Hjertesukk fra mammaen til en "voksen" gutt

[♥Snulder]

Livet er ikke alltid så lett. Det har man som godt voksen mye erfaring om. Men når livet blir hardt og meget realistisk for våre barn - så er det jammen ikke lett å vite hvilket bein man skal stå på.

 

Historien er ikke helt ny for oss, men den tok en trist vending i går...

20 åringen vår skulle bli pappa i juni... JA! Vi syntes det var tidlig... vi syntes de kunne gjort seg ferdig med utdannelse, militærtjeneste, fått seg stødige jobber og stablet seg på trygt økonomisk grunnlag først. JA vi snakket mye med dem om de var sikre på dette og hvordan de skulle legge opp "planen" videre. Og JA vi hørte på dem,,, respekterte deres valg og så at de begge gledet seg voldsomt og var klare for dette.

 

I går var hun på UL etter at hun har hatt litt bekymringer... trodde noe var galt. Og de fant ett dødt foster som anslagsvis hadde vært dødt noen dager. Hun bor ca 20 mil unna.... han var på jobb...her.

Og hva gjør man så oppi alt dette. Jo... jeg dro til ham på jobb og finner en svært fortvilet ung mann... Jeg har ikke sett ham i følelseskaos siden han var i puberteten. Det eneste han ville var å dra fluksens disse 20 milene... i følelseskaos...på glatt føre ... i mørket... Så... da får jeg ham til å finne noen som kan hoppe inn de siste timene han har av vakta si... bytte vaktene han har de neste 2 dagene - med klar beskjed om å komme rett hjem etter dette.

 

Når han ankommer sitter jeg i bilen klar... har fått tak i min far som sjåfør til sønnens bil... og så drar vi disse 20 milene kl 22.00 på kvelden. Vi var ikke hjemme igjen før 02.30 i natt... men det føles godt å vite at det var riktig å få ham nedover.... både for hans del... og for hennes del.

 

Kl 13 i dag har de vært på sykehuset for å fjerne det døde fosteret.

Tøffe tider og realitetssjokk for ungdommen. Det er ille nok for en "erfaren" å gå igjennom en senabort - disse er så unge...så sarte. Jeg kan ikke noe for det... men hjertet blør. Sukk.

[Attpåklatten :-)™]

Det er bare så trist så trist kjære deg.......

 

Livets harde bakside er ikke noe vi unner ungene våre.....skjønner godt at det er tøft å være mamma akkurat nå Snulder..

 

 

Sender deg klemmer i bøtter og spann her og... Og som sagt, bruk oss om det er behov for det.

 

[Gjest]

Kjære Kjære snulder.

Hva skal jeg si? Dette er tøffe saker.Alt for tøft for et ungt par,men også for foreldrene deres.Man føler seg totalt naken.Vet ikke hva godt man skal gjøre for å hjelpe disse unge som møtte en brutal verdag så plutselig.Man føler seg maktesløs der man står..

Jeg kan bare ane hva di to går gjennom nå.Jeg har mest lyst å holde om dere og bare ta bort alt det vonde.Dette er tøft.

Men at dere ordna opp og fikk han avgårde,det var rett.Han trenger henne,hun han.Å mitt beste tips er,snakk om det.La alle tanker luftes,alle planer komme frem.Det gjør godt å prate om den lille som aldri fikk komme ned til dere.

At di er unge i tillegg,det kan så være.Di unge er sterkere enn man tror.Men som foreldre så vil man skjerme,alltid.

Jeg har tårer i øya her jeg sitter.Dette vet jeg er vondt å komme gjennom.Men jeg er glad di to fikk være sammen nå.

 

Jeg sender dere alle sammen gode klemmer og tanker.

Å håper at alt vil ordne seg etter hvert.At dagene vil bli lettere.

Snuldermor,dette var veldig leit.

Goklæmma fra

[Superlis]

Huff så trist, det er sånne ting man så gjerne ville skånet barna våre for. Kjenner jeg får vondt i magen, begynner og få store barn selv, og en er så sårbare for ungene sine hele livet, så jeg kan godt sette meg inn i hva dere nå går gjennom:( Han er nå i allefall utrolig heldig gutten din som har dere som foreldre!! Var nok utrolig godt for han og henne og få være sammen oppi alt dette!

Klem

[mamma søker barn-har fått 2]

Nei og nei..... nå kjenner jeg at jeg blir litt målløs her, det er jo så tragisk.

For det første så ønsker man jo ikke at barna skal blir "voksne" så fort.

Først blir man vel brått voksen når man skal bli pappa i en alder av 20, men fy så brått voksen man blir når noe sånt skjer:-(

 

Hva skal man si.....oppleve dette før livet liksom har startet på ordentlig.

Det er en tøff bør de skal bære. Og jeg forstår godt at mammahjertet blør. Det skjer noe med en når man har fått barn. Man vil jo ikke at barna skal ha det vondt på noe vis, hadde man kunnet ville man jo tatt all smerte og sykdom selv...... Men nå er det jo en gang sånn, at barna må gå gjennom livet selv, alt vi kan gjøre er jo å være der. Og det vet jeg jo at du er.....

At det blir tøffe dager og uker er det ingen tvil om, men så var det det om at livet går videre.... enten man vil eller ei.

Det var godt du ikke sendte han alene på glatt føre i mørket.... Og godt at han har dere, det kommer til å bli bra.....med tiden...

Klemmer i bøtter og spann, dere komme helskinnet gjennom dette og.....

[♥Snulder]

Takk kjære dere for medfølelse og klemmer. Det varmer!!! Jeg vet at det er flere her inne som har opplevd langt verre både for sin egen del.... og sammen med sine barn! Har sånn empati for akkurat det! Og ja!!! Ungene våre vil vi helst skåne for alt som er vondt!

 

Jeg har snakket med de unge i dag... fosteret var for stort til vanlig utskrapning.. så hun ble sendt hjem med pillekur og skal tilbake på sykehuset igjen i morgen! Huff... kunne ønsket at alt hadde blitt ordnet umiddlebart!

 

Klarer de dette sammen så tror jeg at de vil ha lært hverandre å kjenne på en helt annen måte. Kanskje det er styrkende i det lange løp!

[Gjest]

Sender dere mine varmeste tanker og mange klemmer, dette var veldig trist å lese.

Det de går gjenom nå er ikke greit er en 20 eller 40,vondt er det når det ender slik. Håper at neste gang går det godt når de er klare for det de to.

Uansett sender deg en stor klem,

Klem fra

[Karomamma]

Dette er så ufattelig kjipt for dem! Stakkars stakkars dem! Spesielt at det ikke blir "overstått" med en gang... Uff, jeg har ikke noe mer å si enn det jeg sa i telefonen i dag

 

Tenker på dere og sender deg mange gode klemmer, du flinke sterke Snuldermamma!

[Gjest]

Klemmer på i dag å jeg.

Skulle tro di kunne tenke med huet og hjulpet di der og da.Å bli sendt hjem igjen,nei....

Dette vil bli tøffe dager,helt klart.Å di vil nok få litt å jobbe med.

Her endte alt godt.Men det var både splittelse og mere til.Klarer di dette sammen,så er forholdet mye sterkere etterpå,det tror jeg.

Jeg har tenkt sånn på dere i natt.Vet hvor tøft det er alt.

 

Klem

[Reveenka]

Dette var trist å høre - selvom man synes det kunne vært annerledes i utgangspunktet, at det var tidlig og alt det der - så står dere jo igjen med et par som var sikre på at det var dette de ville, og at de var klare for utfordringene og ansvaret. Klart det er tungt når slikt som dette skjer!

 

Så godt at dere fikk ham trygt avgårde til kjæresten, så de kunne være samme om de tøffe takene som venter de nærmeste dagene, jeg håper at alt går bra i det de skal gjennom nå.

 

Sender avgårde klemmer!

 

 

[♥Snulder]

Oppdatering herifra...

Her har det vært våkenatt for mor.... og dramatikk for det unge paret...

De ble sendt hjem i går med såkalte modingspiller... de skulle tas kl 22 i går kveld... så skulle hun slappe av og sove før hun skulle i narkose i dag....

Men det hun tydeligvis fikk var piller som satte i gang sammentrekninger og utstøtning av fosteret. Uten info om dette... og uten smertestillende. Kjære vene... gutten min har ringt meg et utall ganger i natt for råd og støtte. Ba ham ringe legevakten.... der fikk han beskjed om å gi jenta en paracet.... Alle som noen gang har opplevd veer vet at det er som å skvette vann på gåsa.

 

Hun støtte ut en mengde blod og gørr. Hadde time til utskrapning i dag... men dette ble ikke utført... hjem igjen med ny pillekur.

 

Og her kommer mors innblanding igjen.... de unge sitter nå i bilen hit! Vi får simpelhen snakke skikkelig med dem før vi kontakter legestanden her oppe. Pillene nekter jenta å ta... og det er jammen forståelig etter nattens terror for henne!

[Attpåklatten :-)™]

Etter samtalen vår tidligere i dag så kjente jeg at jeg ble sint. Sint på sykehuset som driter seg ut gang på gang. Sint på at de lar disse unge bli overlatt til seg selv med dette brutale som har hendt.

 

Det er jammen godt dere er akkurat dere og at dere stiller opp!!!

