Jeg er såå lei.

[Anonym bruker]

Jeg er så lei, og frustrert!!! Jeg og samboeren min sliter med og bli gravide, har prøvd nå i et år og det skjer ikke, har og hatt en sa. Og nå er jeg lei og frustert over alt. Skjønner ikke hvorfor det ikke skjer oss. Livet er så urettferdig!

 

Jeg vet om nå 4stk som har blitt gravid på ppiller, eller annen prev, og 2 av de skal ta abort av div grunner! Det er så urettferdig! Huff.. Jeg klarer ikke la vær og tenke at det kanskje ikke er meningen at jeg og samboeren skal ha barn, siden vi mest sannsynlig ikke får det til på egenhånd.. :s Det er så urettferidg at vi som prøver hardt klarer det ikke, vi vil virkelig og, så kommer det ei som ikke engang vet hvem faren til ungen er, (ons) og derfor velger og ta abort, og ei annen en på prev som velger og ta abort.

 

Jeg skjønner jo at barn ikke er for alle, og noen ganger er abort bra, men allikavel så virker det så urettferdig!

 

Jeg er så lei av temping, hormoner og el tester. Jeg vil ikke stresse med det, men det er ikke lett.

det var hvertfall en utblåsning fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke alle som sier dem blir gravide på prevensjon er helt ærlige, noen lyver litt og..

 

Bare ikke gi opp hvertfall.

[Anonym bruker]

det er bel bare sånn at noen bruker lengre tid enn andre, og noen klarer det ikke, iallefall ikke uten hjelp...

bare ikke gå i den fellen en bekjennt av meg gjorde...

hun er meget gudfryktig for å bruke et gammeldags uttrykk...

hun fikk det for seg etter 10 år uten å ha brukt prevention, at hun absolutt ikke kunne få barn og at det vr en meget besstemmt grunn til det; emlig at gud mente hun ikke ville være skikket som mor..... herregud hvor grusom religion kan være

 

det hører med til historien at hun omsiden traff en ny fyr, en hun hadde det veldig bra med... siden hun ikke "kunne få" barn brukte de aldri preveton og innen 2 mnd var gått var hun gravid gitt.... vel har gått bra med dem og hun ble faktisk gravid omigjen bare et år eller så etter hun fikk sønnen sin, men da gikk det galt...

 

tror i allefall hun ikke lenger tror gud fordømmer henne som mor... :/

 

poenget mitt var vel at jeg synes du skal prøve å være tolmodig og ikke se det som noe nederlag om dere må ha litt hjelp for å få det til

 

lykke til videre!

[Anonym bruker]

Første barnet "jobbet" vi med lenge. først etter 8 mnd ble jeg gravid. Det endte i SA i uke 8. Så gikk det noen måneder etter det, og da satt det:)

 

Så det gikk litt over et år første gangen.

 

Andre gangen tok det vel ca like lenge, men da uten en SA.

 

Mange som sier de blir gravide på prevensjon, pynter på sannheten(og sannheten er de de eneste som kjenner;)).

 

Ikke stress så veldig med dette, for det kan hindre at du blir gravid. du har jo hatt en SA, som viser at dere kan bli gravide, vet du.

 

Ikke let etter EL og slike ting. La naturen gå sin gang for en periode nå, og se hva som skjer. Slapp av. Etter et år til nå, så kan du tenke på å snakke med legen....

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Kunstig befruktning ble redningen for oss etter å ha prøvd i tre år.

Lykke til