hvorfor er barnet mitt trist og ulykkelig??

[elsker☆deg☆gutten☆min]

starter med å si at han er bare 10 mnd, så vi syns dette er litt rart...

helt siden jul har han bare grått å grått å grått, han starter dagen med gråting og avslutten dagen med gråting,

det er ikke sånn gråt som tyder på at han har vont noen plass, han får alle dags behov tilfredstilt, men han er så trist.

han er så lei seg, å begynner å gråte.

 

både jeg og far prøver alt vi kommer over, men nå er vi så utslitt av vi vet ikke hva vi skal gjøre lengere.

vurderte igår å bestille time til lege, men vet ikke om det er noen vits?

 

si meg, er det normalt at babyer er trist?

først tenkte vi at det var en fase i livet, der han rett å slett bare vil bestemme selv.

men det er ikke det heller har vi funnet ut i ettertid.

han er bare lei seg 24 timer i døgnet-konstant.

skal jeg snakke med hs først eller?

 

vær så snill å hjelp meg,

hilsen desperat og ulykkelig på mitt barns vegne

[Libido-]

Dette synes jeg ikke høres normalt ut! Alle babyer på rundt 10 mnd skal være glade og nysgjerrige. Det er hvertfall min erfaring. (og skriker seff innimellom)

 

Jeg hadde kontakten lege og hs straks!

[Expat]

Hei!

Kan du fortelle mer om babyen din? Er han noensinne glad? Liker han å bli båret? Når har han det aller best?

 

Hva spiser/drikker han?

 

Hvordan er han motorisk og forstår han hva dere sier? "prater" han? Hvordan er det med jeksler?

[knærten71]

Nei dette hørtes ikke godt ut. En ti mnd baby har ikke "tristhet".Det var lite info om situasjonene det skjer i og resten av uttrykkene hans. men på grunnlag at det du skrev synes du skal gå på helsestasjon el lege. Jeg vet at noen babyer som gråter er tette i nesen, dvs polypper og gråt er rett og slett for å få luft. Jeg vet ikke mye om nevrologi og barn, men gråt og hjerne henger ofte sammen.

Hvis du er så sliten som du sier synes jeg at du skal dra til legen med en gang og fortelle. verken bra for dere eller han dette.

 

Stå på og lykke til

[elsker☆deg☆gutten☆min]

hei expat.

 

joda han utvikler seg fint og normalt, han er permatur så han henger litt etter terminfødte.

han har hele tiden vært en blid og fornøyd gutt, fra han var 2 mnd gadd han ikke ligge å kose lengere, da skulle han opp å se-ta på.

 

han babler i ett sett.

sier mamma, pappa, nei (rister også på hodet) hadet og hei.

 

han forstår hva vi sier, for han kan bli riktig så fornermet enkelte ganger, å da kommer surleppa=(

han har fått 2 søte tenner nede, kjenner anntydning til en liten kul oppe også nå. (dentinox)

 

han spiser grøt, brød, middag, drikker melk, vann, juice (4 mnd)

 

han elsker å bli båret, skal helst borti kjøleskapet å rive ned regningene.

 

men nå etter jul (tror jeg) er alt blitt forandret, han våkner med gråt å tristhet, holder det gående hele dagen og legger seg totalt utmattet av dagen.

innimellom skan vi se ett smil eller en liten latter, men det er for at storesøster klovnet seg eller noe.

ikke noe spesielle tidspunkt han er blid og fornøyd, han er mest opptatt av å være trist. eller surpromp som alle har begynt å kalle han.

(sinnataggen også)

 

 

[Expat]

Bruker dere bæresele til ham? Separasjonsangsten er på full rulle rundt denne alderen, kanskje han bare behøver å bo på kroppen din en stund... Samsover dere?

[elsker☆deg☆gutten☆min]

nei han vil ikke i bæresele, men han er jo så tung så det gjør ingenting.

vi har prøvd å samsovet litt i det siste, men da ligger han bare å kaver å tuller, sovner ikke før han blir lagt i sin egen seng.

 

nei tror jeg skal ringe hs.