 

Jeg blir helt matt av å høre dette vonde som skjer og kan bare forestille meg hvordan det er for dere....

 

Tvi tvi kjære deg...

[Karomamma]

Er det mulig? Herregud, så grusomt!! Veldig bra at du tar affære, Snulder. Huff, ikke nok med at de unge skal takle det å miste, men alt dette andre i tillegg blir jo bare for mye. Det er bra de har deg akkurat nå, både mamma og fagperson

 

Klem til alle i Snulderfamilien!

[Gjest]

Stakkars unger altså.Dette er vondt å lese.Det minner meg om det triste her.

Ikke nok med at di går gjennom et mareritt,men så skal di oppå dette få enda mere grusomheter.Jeg vil bare gråte jeg.Dette skulle ikke skje i 2009.

 

Godt du er der snulder.Det blir tøffe dager,men det er godt å ha noen som hjelper di gjennom dette å.Håper di nå får den hjelpa di skulle hatt med en gang.

 

Klemmer til dere alle

[Gjest]

Kjære vene dette var bare helt forferdelig å lese,hvordan kan det være mulig å ta så lite hensyn til de unge.Forbanna dritt sykehus.

Så godt du er ei sterk dame som er verdens beste mamma/svigermamma nå.

Mine tanker går til dere og håper at ting snart er over så de kan starte en ny prosess..Fy søren nå er jeg sint på deres vegner altså.

 

 

Klemmer i massevis

[Attpåklatten :-)™]

Pasientombudet her i fylket er en nydelig og varm kvinne. Om dere orker etterhvert så anbefaler jeg en tur til henne. Godt å få det ut og viktig å gi tilbakemelding på behandling, eller mangel på sådan! Ikke første gang de driter seg ut her....

 

Gode tanker til dere alle....

[Gjest]

Kjære Snulder. Det er det verste jeg har hørt !

Stakkars stakkars sønnen og svigerdatter din. For et sykehus!!

Hvordan kan de utsette unge mennesker for noe sånt, høres rimelig uproffesjonelt ut ..

 

Sender mange klemmer til dere

[Reveenka]

Håper de unge har kommet seg gjennom den første stria nå - men at det går an at sykehuset ikke beholder dem der, mens det hele står på eller i det minste er litt på tilbudssiden i denne situasjonen, det er virkelig så dårlig at jeg blir helt målløs. Jeg ville(hvis jeg hadde orket, da...) tatt kontakt med avdelingssjef/overlege og krevd en samtale -da er hvertfall muligheten tilstede for at de kanskje ser at dette har vært for dårlig og endrer på rutinene sine..

 

Må innrømme at de formelle klagene har jeg mistet troen på, er ikke sikker på om kritikken kommer til rett adressat - men selvfølgelig bør man sende inn det også.

 

Håper hvertfall det går så greit det kan gå med dere alle sammen nå.

 

[♥Snulder]

Jeg må innrømme at jeg anser min svigerdatter for å være litt mer naiv enn flere av oss - mulig det har litt med liten livserfaring og alder å gjøre:=)

Men hun har faktisk selv sagt at hun skal snakke med legen om dette når hun skal inn til sjekk om en 10 dagers tid. Eller som hun selv sa: " Jeg må si ifra... for jeg vil ikke at andre skal oppleve dette."

[Attpåklatten :-)™]

Det er godt å høre at hun vil gjøre det. For det helt sant som hun sier, det føles bare riktig å si ifra om man kan hindre andre å oppleve det samme!!!

[Gjest]

Det håper jeg virkelig hun gjør ja.For som hun sier,ingen andre burde bli behandla slik.Eller rettere,ikke få den behandlinga di har krav på.

Håper dagene blir enklere etter hvert for di begge.Og dere rundt.

[Babyonboard ;-)]

Uff så trist :-(

Sender mange varme tanker til de unge og dere!

 

Kjenner jeg blir så sint på sykehuset og de som jobber der!! Når skal mennesker bli behandlet som mennesker? Dessverre så er det ofte de unge som blir behandlet dårligst i slike tilfeller!! Akkurat som om det er lettere å gjennomgå slike ting fordi de er unge?? Argh...

 

 

*klemmer*

[♥Snulder]

Slikt er ikke enkelt for en som har mye livserfaring heller:=( En sår opplevelse hvor man bør bli ivaretatt med empati! Enkelt ganger er jeg skamfull over å være en del av helsevesenet....

[Karomamma]

Neimen ikke lett altså! Jeg har heldigvis vært forskånet fra de verste opplevelsene, men kan lett sette meg inn i hvor grusomt det å være! Man er jo ekstra sårbar i en slik situasjon også!! Bra det har ordnet seg, hvis det går an å si det på den måten