Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #1 Skrevet 28. januar 2009 Jeg har to barn, 20 og 22 år fra tidligere ekteskap, min mann har en sønn på 23 fra før, og sammen har vi to barn på 2 og 5 år. Vi bor i et hus som har 4 soverom, vi bruker et selv, og et til hvert barn som bor hjemme, og det siste har vært kombinert hjemmekontor og gjesterom. Det var min 20 år gamle datter sitt rom før hun flyttet hjemmefra for å studere. Hun bor altså borte nå, men er ganske ofte hjemme, noe som forsåvidt er greit. Men i forrige uke hadde hun vært alene hele dagen, og da jeg kom hjem hadde hun kastet ut PC og alt kontorutstyret vårt, og satt inn møbler fra rundt i huset. Og hun erklærte at det var hennes rom nå, for hun var lei av å ligge på gjesterommet, og at jeg eller mannen min kom inn der for å være på PC med en gang hun går ut. "Jeg har faktisk et behov for privatliv" sa hun... Det er helt greit at hun er datteren min, og at hun alltid er velkommen i huset, men er dere ikke enige i at man ikke kan ta seg til rette på den måten? Selv om det er hos moren? Har også et par andre barn som trenger det rommet til å sove på når de er hjemme, så jeg syns det er grådig urettferdig om bare et av dem "har rett på rommet". Vi har kranglet om det i en uke nå, men kommer ingen vei... Noen råd om hva jeg kan gjøre?? Kan man bare nekte en datter å ha eget rom hjemme?
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #2 Skrevet 28. januar 2009 Jeg må helt ærlig si at om jeg hadde flyttet hjemmenfra for så å komme hjem innimellom. Så hadde jeg aldeles ikke forventet at mine foreldre skulle holde av et privat rom til meg når det er flere i familien som også trenger og som bruker!! Kaste ut er vel litt vel, men gi beskjed om at sånn er det og at hun bør kunne respektere å ta hensyn til at det faktisk finnes flere i familien som trenger dette rommet, at det ikke kan være hennes eget private!! Hadde nok flyttet ut igjen tingene som hun hadde inn og gitt beskjed om at slik må det være så er det opp til henne om hun vil godta det eller sove i sitt eget "hjem" hvor hun bor i det daglige!
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #3 Skrevet 28. januar 2009 Jenta er 20 og burde vokse opp, etter min mening. I den alderen der krever man ikke et eget rom hos mamma. Da jeg var 20 hadde jeg samboer og 2 barn.. Du har helt rett i at det er urettferdig ovenfor de andre. Hun er egoistisk og tenker bare på seg selv i den saken her
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #4 Skrevet 28. januar 2009 "Nekte" er vel litt sterkt, men hun bør jo også skjønne at når de er 5 barn og kun to av dem bor fast hjemme, så er det de to som må bli prioriert og de 3 andre må dele. Det går jo kanskje an å bli enige om å gjøre rommet til noe litt mindre "gjesteromaktig", samtidig som pcen skal stå der og de andre to barna også skal føle seg hjemme der. Jeg har ingen yngre søsken, men mamma og pappa gjorde om rommet mitt når jeg flyttet hjemmefra og det bryr meg ingenting. Selvfølgelig må de har rommet så det er mest mulig praktisk for de som bor der hele tiden, heller enn at det passer meg de gangene jeg er hjemme.
*toppris* Skrevet 28. januar 2009 #5 Skrevet 28. januar 2009 her kan du bare stå på ditt syns jeg... hu har jo faktisk flyttet ut.... når hun da er hjemme er det ikke hjem til sitt eget rom, men hjem til de hun vokste opp med, familien... er på besøk og hjemme, hvis du skjønner hva jeg mener... er selv 23, flyttet hjemmefra tidlig (16år) og noe slikt kunne jeg aldri gjort! du får bare prøve å forklare det til henne så godt som mulig, få henne til å forstå... men blir og er nok ikke lett... hun er 20, veslevoksen og skal ha rett i alt... ikke moden for alderen, men akkurat der hun skal være.. er nok litt trass virker det som... slikt gjør man bare ikke, av respekt for andre.. jeg hadde nok sagt det som det er, forklrt og sagt at tingene skal tilbake der de stod... men at vil hun henge opp noen bilder kan hun det... men at rommet må deles på siden hun ikke bor hjemme fast og si det at hun er så voksen nå at dette må hun kunne forstå osv... vet ikke om dette hjalp noe særlig, men stå på du har all rett til det.. og ja, jeg er ung, men håper da virkelig jeg er mer moden for alderen enn som så... så håper du tar innlegget/svaret mitt seriøst til tross for min "såkalte lille livserfaring" grunnet lav alder. men livserfaring har jeg nok av;)
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #6 Skrevet 28. januar 2009 Hehe, da jeg var 20 hadde jeg allerede bodd i egen leilighet i 2 år og kunne aldri i verden tenkt meg å bo hos foreldrene mine. Kaffebesøk hos dem to ganger i måneden holdt massevis for meg! Nei, hiv henne ut, hun er mer enn gammel nok til å klare seg selv! Når ungene er ferdig med vgs/førstegangstjeneste, så er de såpass store og voksne at de kan bo for seg selv. Det er ikke noe å krangle om engang. Ditt hus, dine regler! =)
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #7 Skrevet 28. januar 2009 Dette hadde jeg aldri godtatt! Hun burde være glad hun fikk seng og mat!
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #8 Skrevet 28. januar 2009 Kan skjønne følelsene til datteren din, men skjønner også problemet ditt når det gjelder antall barn og antall rom. Hun må jo gjerne være med å innrede gjesterommet, så lenge hun er innforstått med at rommet også blir brukt av andre når de er hjemme.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #9 Skrevet 28. januar 2009 O_O Uakseptabel oppførsel!! Jeg hadde ikke godtatt dette, HI!!
