Huff...jenter altså!

[Trouble]

Min kjære datter på ni har i nesten ett år hengt sammen med nabojenta som er 2 år eldre og flyttet hit i begynnelsen av 2008 (dvs at de har hengt sammen siden hu flyttet hit). De gikk sammen til skolen omtrent hver dag og var veldig mye med hverandre etter skoletid og i helger... I over en uke nå har denne jenten nektet å prate med min datter...uten at hu har en eneste ide om hvorfor. Datteren min har prøvd å få en forklaring fra henne men det eneste hu jenta sier "Vil ikke snakke med deg". Som dere kanskje skjønner så er snuppa mi ganske fortvilet.... Har sammen med henne prøvd å komme med sannsynlige forklaringer på hvorfor dette er blitt sånn (at hu er 2 år yngre og venninnen kanskje blir mobbet fordi de har vært så mye med hverandre, kanskje hu ikke får lov av moren???, snuppa har vridd hodet for å finne ut om hu kanskje har sagt noe dumt uten hell... om det er fordi snuppa mi også har en annen god venninne...)

 

Har måtte forklare at dette somoftes er en "jenteting", å ikke ville fortelle hva som evt er galt...at hu ikke skal ta det til seg og bare la henne være i fred noen uker og se om det går over....

 

Men aller mest har jeg lyst til å spasere bort te denne venninnen selv og forlange å få vite hva som er så galt at hu ikke kan prate med snuppa, men vet jo egentlig at det er best at de får ordne opp selv og holde meg langt unna (så lenge det "bare" er på dette planet).

 

Synest dere jeg gjør rett i å holde meg unna? Hva tror dere er problemet her?? Huff... synest så synd på snuppa som går rundt som ett spørsmålstegn....

 

 

 

 

[Gjest nyttårsløftet]

Jenter er jenter verst. Husker i førsteklasse, da hadde jeg ei bestevenninne i klassen. Gledet meg hver dag til å gå leke med henne.Plutselig en dag ville hun ikke snakke med meg. Jeg husker jeg ble helt satt ut, skjønte ingen ting, og fikk aldri noen forklaring. Siden fikk vi aldri god kontakt igjen.

 

Aner fremdeles ikke hvor det gikk galt, for alt jeg vet sa jeg kanskje noe skikkelig dumt uten å skjønne det. Men jeg husker at vi var godvenner da vi skiltes, og tydeligvis uvenner da vi møttes:S

 

vi damer kan vel være noen store mysterier. Men jeg tror du gjør rett i å ligge lavt. Skulle du nærme deg, så gjør det forsiktig. Husker nemlig også at jeg stadig fikk kjeft av mora til en annen venninne i oppveksten. helt ukritisk til datteren sin. Og gjerne etter at vi hadde skværa opp... Det gjorde ikke ting bedre akkurat.

[Anne-B.]

Det hender dessverre at man dumper borti folk som ikke gidder å gi en forklaring på ting. Vil tippe at alderforskjell har noe å si her, kan hende den eldste jenta har hatt en liten periode med bråmodning og syns at datra di er barnslig etc.

 

Syns du skal holde deg unna så lenge hun ikke gjør stygge ting mot henne.

[Trouble]

Trodde jo og at alderen hadde noe å si...men snuppa mi sier at denne "venninnen" ikke er med noen på skolen, bortsett fra ei fra samme landet innimellom...og denne jenta er enda yngre en datteren min... så tror ikke lengre at alderen har noe å si...