Dine beste tips for barseltiden (legges ut på 3.tri:)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kom dere ut på trilletur helt fra starten av, selv om d kan føles som et stort og uoverkommelig prosjekt de første par gangene- husker selv hvor befriende d kjentes å komme seg ut litt, og glemme ammestress og andre barselbekymringer, og få litt frisk luft i lungene:)

[Nattinatta]

* Noen ganger får en rett og slett ikke til og amme. Det kan være så mye, o noen har rett og slett ikke melk. Husk at det ikke er noe nederlag hvis du ikke får til å amme. Da gir du mme, og koser deg med barnet ditt! Du får like mye kontakt og kos med barnet selv om h*n får flaske! Ikke hør på alt ammestyret rundt deg, selv ikek på sykehuset. De får bare ikke lov å si noe annet. Mme er like næringsrikt og bra!

Kommer ikke melken igang, så gi flake innimellom, selv om du vil fortsette og prøve å amme.

 

* Si nei til besøk hvis du ikke er klar for det eller orker. Jeg synes desverre det bare var pes med besøk på sykehuset, emn tross alt bedre å ha det der. da blir de ikke så elnge og du trenger bare ligge/sitte uten å diske opp med så mye!

Da vi kom hjem hadde vi veldig lite besøk de første ukene. Og det passet oss utmerket! Ikke bry deg om noen blir litt snurt, dette er deres tid!

 

* Glem rutiner.

Du kan ikek sjemme bort en så liten baby, så gjør det som passer dere best.

 

* Kolikk: Håper indelig dere slipper dette. Men skulle det komme så invister i et bæretøy så for som mulig. Det sparer ryggen deres mye, og den lille sovner som regel nede i tøystykket sitt! Det finnes veldig mye fint bæretøy, tenker ikke da på babybjørn når de er så små, men en slynge/bærelomme. Husk å kjøpe en som er enkel og justerbar, slik at også far kan gå med den!! Her synes pappan den var genial!!!!!!

 

 

[LilleBjella]

Hehehe...her var det jammen mange motstridende råd:) Tydelig at hvordan barselstiden oppfattes er veldig avhengig av hva slags barn man får, og hva slags mor man er.

 

Noen brukte bare klær i femti, mens andre brukte det ikke i det hele tatt. Noen anbefaler å gi litt flaske i begynnelsen, andre fraråder det.

 

Og de ammesingletene som blir priset opp i sky her, funker IKKE hvis du har store pupper:) Jeg bruker normalt str. small til medium, og ammesingletene i large deler faktisk puppene mine på midten. Så her var det et stort bomkjøp. Gikk jo ikke an å prøve dem heller.

[En snupp - og en knert i magen]

- Ikke planlegg for mye. Ta dagene som de kommer og la babyen styre døgnet.

- Det er normalt at babyen er masse våken på kvelden og tar natten mellom 23 og 03... (Sjekk tv-programmet på tv3, de pleier å ha sending hele natten...)

- Ikke regn med å få gjort husarbeid, laget mat eller noe som helst annet enn å kose, amme og sove de første par månedene Innrett deg etter dette, og ta alt annet som en bonus.

- Si nei til besøk hvis dere ikke orker, UTEN dårlig samvittighet.

- Ta imot hjelp når noen byr seg.

- Vær forberedt på at amming tar vanvittig mye tid, se på det som en kosestund - og går det ikke helt etter forventningene søk hjelp (ammehjelpen, helsestasjonen - evt. barselavd. de to første ukene) heller før enn senere.

- Nyt tiden selv om dere sover lite og er usikre. Plutselig blir de 3-4 mnd. og vil ikke kose lenger. Alle aldre har sin sjarm, selv om det er slitsomt.

 

- Og det er ikke bare slitsomt, det er masse kos!! Gled dere og nyt det. Jeg savner store deler av barseltiden - selv om det er superstas med en liten en på 6 mnd. også

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Dette ble jo en pen samling m tips, da skal jeg klippe og lime litt, og legge d ut på 3.tri, hvis ingen har no mer å tilføye..?

[AO3]

Jeg har "normale" pupper og de passer helt fint over puppene - men derimot ble de altfor store over magen da magen lykkeligvis gikk ned i størrelse etter et par-tre uker. Skikkelig telt, så feitere ut enn jeg var. De ble derfor lite brukt utover de første ukene + jeg brukte de endel i svangerskapet, også.

 

Jeg vil anbefale å kjøpe amme-BH på H&M (to stk i pakke, en hvit og en svart til 200kr). De er litt stive i sømmene, så de er ikke supre til lengre tids bruk, men det er jo vanskelig å vite hvilken størrelse man kommer til å ende opp med. De er perfekte til bruk i begynnelsen, når man bare tippet BH-størrelse før fødsel, og til man kjøper seg noen dyrere amme-BHer etter fødsel (dvs når man har kommet seg såpass etter fødselen at man kommer seg til butikken).

