freebird Skrevet 28. januar 2009 #1 Skrevet 28. januar 2009 Hva tenker dere når dere hører ordet "alenemor"? Jeg funderer litt på dette etter å ha hørt veldig forskjellige kvinner bruke benevnelsen. Ta feks to skilte, single kvinner med barn. Den ene har en eks som ikke er skikket til å ta seg av barna og som aldri har barna på samvær. Denne moren har et avlastningshjem for barna hver 3. helg, that's it. Den andre moren har en eks som har barna 50 %, eks'en stiller opp på alt av barnas fritidsaktiviteter, oppfølging av skole, halvparten av utgiftene osv. Vil du kategorisere begge kvinnene som "alenemor"? I mitt hode virker "alenemor" som en som nettopp er alene, en som må stå for hele (eller nesten hele) oppdragelsen, oppfølgingen og ansvaret.
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 29. januar 2009 #2 Skrevet 29. januar 2009 vanskelig å si.. jeg er 100% alene om de to eldste barna mine (bf 0 kontakt) men har en samboer å 3 felles barn med han. føler meg ikke som ei alenemor selv om jeg har det hele å fulle ansvaret for de (skole, møter, fritidsaktiviteter o.l) men man regnes vel ikke som aleneforeldre ved 50% hver, derfor 0 i støtte?! er det ikke det da? men da jeg var alene med fem barn(1 års tid) følte jeg virkelig at jeg var alene. (vi hadde ca 70-30% pga barna var så små.)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå