vær så snill og les dette(langt)

[Anonym bruker]

Jeg er utslitt. jeg har to barn, et på snart 3 år og en på 3 mnd.

Jeg hadde et slitsomt svangerskap med minstemann med bekkenløsning, og dermed masse smerter og søvnløse netter. Så kom minsten til verden ,og ting ble ikke akkurat bedre av den grunn. I nesten 2 mnd slet jeg med ammingen, og når jeg omsider fikk det til ,så krever han å bli ammet med max 2,5 times mellomrom!! Også på natten.

Mannen min er gårdbruker og er derfor svært lite hjemme. Jeg tar meg av alt husarbeid,matlaging osv. Huset er alltid strøkent,rett og slett fordi jeg ikke klarer å slappe av hvis det er rotete rundt meg. Mange sier at jeg må lære meg å la ting ligge,men det har motsatt virkning hos meg.

Jeg og mannen min sliter ganske mye med forholdet nå. Mest fordi jeg er så sliten tror jeg. Men også fordi han ikke hjelper til når han først er inne/hjemme. Han klarer ikke en gang å rydde opp etter seg selv,selv om jeg tusen ganger har bedt han om å vær så snill å gjøre det. Føler meg lenket fast i huset med plikter og oppgaver opp etter ørene. Kan ikke huske sist jeg fikk sove i dyp søvn i 8 timer i strekk... Nå om natten så rekker jeg jo ikke å sovne før jeg må amme igjen.

Minsten nekter å drikke av flaske, noe som gjøre han enda mer avhengig av meg,og jeg får enda sterkere følelse av å bli "kvalt". Ikke stort jeg kan gjøre på egenhånd,ikke reise på treningsstudio en gang, uten å måtte komme hjem etter kort tid...

Eldstemann er heldigvis veldig snill, litt trassig er han jo,men ikke mer enn jeg kan takle.

 

Jeg føler jeg har nådd et punkt hvor jeg bare har lyst å sette meg ned å bare hyle hyle hyle og hyle ut min frustrasjon og rope om hjelp. Jeg gråter helt uten videre. Jeg har KORT lunte, og blir irritert over hvert minste knyst barna kommer med. Dette er ikke bra. Jeg har blitt til en tidsinnstilt bombe.

 

Forholdet til mine to søsken er dårlig. ikke spør hvorfor for det vil de ikke si. er vist noe jeg har gjort,men jeg kan ikke komme på hva... :S mest sannsynlig så har jeg ikke gjort noe, de er bare så sære. men det tærer på alikevel..

 

så er det mamma. hun er 50 år og har alzheimer, mild type enn så lenge. men er redd når jeg ser hvor fort det har utviklet seg bare det siste året..

 

Jeg trenger en dags pause, finne meg selv og finne kraften til å forsette. men hvordan? mannen er opptatt med gårdsdriften, familien rundt oss ofrer ikke en kalori på å spørre om vi trenger hjelp og barnepass.. jeg føler alt bare raser sammen her og motarbeider meg.

forholdet går til H snart fordi vi ikke får tilbragt tid sammen, verken hjemme eller ute. og jeg kollapser snart.. orker ikke stort mer nå..

hvor skal jeg hente kraften fra? vær så snill ,jeg trenger råd.

skulle kanskje ha snakket med HS ect. men har ikke guts.

 

PS! jeg elsker å være mamma, ikke misforstå. men akkurat nå er det mer negativt enn postitiv. jeg trenger bare hjelp til å komme meg over kneika.

 

Hilsen sliten ung mamma på 22

[Anonym bruker]

Hei

 

Du har lov til å være sliten. Det er helt normalt. Å ha barn er mer enn en heltidsjobb. Er det noen naboer du kan "bytte" barn med noen timer. Eller noen i barnehagen til din elste (hvis han går i bhg)? Det er forferdelig slitsomt å ikke ha muligheten til avlasning i nær familie. Vi bor også langt unna familie på begge kanter, så jeg føler meg også tidvis "kvalt" som du beskriver. Innimellom føler jeg meg helt glemt av omverdenen. Men jeg vet at den perioden med nattamming heldigvis tar slutt en dag, selv om det er tøft nå.

 

Ta det opp med hs neste gang du skal innom. Jeg fikk litt "spesial-oppfølging" da jeg var hjemme med nr 2 fordi jeg var så sliten. Hun kunne ikke hjelpe meg med barnepass osv, men det var i hvert fall godt å få snakket med en som forstod og som hadde taushetsplikt.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

uff vennen da...

 

Jeg vet hvordan du har det!! og jeg satte meg ned og hylte! hjalp litt... har egenltig ikke råd. ville bare si at det er normalt når man har så mye av ansvaret alene...og hatt så lite søvn og mye vondt!! For ikke snakke om ingen fritid...tid til å være deg selv..tappe et karbad, sette på rolig musikk og bare være litt alene!

 

Nei, kan desverre ikke hjelpe..men ønsker deg det beste!! hold ut..