[AO3]

Oooops, jeg svarte på et innlegg ang ammesinglettene fra H&M, men det kom ikke inn der jeg trodde...

[Nattinatta]

jeg må tillegge en ting...

Ikke for å være negativ, men være forberedt på at tiden rett etter fødsel ikke trenger å bli så rosenrød som mange skisserer. Alle forteller hvor fantastisk det er og bli mamma og det er så fantastisk å holde den lille og den deilige mrosfølelsen.

Men den kan faktisk utebli, ja opptil et par tre uker etter fødsel.

Jeg lå på sykehuset, og synes jo han var nydelig, men jeg følte på en måte a han ikke var min og at jeg manglet følelsen som mor. Og alle som kom sa hvor fantstisk det måtte vær ol...

Den første tiden er vet VELDIG mye hormoner i kroppen din, og du kan gråte for det meste. Dette kalles barseltårer, og er HELT normalt! dette gjør at en ikke kjenner slik lykkesrus nødvendigvis med en gang. Snakk med pappaen om dette, for det er noe han må vite slik at han ikke stiller opp og blir sur på deg i stedet Dette er en viktig periode hvor far må trå til, for du er ennå ikke helt deg selv og med mange dumme hormoner som gjør deg litt utilregnelig.. hehe...

Men du må bare vite at dette går over! Og morsfølelsen kommer garantert etterhvert! bare la det ta litt til.

Synes dette er litt viktig for jeg synes ikke det blir tatt opp som viktig før fødselen.

Dette kjedde med meg, og jeg var helt uforberedt. Synes det var veldig vanskelig.

Men lykkerusen kommmer!

(Og det trenger jo selvfølgelig ikek bli som beskrevet over da vel og merke, jeg vet at det kan forkomme...)

[Ragnhild26]

Mitt tips er amme så mye du klarer. Ofte! Jeg mistet melken i noen dager da jeg plutselig fikk tilbake menstruasjonen( 2 mnd. etter fødsel), og visste ikke at den vill komme tilbake. Hvis det blir mindre melk, eller du sliter med amming: ikke gi opp! Be om hjelp, og for all del ikke slutt å amme eller pumpe, for da forsvinner melka helt og du får ikke ammet barnet ditt. Veldig trist synes jeg.. Men har akseptert det nå, og hun koser seg med flaske og morsmelkerstatning..

[Simbasa]

* Har kommunen din ammekurs under svangerskap. Delta. Gjorde meg tryggere og i stand til å takle at jeg fikk tusen forskjellige tips på barselavdelinga.

* Ikke vær redd om du sovner når du ammer. Er visst helt naturlig og de fleste gjør det, men jeg hadde aldri hørt om det.

* Samsoving er anbefalt hvis du ikke røyker, så ikke stress med å få babyen i egen seng de første dagene. Vi gjorde det med resultat i at babyen sovnet i armene mine og våknet når vi la han i vogna. Da vi turde satse på samsoving, fikk både vi og babyen sove.

* La mannen din ta seg av husarbeidet de første ukene. Du har nok med amming.

* Ikke tro at du har for lite melk fordi babyen vil ha melk hele tiden. Det er normalt i startfasen og bedrer seg etter noen måneder. Sjekk heller vektoppgang. Legger babyen på seg, er det vanligvis nok mat så sant ikke fagfolk sier noe annet.

[monabea]

Jeg signerer denne vedrørende bæresjal. Når ingenting annet funker, er bæresjalet _alltid_ et sikkerstikk. Dette er særlgi aktuelt når den lille er overtrøtt,noe som har vist seg å være den mest krevende tilstanden til babyen. Og det skjer stadig vekk, uansett hvor observant man er og gode rutiner man prøver å ha!!

[Gjest yrild]

hei :-)

 

Bare en ting til... Hvis det er det første barnet til mannen din også; gi ham en bok om fødsel og barseltid (tror det er en spesielt for fedre å oppdrive), så han fårstår at det er store variasjoner..at det er vanlig med ammeproblemer etc ...at ikke alle babyer er slik som den ene babyen til kameraten...

 

Jeg signerer også på at det ikke er bare sus og dus i begynnelsen! Etter en 4 dagers fødsel og 10 dager uten søvn er det lett å begynne å småkjekle med kjæresten... og når lillemann har skreket i ett i 3 timer og dere ikke forstår hvorfor er det lett å sette seg ned å bare gråte... men man finner ut av ting :-) Etter noen uker har man skjønt en del og etter noen måneder enda mer (vil jeg tro... har bare 6 1/2 ukes erfaring...)

 

Klem

[2 fine små]

Aksepter sjokket, for mange er det et sjokk å få barn. Man har ingen anelse som hva som settes i gang følelsesmessig, rent praktisk, rundt eget forhold, økonomisk og hormonelt.

 

Jeg har akseptert det salige kaoset denne gang, og har ingen verden tanker eller forventninger om at noe som helst skal være perfekt, dette har gjort at jeg koser meg ufattelig mange ganger mer med nr. to.

