Vil ha med min far på fødselen...

[Gjest]

Jeg ville det også da jeg fikk første for 9 år siden. Han hadde det så travelt at han komme inne på undersøkelsesrommet/badet, rakk aldri få fødestue. Nå skal jeg ha da en ny knert i september. Vet hvor skuffet og lei seg faren min var for 9 år siden. Kjæresten er ikke helt enig. Men jeg har faktisk veldig lyst at han skal være der. Dette er jo en stund frem i tid og det kan hende jeg får snakket han "rundt", men hva synes dere? Skal jeg overkjøre hans ønsker og ha fadern der fordi jeg føler for det eller skal jeg ta hensyn til ham?

[Lykke X 4]

Ta hensyn til mannen din! Det er i utgangspunktet dere to om dette. Vi har ingen med oss på fødsler, bare oss to og jordmor/barnepleier ol. selvfølgelig. Det er vår opplevelse som par, det er vårt barn som fødes. Det ser vi ingen grunn til å dele med andre. For oss oppleves det å måtte ha flere med oss på fødselen, som å ha familie/venner til stede når man har sex, så privat er en fødsel for oss.

[emmy99]

Jeg synes du skal ta hensyn til dine ønsker jeg..det er jo tross alt du som skal føde..

 

Lykke til..))

[3 prins på vei]

Helt enig med emmy99, det er tross alt du som er aktiv under fødsel, er det bedre for deg å ha pappaen din der syns jeg du skal gjøre det!!!

[Gjest]

Vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det er like naturlig for meg som det for andre er å ta med sin mor eller venninne. Men vi får se hva det blir til. Men dere kan tro at det er en som gleder seg til å bli bestefar igjen.

[isabelan]

jeg vil ha min mamma med den dagen jeg skal føde.

fordi hun har gått gjennom dette tre ganger selv, og er ikke den som hopper i taket først.Føler at med henne tilstedet så slipper jeg å uroe meg for samboer som blir fort nervøs og skvetten, og hun kan være der for oss begge uansett..

Når jeg fortalte hvorfor så sa han at det var helt greit.

Det føles trygt å vite at mammaen min skal være der sammen med oss.

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Min umiddelbare reaksjon er at jeg synes det er litt rart. Men det er helt sikkert fordi jeg ikke er så närme min egen far.... Derimot har jeg ett veldig godt forhold til mamma, men kunne likevel ikke ønske å ha henne der når jeg har mannen min å støtte med til. Jeg synes du skal forklare dette til mannen din så kanskje ha forstår, om det er viktig for deg at pappaen din kommer synes jeg du skal få lov til det. Det er jo som sagt over her at det er du som skal føde:)

[Fire småtroll]

Jeg synes faktisk du skal lytte til mannen din jeg, det er ikke bare din fødsel, det er deres som par.

 

Men om du vil gå mot mannens ønsker synes jeg du skal ta en skikkelig prat med mannen din, kan være mange rare og såre tanker der. Skjønner at han synes det er en merkelig situasjon å ha med seg svigerfaren sin på, når kona hans ligger der naken og skal føde barnet hans. Kan også være litt sjalusi inne i bildet, er han ikke mann nok for deg? Er han ikke god nok? Hvorfor må du ha med pappaen din når du har han osv. Ikke godt å vite hva mannen din tenker, men ta han på alvor og fortell han at pappaen din aldri kan ta hans plass, men at han har en plass i tillegg til han. Kanskje han vil forså hvis du prøver å forklare..

 

Men jeg må innrømme at jeg ikke forstår deg, jeg kunne ikke tenke meg å ha med meg noen annen enn mannen min.

Lykke til med valget ditt.

[soleia]

Synes Kristin1974 har gode poeng her. Fødselen er ei viktig hending også for han som skal bli pappa, og eg synes i allefall at du må snakke grundig med han utan å overkøyre han på dette.