Northernlights Skrevet 28. januar 2009 #10 Skrevet 28. januar 2009 Datteren min er 20, og hun kommer faktisk på besøk i dag (gleder meg!!) '=o) Det der er så fjernt for meg, at jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, men jeg hadde virkelig blitt sjokkert hadde hun gjort noe sånt etter å ha flyttet ut (selv om dette ikke er barndomshjemmet hennes, så kan jeg tenke meg tanken). Man blir voksen, flytter ut, og da er den døra tilbake liksom stengt på en måte (med mindre det avtales på forhånd). Da er man gjest når man kommer tilbake på besøk, selv om man kan føle seg som hjemme når man er på besøk. Her sover datteren min da på rommet til søsteren sin når hun er på besøk, og koser seg som gjest der. De skravler til langt på natt, og har det kjempekoselig sammen. Hadde hun begynt å romstere og flyttet om på ting. og laget et eget rom, hadde jeg syntes det var helt på jordet..... HI, du har min fulle forståelse!
Himmel og hav Skrevet 28. januar 2009 #11 Skrevet 28. januar 2009 Gjør det klinkende klart for datteren din at selv om dette er hennes hjem, og at hun alltid vil være velkommen, så er det ditt og mannen din sitt hus. Det er dere som avgjør hva som skal være hvor, hvilke rom som benyttes til hva og hvordan ting skal være. Det er ikke hennes rom, men hennes barndomshjem, detvil alltid være en plass ffor henne der, men ikke et separat rom. Da får hun enten flytte hjem igjen på heltid, eller avfinne seg med at det blir som dere har sagt. Så får hun heller furte en stund. privatliv kan hun ha hjemme hos seg selv...
serin@ Skrevet 28. januar 2009 #12 Skrevet 28. januar 2009 For en bortskjemt datter du har... Kan vel ikke forvente at pikrommet står parat for henne hele livet heller??!! Jeg flyttet ut pga studier når jeg var 18, rommet ble til kontor da jeg var 20. Står sove sofa der som jeg brukte når jeg var hjemme i ferier. Tenkte ALDRI at det var "dårlig" gjort eller at jeg måtte ha mitt eget rom! Ikke krangl med henne, bare si at sånn er det!! Ferdig med diskusjonen! Dere som bestemmer, IKKE henne. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #13 Skrevet 28. januar 2009 Mine foreldre har så mange rom, at vi alle har hatt et når vi kommer hjemom. Men dette er ikke noe jeg har forventet noengang. Og om vi må ligge på det rommet som er min mors garderobe/gjesterom, så er det greit. Tror du må markere overfor henne at hun er flyttet, og da har en ikke eget rom hjemme lenger, men må dessverre ta til takke med gjesterommet. Dere har ikke flere rom å ta av, og da må hun tåle dette. På samme måte som de andre voksne barna må det. Hun er myndig og flyttet, så da kan hun ikke bestemme noe i deres hus lenger. Sånn er det å bli voksen.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #14 Skrevet 28. januar 2009 Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17, å første gang jeg kom på besøk så hadde mamma flyttet sammen med mannen sin. Det som var litt tungt var jo det at rommet mitt var borte å det var vel egentlig hele hjemmet mitt å.. Nå er jeg 20 å føler meg egentlig ganske hjemme hos mamma å mannen, men jeg har aldri forlangt mitt eget soverom!! Mine to småsøsken har hvert sitt rom, mamma og mann har ett også har de bygd ut så lillebror skal få et nytt rom med egen stue å det rommet han har nå blir kontor/gjesterom! Syns det blir godt jeg å få gjesterommet når jeg kommer på besøk:) Blir litt eget på en måte! Nå deler jeg rom med lillesøster når jeg kommer på besøk, men spør bestandig henne om hun vil ha pysjamasparty med meg å lille:) Det er for at hun på en måte skal få velge om hun vil ha oss der:) Å det er KJEMPE trangt, men så koselig! Syns datra di egentlig høres veldig storforlangende ut! Kunne aldri funnet på det samme selv, å jeg syns virkelig du skal stå på ditt!! Hun har flyttet ut å har sitt eget soverom et annet sted!
Miss Misantrop Skrevet 28. januar 2009 #15 Skrevet 28. januar 2009 Huff, syntes dere er litt harde mot denne dattern jeg. Det kan være godt å ha en trygg havn og er det da virkelig ikke et annet sted vi kan sette datautstyret den helgen hun kommer`? Hun er jo så verdifull og tenk om hun, gud forby, ikke skulle føle tilhørighet.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #16 Skrevet 28. januar 2009 Det er ikke eget soverom som er viktig for tilhørighet med foreld etter en har blitt voksen og faktisk flytta ut. Men jeg erj o faktisk enig i at det ikke er noe å krangle om, men gjerne en mykere tilnærming om hvorfor hun gjorde det. Få henne til å tenke litt på hvilke muligheter dere faktisk har. Spør hvordan dere best mulig egentlig skal gjøre det i forhold til de to andre voksne barna. Er hun 20 år så forstår hun vel at gjesterommet må gå på omgang, noen må av og til sove på sofaen og at de som er voksnebarn gjerne må dele en helg med de mindre barna. Hun sliter nok med tilhørighet og sjalusi, men å gi henne eget rom er nok ikke noe effektivt plaster på såret. En god samtale om hva som plager, hvordan situasjonen er og at hun nå alltid er velkommen, kan nok være like greit.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå