Psykiske problemer = skam?

[Anonym bruker]

Det mener min mor. Svigerinna mi er blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling, og mor er rasende fordi hele ansvaret for deres to barn nå ligger på broren min. Vet ikke helt hva jeg skal si. Syns faktisk at det er mer skammelig å sparke en som ligger nede, noe min mor gjorde da hun oppsøkte svigerinna mi og kjeftet på henne fordi hun krevde så mye av min bror. Det var samme kvelden hun ble innlagt på akuttpsykiatrisk. Min bror har ikke akkurat vært storartet han heller, han har sittet hos mor og klagd over at kona ikke hadde ryddet mens han var på jobb, at middagen ikke var klar osv. Han fikk seg en skikkelig støkk da hun ble innlagt, så jeg håper han har lært.

 

Svigerinna mi nekter å ta i mot besøk nå. Hun har ligget inne siden fredag, og ikke engang sett sine egne barn. Hun har slitt i lengre tid, men ikke vist det for noen.

 

Noen som har erfaring som pårørende til noen med psykisk problem? Hvordan har reaksjonene fra familien vært?

[Anonym bruker]

Vel, hvis din mor viser raseri, kan du fortelle henne at raseri ligger under en kategori psykiske, tja, lidelser. Eller rettere sagt at hun ikke kontrollerer sine følelser!

 

Absolutt de aller fleste vil en eller annen gang i livet ha psykiske problemer, enten det heter sorg,sammenbrudd,depresjon eller hva man velger å kalle det.

 

Din mor er en ignorerende bitch. Hadde jeg hatt henne til svigermor hadde jeg skjemtes av henne!

[Anonym bruker]

Jeg sliter med fødselsdepresjon pga angst og depresjon som jeg ikke tok tak i før jeg ble gravid og fikk barn.

 

Jeg kan bare si at det er utroolig viktig med støtte fra sine nærmeste når en er på bunn. Det gjør det vanskelig når omgivelsene ikke stiller opp og bare stiller krav. Skjønner godt at hun har havnet der hvis hun har en mann som forventer og forlanger..Det er fint at du har empati og kan være motvekten til de andre...

[Anonym bruker]

For å si det sånn: din svigerinne kommer ikke til å få det noe bedre med en sånn svigermor, det vet jeg for sikkert.

Og å plutselig få seg en psykisk knekk kan ramme de fleste, og er ikke noe man burde skjemmes over.

[Anonym bruker]

Det er slett ikke umulig at din svigerinne kommer til å ikke bare vurdere, men virkelig trenge en skilsmisse for å bli bra igjen.

 

Vurderte selv å skille meg fra min mann, da hans søster forårsaket mye av mine problemer når jeg hadde en tung, vedvarende og alvorlig fødselsdepresjon. Ikke fordi jeg ikke elsker mannen, men fordi jeg vurderte min egen psykiske helse som viktigere enn å skulle være nødt til å måtte omgåes mennesker som ikke verken er hyggelige eller bra for min helse...

[Anonym bruker]

Det er tydeligvis en stor skam å være psykisk syk..

Jeg møtte han jeg er sammen med nå mens jeg var innlagt på psykiatrisk avd (!!) Hadde permisjon når jeg møtte han! På det tidspunktet var jeg blitt veldig åpen om problemene mine (etter å ha skjult det i masse år!) Utrolig nok så ble han ikke skremt av det å var interesert i å bli bedre kjent med meg! Var lagt inn 4 ganger etter det det første året etter at vi ble sammen, men han holdt ut med meg:)

 

Men jeg tror alikevel han skammer seg, for uansett hvor åpen jeg er rundt det at jeg har vært syk så må familien hans på død å liv ikke få vite noe!! Hadde utallige unnskyldninger når jeg var innlagt, å hver gang jeg skulle til psykolog å familien av en eller annen grunn fant ut at jeg skulle noe så kom han på en annen unnskyldning!! Har vært mange ganger på sykehuset pga "smerter i nedre del av magen". Dette var fordi jeg tidligere har vært plaget med det!!

 

Fikk å høre at jeg var gal! Er jo tydeligvis det man er om man er lagt inn på psykiatrisk avd selvom ingen egentlig vet noe annet enn at man er psykisk syk! De tenker ikke over at det er mange grunner til at man kan bli det!