 

 

[erotica80 *3boys1girl]

Jeg kan jo fortelle om min opplevelse..mange har jo syntes dette er rart..Jeg fikk mitt første barn uka før jeg ble 18 år..Barnefar var med ..min mor og far var også med,noe jeg satte veldig pris på.Barnefar var ikke så engasjert og da var det godt å ha mamma og pappa der,hadde slitt om de ikke var der..

Far til førstefødt er død,men har ny kjæreste,vi venter nr4 og mine foreldre har vært med på alle fødslene og vi ville ikke gjort det på annen måte.Det varierer fra gang til gang når de kommer til føden,vi ringer når vi føler de kan komme..Blir spennende denne gangen , siden det mest sansynlig blir min siste fødsel...og det er ventet jente nå etter tre gutter først..

 

Sambo sier også at det er kjekt med litt ekstra "støtte"

Og jeg for min del har fått et bedre forhold til min far..

 

De fleste tror vil at foreldrene våre står og kikker rett inn i "babyens utgang" Men det er jo ikke riktig,men når de tenker slik kan en jo forstå at de synes det er rart...

 

Lykke til..,

[Lillemus&mamma'n]

Du og samboeren må finne ut av dette sammen, veldig viktig at ingen blir "ovrekjørt" i denne sammenhengen, tror jeg.

Må bare si at jeg ville aldri i verden hatt med min far på fødsel! Jeg er så gammel at han hadde ikke lov til å være med da jeg ble født, og han har aldri skiftet en bleie i sitt liv. Han hadde sannsynligvis besvimt på føden, så det er vel best at han kommer på besøk etter at baby er godt og vel født.

 

Jeg har en mann som reiser mye, og ikke alltid like nøye planlagt, i jobben, men dersom det skulle være sånn at han var utilgjengelig når jeg går i fødsel, så ber jeg kusina mi bli med!

[Totentrollet ♥♥♥]

Det viktigste er vel at du er trygg under fødselen, så jeg tror det beste kanskje vil være å ta en lang og god samtale med samboeren din. Der dere prater godt igjennom fødselen og forventninger. Er også viktig at ikke samboeren din blir fullstendig overkjørt. Vet ihvertfall at min samboer hadde blitt knust hvis jeg hadde "overkjørt" han på føden.

 

Men som sagt, ta en god samtale om dette og finn den løsningen dere begge kan leve med. Det er mitt råd:-)

 

[Plutselig_gravid]

Hei. Jeg hadde min mor med på min første fødsel. Ikke planlagt, men det ble sånn likevel.

Min mor satt i bakgrunnen, mens min samboer satt ved siden av meg og var aktivt med hele veien. Min mor var veldig på at hun ikke skulle overkjøre samboer.

Hun satt bak i rommet og sa ikke et ord uten at hun ble bedt om det på en måte. :)

 

 

[PinkeyWinkey-FØDEKLAR<3]

Jeg synes du skal lytte til mannen din, det er veldig stort for han også... Og selv om det er du som føder og skal føle deg komfortabel på alle måter, så er mannen din en stor del av det, det er jo hans barn som blir født og synes han kan også "be" om litt... å ha med pappaen din, for meg høres vanvittig rart og spesielt ut, men det er min menig.

 

Min mor har bedt om å være med på fødselen til vesla, men jeg (selv om det hadde vært greit) sa nei, fordi så personlig som fødsel, kjønnsorganer osv skal kun jeg om min mann se og oppleve. Og jordmor da, men det er jo hennes arbeid.

[Mor til 3 søte små:)]

Synes igrunnen at her bør du ta hensyn til hva kjæresten din synes. Er jo deres barn som skal komme til verden og en svært privat hendelse igrunnen. Faren din hadde (mest sannsynlig) samme privilegium da har ble far til deg. Nå er det du og kjærsten din som skal bli foreldre.

 

La heller faren din være første til å beøke barnebarnet:)