 

Som når du sitter i ubehagelige stillinger for å amme, svetten pipler, gulpen står, melkespruten står, du har ikke spist på en stund, sovet på en stund, du har nettopp vært uenig med partner om noe og så MÅ babyen ha mat, trøst, stell, kos og rene klær, akkurat når du egentlig kunne tenke deg å slapp av litt.

 

Akkurat der og da, i det øyeblikket, tenk at du også, nå som en av alle mammaer i hele verden gjør verdens viktigste jobb, tar vare på barnet ditt, det er minst 7 utfordringer på en gang å forholde seg til og sånn er det bare.

 

En annen ting er at man ofte som mamma opplever at kroppen har blitt brukt til noe veldig viktig og hensiktsmessig, puppene er brått mat og magen ser ut som en pannekake som er midt i lufta og skal lande på pannen snart, og at dette føles annerledes enn før og at det er noe man må akseptere og kanskje snakke litt forsiktig med partner om. Både at man selv føler seg litt annerledes og ikke minst at det kanskje er annerledes for han/henne også, dersom kropp er av betydning i utgangspunktet, og i en eller annen for er det jo det for de fleste.

 

Det går mye på å finne gleden i det nye livet, med alle ufattelige endringer, og kanskje til slutt er det verdt å nevne at du får ikke en nusselig baby som du kan leke med noen timer pr dag, innimellom alt annet du skal gjøre, du får et menneske som de første årene vil trenge deg 24/7, og så er det en ca 18 år etter det hvor barnet vil trenge deg til det selv er voksen.

 

At man forstår det, at man faktisk ikke skal oppdra og gi kjærlighet til et barn (bare) men til en kommende voksen.

 

For eksempel så kan fedre tenke litt på at det beste de kan gjøre for datteren sin er å behandle mamma pent, og at det beste en mamma kan gjøre for sønnen sin, er å behandle pappa pent, i tillegg til at man selvsagt skal ta vare på barnet sitt som et barn.

 

Det er mange mange ting.

 

Og.....helt til slutt, ikke sløs vekk den nydelige tiden med for mange bekymringer, dårlig samvittighet og stress, etter et år vil du se at det var mye sløst energi, normal god nok omsorg er det aller beste for barnet, ikke minst en mamma som tar vare på seg selv, ikke bare alle rundt.

 

La pappa være på banen, og ikke kritiser han, ikke en eneste gang, la han finne sin stil og spør han gjerne om råd, det er gjerne første gang for begge, hvem har sagt at mor har hele vettet?

 

Klem fra er herdet tobarnsmamma som nyter det salige kaos med to enestående barn på 5,5 mnd og 5 år.

 

Nå skal begge legges så må løpe, egotiden på nettet gikk ut for to min siden, hehe....

 

Og lykke til, barn er helt fantastisk og en berikelse og et privilegium.

[Lacey*har fått erta]

Siste og den viktigste tingen!

Sett pris på hver eneste minutt dere har med babyen og kos dere. Klem og kos på han/henne en ekstra gang hver dag og tenkt på hvor glad du er for at du har fått et slik fantastisk vidunder!

Man vet aldri aldri når det kan være borte....

(dagens fra meg)

[AO3]

*tårer i øynene* Du har så rett, så rett! Det er så lett å ta slike ting for gitt...

 

Hvordan går det med dere, Lacey?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, du har helt rett, Lacey:) Har måttet gi snuppa mang en ekstra klem etter at jeg leste innlegget ditt, m tårer i øynene har jeg skvist henne tett inntil meg, stakkars lille.. Også må jeg bare fortelle deg at jeg tenker så mye på dere, får d liksom ikke helt ut av hodet. Mine varmeste tanker til dere begge to..!!

[2 fine små]

Støtter meg på Lacey, uten helt å kjenne forhistorien (men kan ane...) og oppfordrer alle til å leve hver dag som om den var den siste, det har jeg gjort siden jeg var midt i 20årene, da en skjellsettende opplevelse lærte meg at det er bare å kose seg og verdsette hvert eneste kvarter av livet, fordi man vet hva man har, men ikke alltid hva man har å miste.

 

Vise ord det Lacey.

 

Hver eneste dag er en fest hos oss, med utfordringer og fantastiske ting!

[Han79]

Lese om barselstiden og amming. Feks "mamma for første gang" av G. Nylander. Pøv å se forbi fødselen, vet det er vanskelig (greide det ikke selv), men du kan bare glemme å lese etter fødselen. Det er vanskelig å forberede deg til fødselen, den blir sjelden som man tror uansett. Men du/dere kan definitivt forberede dere til tiden etterpå. Vær forberedt på at alt mest sannsynlig ikke er rosenrødt, men det går over!

Lykke til!

...og ikke minst: få fedrene til å lese seg opp på barselstiden også!

H