Heldigvis har familien min bestandig støttet meg, å gjør det enda om jeg kommer inn i en litt tung periode:)

[Anonym bruker]

hvis din mor kjefter på svigerinnen for at hun ikke er hjemme å tar seg av barna fordi hun er innlagt, da håper jeg personalet fikk det med seg, fordi de kan hjelpe din svigerinne medå takle det sjokket det må ha vært. Ja, det er en skam, særlig for den eldre garde. dessverre. men regner med at mannen skjønner tengningen å tar seg i nakken og hjelper svigerinnen din å bli frisk.

[Anonym bruker]

jeg er både pårørende, og har vært innlagt en del ganger selv.

frisk nå heldigvis.

mange ser på det som en skam pga lite informasjon mener jeg.

første gang på psykriatrien var jeg vell en15 år gammel. alle sa jeg hadde kommet på "galehuset" jeg hadde selv trodd en psykriatri var for de som var "gal"...

 

jeg opplevde at mange ble innlagt fordi de hadde for lite søvn. utbrent, eller tilogmed foreldre / partnere som var voldelig.

 

psykriatri brukes ofte til de som trenger en liten pause fra livet.

 

eller prøve ut nye medesiner under oppservering.

 

men når du sier hun kom på akkutplass, er det som oftes litt mer alvorlig. da blir de som regel lagt inn på dagen , når en vanlig innleggelse kan ta flere uker på grunn av venteliste.

 

barnepsykriatri og voksenpsykriatri er forskjellige men går ut på det samme. jeg har vært på begge. familien min støttet meg hele veien og var de som fikk meg "frisk"

 

 

bare noen ord skal till,

og kanskje ikke det en gang. og være der sier at du bryr deg. kanskje hun ikke vill snakke om det. men gi henne mulighet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv en diagnose som gjør at jeg har vært inne 3 ganger. Noen i familien har opplevd dette som "fremende" og nytt. Men de har aldri oppført seg sånn som mora di har gjort her! Jeg håper mora di forstår at hun kan bli årsaken til veldig dramatiske utfall når hun oppfører seg som en simpel egoistisk dritt kjerring! Synes veldig synd på svigerinna di som IKKE uten grunn måtte ta en time out. Hun er sikkert klar over at hun ikke ha vært den beste kona og mammaen i det siste, noe som fikk henne til å ta steget å søke hjelp. Å sparke noen som ligger nede er rett og slett helt grusomt.

 

Håper svigerinna di klarer å heve seg over mora di så dette ikke ender i barn uten mamma.....

 

Å du burde stå opp for henne å si til mora di at hun er ute på tynn is!

[Anonym bruker]

Jeg synes å ha psykisk problemer er tegn på svakhet, at man er dum som en and og ikke klarer å takle hverdagen. Men enkelte psykisk syke burde vært lagt inn, da snakker man tvangsinnlagt.

 

Psykisk syke burde heller ikke hatt lov til å fått eller ta vare på et barn. Man er jo helt ustabil og hvorfor tvinge barna til å være med pykisk syke.

 

Så dere med psykiske problemer er en skam ja

[Anonym bruker]

Det siste innlegget her bør være et tulle-innlegg! Det er ingen skam, som flere over sier, hvem som helst kan få seg en liten knekk!

 

Du anonym er tydeligvis helt perfekt og lever i din egen lille rosa boble..

Bare husk at bobla di kan også sprekke en gang...

[Anonym bruker]

Til NN 08:32

 

Hadde du bare visst hvor mange du nok forholder deg til daglig, som sliter med noe psykisk, så hadde du ikke sagt dette. De sier det bare ikke høyt, nettopp fordi de vet at mennesker som deg finnes......

 

Jeg har jobbet på legekontor, og vet dermed at mennesker du aldri i din villeste fantasi hadde trodd har slike problemer, har det likevel. Dette ser en utfra resepter de bestiller, vet du.

 

Og hadde du hatt litt kunnskap om temaet, så hadde du visst at de fleste som sliter med slikt, er fullt oppegående og klarer stort sett det andre klarer. En er ikke gal som du tenker, og dermed en fare for seg selv eller andre.

 

Snakk om å være dum som en and......*rister på hodet*