkelte perioder husker jeg barnet mitt også "vurderte" meg, ga meg også tilbakemeldinger på om jeg hadde vert "flink" ( ikke blitt gal og kjeftet og stresset f.eks) og da fikk jeg også klistremerker av henne

 

 

Vi hadde et ark som hang på veggen, og hver gang hun hadde mestret noe vi øvde på, fikk hun velge klistremerke, og klistre det på arket/plakaten) jeg var med og delte gleden sammen med henne når hun klistret et nytt merke på plakaten. (tid, og øyenkontakt, begeistring, er nøkkelord)

 

 

 

etterhvert som hun har blitt større, har vi eksprimentert med ark/plakater med bilder av forskjellige situasjoner, delt opp i kolonner, hvor f.eks tannpuss, påkledning, amming (fikk klistremerker hver gang hun "oppførte seg" når jeg ammet lillesøsteren-altså ikke rive ned halve stuen og generellt utagere) osv, fungerte av og til, av og til ikke )

 

men greia er at vi da får "en greie", barnet opplever at vi ønsker å finne ut sammen med barnet måter som fungerer, slik at vi sammen mestrer disse vanskelige situasjonene.

[Anonym bruker]

vil bare si, at det er ingn mirakel kur, barnet kommer sikkert til å trasse selv om du forbereder det på hva som skal skje, men etter en stund vil det gå lettere likevel (etter dager eller uker) fordi det nå vet hva som menes, hva som skjer, osv- situasjonene blir forutsigbare.

 

og man må selvsagt legge listen lavt nok til at barnet har sjangs til å mestre det. baby-steps:)

 

 

 

 

(og det ser ut som jeg har brukt klistremerke greien mye, men det har jeg egentlig ikke, bare husket tilbake på positive opplevelser med det, derfor det kom så tydelig frem i innlegget) barn er visuelle, og det hjelper ofte på å konkretisere så godt som mulig, som å fysisk klistre på klistremerker på et ark;)

[Anonym bruker]

jeg bare lurer litt på du som skrev at barnet ditt våkner om morgenen og er sur.. ?

 

Snorker han? er han tett i nesen? eller har andre luftveisplager? mye ørebetennelse osv? for slike tilstander kan ødelegge nattesøvnen hans, og han kan våkne opp uopplagt og sliten. Det kan forverre humøret. Om han har slike problemer, gjerne tilsynelatende "småproblem" hadde jeg villet oppsøke lege for å få utredet han/få veiledning og oppfølging. Det kan hjelpe å heve hodeenden på sengen, men det vil ikke være tilstrekkelig om han har slike problemer, men kan lindre noe

 

(for alt jeg vet har dere gjerne allerede gjort det, eller for alt jeg vet har han jo ikke slike problemer)

 

 

men jeg vet av erfaring at man gjerne ikke "legger merke til" om barnet har slike kroniske tilstander, fordi "det har alltid vert sånn" så man opplever ikke at barnet er unormalt tett osv, fordi det er normalt at det puster tungt eller er tett eller snorker.. (fant ut at mitt barn har astma, og først da gikk det opp for meg at hun egentlig ligger å peser og snorker og hoster når hun sover, og har alltid gjort det!) huff..

 

 

Eldste barnet mitt har fått operert bort polypp i nesen, og dren i øret, og sover mye bedre nå etterpå, humøret er bedre også. Øreproblemet har jeg aldri lagt merke til, og polyppen ble merket fordi hun hadde kronisk gult/grønt snørr hengende ut det ene neseboret i flere måneder i strekk, uavhengig om hun var forkjølet eller ei.

 

Barn med vann/veske i mellomøret, kan slite med nattesøvnen, våkner mange ganger, og vil gjerne ikke ligge, men står opp flere ganger om natten. Natteravner. Det kan av og til være eneste symptom på væske i mellomøret. Det som ødelegger søvnen deres er smerter når de ligger flatt. Ødelagt nattesøvn, vil jo igjen påvirke humøret negativt, og trass kan forsterkes veldig. Det er jeg som har skrevet innleggene over (de laaange) og etter operasjon av hun eldste, har hun generellt vert i mye bedre humør, og lettere å håndtere trasset hennes. Det kan jo være flere grunner til det, men jeg merket iallefall at livskvaliteten hennes bedret seg mye etterpå. Hun kommer ikke inn til oss hver natt lenger heller (hun er 5 år nå) bare sjeldent sjeldent hun gjør det, og hun har HVÆR eneste natt HELE livet sitt, kommet inn i "storesengen" til oss om natten.