Noen som meg?

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 24 nå, og jeg synes det er helt PYTON å gå gravid. Har aldri følt meg så fæl i hele mitt liv. I tillegg er jeg i et forhold som nå etter fem år, skranter som bare det. Veldig bra timing...

 

Hadde time til abort, men jeg valgte å la være den gangen; tenkte at jeg kom til å venne meg til tanken. Det har jeg ikke gjort. Jeg gruer meg. Angrer på at jeg ikke tok abort. Jeg vil ikke ha barn nå. Vet ikke om jeg vil ha det i det hele tatt

 

Det var aldri planlagt å bli gravid. Gikk på p-piller, og slurvet ikke med dem på noen måte.

 

Burde vel egentlig være stolt, men jeg gjemmer bagen etter beste evne - og har nesten ikke fortalt det til noen. Til nære venninner har jeg sagt det, men at jeg ikke vil prate om det. Blir kvalm bare av tanken.

 

Jeg vet at 99.99 % av dere vil si at "dette kommer til å gå bra", "det kommer til å være det mest fantastiske du har opplevd", men jeg greier ikke å tro på det selvom jeg jo vil.

 

Jeg føler avsky for det som skjer inne i kroppen min nå, og grøsset og ble uvel da jeg var på ultralyd for noen uker siden. Er helt uengasjert.

 

Har flere gravide venninner, og på deres vegne greier jeg å engasjere meg og glede meg, men selv føler jeg at hele livet mitt er over på grunn av dette.

 

Er så sint på meg selv for at jeg ikke tok abort.

 

Noen som har hatt det sånn?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

trur nok det vil forandre seg når du får barnet.

 

Jeg ble planlagt gravid, men tenkte av og til at jeg skulle ønske jeg ikke ble det for BF ikke viste noe interesse for at jeg var gravid og ikke hensyn heller sånn sett.

Men nå er han min aller beste gull Å skjønner ikke jeg kunne tenke sånn engang