[Sivalur]

Underskriver knærten71, og vil legge til en ting. Dere bør ikke kalle han surpomp så han hører det, eller andre negative ord. Den som blir kalt rakkerfant som liten, blir ofte en rakkerfant som stor. Den som blir kalt snill som liten, blir ofte snill som stor...så tenk litt over hva dere sier til han, og husk å bekrefte at dere er glad i han for den han er (det gjør dere helt sikkert da. )

[cammiss]

helt enig- Ta kontakt med helsestasjon og lege i dag!

og husk -gi han mye kos- ligg ved siden av han- prøv å tryk han- -sett på rolig god musikk- Det er def noe som ikke er rikitg!!

[elsker☆deg☆gutten☆min]

takk for flotte svar.

 

det er ikke vi som kaller han surpromp, men alle andre som kommer på besøk.

jeg skal kontakte lege og hs.....

[Mamma til to tette]

Fikk så vondt av gutten din men skjønner også at dere er oppgitte når dere ikke finner ut av hva det er . Sønnen min har også hatt perioder hvor han har vært veldig sutrete men da har det som regel vært grunner som hals/ørebetennelse (gikk noen dager før han fikk høy feber og betennelsen slo ut), tenner har plaget ham masse men da har han siklet masse og vist tegn til vondt i munnen samt lav apetitt. Har det skjedd noen store endringer i livet hans?

 

Men dere kjenner jo barnet deres best så hvis du uroer deg så noter ned alt du kommer på, datoer osv slik at du kan vise til lege. Forbered deg litt så ikke legen bare avfeier deg som hysterisk. Ja beklager men føler at leger av og til er sånn, ta med far slik at dere begge kan si at dette ikke er vanlig oppførsel.

 

Lykke til og ikke glem å gi så mye kos han vil og si med ord at dere er glad i ham og forstår at han ikke har en god dag.

[elsker☆deg☆gutten☆min]

hei igjen å tusen takk for svar alle sammen....

 

du som spurte om det har skjedd noen forandringer i livet hans i det siste, det eneste jeg kan komme på som en forandring er at far har tatt pappapermisjon å etter jeg begynte på jobb er alle rutinene jeg hadde opparbeidet var borte....

fikk såve så lenge han ville, sitte opp om kveldene (jeg la han fast kl 19.00 og vekket han kl 07.30) maten ble ikke til samme tidspunkt, såv aldri ute i vogna lengere, ikke noe babysvømming ikke en tur på lekeplassen.

 

men han kosa seg rått sammen pappaen sin, og han savnet ikke meg i det hele tatt...

 

kan ikke forstå att dette skal utløse sorg i den lille kroppen.

jeg tar mammaperm igjen fra neste uke av igjen, så det skal nok bli orden i huset....

 

men det er vel ikke en slik filleting han reagerer på?

vi skal til hs på mandag, ringte å snakket med henne idag.

di hadde også fysioterapeut på mandager, så da blir det nok ordnings håper jeg....

[du og jeg og vi to]

Hmm... det trenger jo ikke være en filleting at mamma gikk ut i jobb og at alle rutinene forsvant? Noen babyer er helt avhengige av rutiner, og kan reagere kraftig på at de forsvinner. Og når han er i den alderen trer jo separasjonsangsten inn for fullt.

 

Men jeg vet ikke, synes i alle fall en prat med fastlege/helsestasjon høres veldig lurt ut.

[mayaya]

Jeg tror du ga deg selv svaret der jeg. Å ta vekk rutiner fra en liten tass kan føles som at livet raser sammen... Savnet av mamma på toppen av dette, og poden blir ulykkelig.

 

Ville venta til uti uka når du har vært hjemme noen dager og se om det endret seg igjen

 

For øvrig har Expat et poeng også. Følelsen av kontaktmangel kan komme og gå for småtassene, ville prøvd å bære litt i en mei tai eller noe når dette passer, som feks til butikken el.l. Mei taien bærer vekta på en helt annen måte feks en baby bjørn, så han kan bæres lenge enda

 

Lykke til fremover!

[Expat]

Hei igjen!

Det er veldig vanlig at barna begynner med nattamming (om de ammer) eller ønsker å samsove eller bæres når mamma jobber. De enkelt og greit tar mamma tilbake.

[Gjest]

Ikke lett dette, men först og frems må jeg si at mange overreagerer i svarene sine her. 9/10 mnd alderen er barnets förste trassalder. Det ´skjer masse, bare tenk hva som skjer i motorikken. Seperasjonsangsten slår inn og barnet forstår at mor/far og han ikke er samme person, det er stort og skummelt og spennende. Alt på en gang!

 

Det er helt naturlig at barnet reagerer på alt dette nye som skjer i livet og nå har attpåtil pappa tatt over hovedomsorgen! Lite for oss, men stort for den lille! Sörg for at alle gode rutiner du skapte fortsetter nå også!

 

Jeg er helt sikker på at dette komme til å gå over! Og gutten deres er helt normal! (Husk, alle barn er ulike og ikke alle reagerer så sterkt som han så ikke sammenligne dere med andre!)

 

Til sist må jeg si at faren med å legge ut slike innlegg her er at en fjär blir til ti höns!

[Gjest]

Vår mellomste gutt er VELDIG avhengig av sine rutiner, har han alltid vært.

Om det går en dag der rutinene hans går i kluss så merker vi det godt dagen etter.

Nå har han jo blitt eldre og da har det jo blitt lettere.

Men husker når vi f.eks reiste på ferie med han når han var baby, der han kanskje ikke fikk ha de rutinene og alt det han var vant med så var han sutrete leeenge etter.

Eldste og yngste er ikke sånn.

 

[Gjest]

Du har jo selv svaret.

Alle rutiner og alt borte, i tillegg til at mamma er i full job igjen.

Min minste hadde gått fullstendig i filler dersom det var hennes hverdag som ble snudd helt opp ned!

[Leirha]

De blir jo gjerne litt skeptiske i denne perioden.

Har en på 10mndr selv som ellers alltid har vært den blideste, men nå sutrer han en del, men han er redd for at jeg skal gå, og ingen er gode nok utennom meg.

Han virker veldig redd for dette, og samsoving er blitt svært nødvendig.

Han har også falt endel i det siste, og er veldig redd for at det skal skje igjen, gråter av redsel hvis han kommer i en situasjon hvor han kanskje muligens kan komme til å skade seg.

 

Ta kontakt med lege og gjerne hs for mulig henvisning til barnepsykolog, det er verdt et forsøk.

Masse lykke til.

[Nattinatta]

ja det kan være noe med ritinene her, men sjekk med hs og lege også! Det gjør jo ingen skade det da..

Synes jo det er merkelig av fedre og ikke følge opp rutiner?. jeg gruer meg til det samme her...

Og når en ser at det sklir ut med far i huset, så prøv å si ifra på en ok måte om at han må følge opp mors arbeid.

er en gutteting det der tror jeg. Hvorfor i all verden kan de ikke forstå at faste rutiner ol. er viktig for et lite barn i en stor verden??

[Mamma til to tette]

Hmm tror egentlig du har svaret ja, jeg har to rutinebarn selv. Mange tror at det er meg som har "bestemt" rutinene for dem men jeg har bare fulgt med på deres naturlige rytme fra 2-3 mnder og så laget rutiner ut av det. I julen gikk rutinene litt ut av vinduet og endte med overtrøtte og sutrete barn som helt klart savnet sine faste rutiner. Min eldste har ikke vært mye borte fra meg, første gang han sov borte var vel 1 1/2 år og han reagerer alltid på adskillelse med å være fornærmet, sutrete og rett og slett sur når han kommer tilbake. Selv om jeg vet at han har hatt det kjempekoselig med bestemor og de har et kjempegodt forhold, men føler at han vil markere at han ikke liker at vi har vært borte fra hverandre. Kanskje noe slikt barnet ditt også gjør? Er ihvertfall vanlig i forhold til seperasjonsangsten din går igjennom.

 

Ikke meningen å overreagere men når man selv synes at barnet sitt er trist og ulykkelig uten grunn så bør man reagere.