hvor lenge var dere i koma etter fødselen?

[Gjest]

her varte det bare et par uker.. hun er riktignok bare 26 dager gammel. så det kommer sikkert tilbake..

 

hun er ikke glad i å sove om natta så det blir nok av våkenetter. hun liker heller ikke å ligge alene.. så vi har nok å henge fingrene i. men likevel så føler jeg meg pigg og opplagt. selv med veldig lite søvn.

 

jeg holder meg faktisk bare hjemme.. er ikke trygg på å dra til byen med henne enda.. var der da hun var 13 dager gammel.. føler ikke for å repetere det riktig enda..

 

kanskje jeg bare er høy på følelser? hvordan var den første tiden etter fødsel for dere?

[Litjmora]

Jeg var i kjempeform den første mnd, hadde masse overskudd, på tross av en ganske tøff barselstid. Men siden jul har jeg bare vært trøtt og slapp, helt i ulage. Vært til legen og tatt noen prøver så vi får se..

Har ikke noen problem med å dra ut, synes nesten jeg får mer overskudd av kafebesøk og gåturer, enn å sitte hjemme og sture.

Ellers så sover min på natta, og to-tre gode dupper på dagen. Har begynt med litt velling/grøt og litt mme i tillegg til mm, da fikk vi en ny baby, så blid og fornøyd! Før så sov han ikke noe på dagen nesten, og var bare sur og gretten fra kl 15 og til leggetid..

 

[Gjest]

Hei

 

De første 2-3 ukene var jeg ganske i koma, levde i min egen lille verden, og orket ikke ta innover meg noe annet...

Nå er lillegull 7,5 uke, og jeg føler at jeg er tilbake til normalen og har vært det en god stund nå!! Heldigvis, for de første ukene var jeg bekymret for at det ville være sånn i månedsvis...

[Gjest]

Snuppa mi ble født 24.12 og er 5 uker i dag. har vært i knallform! TIl og med de på føden var overraska over hvor pigg det gikk an å være sånn rett etter fødsel.. Dro hjem 1 juledag, rett i familiemiddag. Og på lørdag var vi allerede i byen en tur.. Ikke det at jeg elsker å trille rundt i butikken og shoppe.. eller jo.. jeg elsker å shoppe.. men med julaften, masse barselgaver.. og at førstemann har blitt 2 år nå i januar.. så har det blitt noen bytteturer..

Men, jeg er en rastløs sjel.. må liksom ha noe å gjøre..

Så til uka starter barselgrupper.. og babysvømming er vi påmeldt.

 

MEN, med første mann.. da var jeg litt mer i koma.... da bare gråt jeg.. skikkelig slitsomt den første tiden da..

[Marihønemamma til prinsesse]

De først 2-3 ukene i skikkelig barsels-tåke.Gråt masse og hadde ikke overskudd til noe. Men var på kafe da hun var 3 uker og med venninner på besøk masse, og kunne trille og reiste på juleferie da hun var 4 uker. Nå er vi høyt og lavt (hun er 10 uker), jeg merker at det er bedre å være ute og aktiv. Men de første 3 ukene var det nok riktig å være hjemme og pleie min mørbankede kropp og mitt sjokkerte sinn........ Etter 5-6 uker var ammingen ok, vi sov greit (les: i bolker på 3-5 timer) og hun fant vel en slags ro/trygghet i livet, så vi slapper av så godt vi kan og prøver å kose oss mest mulig nå. Tiden går så fort!

[Gjest]

Her kom komaen når gutten ble rundt 9 mnd... Før det var jeg i toppform og hadde masse energi. De tre første mnd, også rett etter fødsel, bare sove han... var jo litt våken innimellom da var han glad og fornøyd. Men nå om dagen.. phu... straffen for å det så lett de første månedene. :-)

[AO3]

Jeg hadde en fryktelig første uke etter fødselen, med akutt ks og mye smerter. Etter en uke begynte jeg å føle meg mer menneskelig igjen, og den verste tåka (forårsaket av spinalhodepine, ikke amming) ga seg. Så gikk det gradvis bedre. Etter fire uker hadde det meste falt på plass, og ikke så lenge etter det igjen, føltes kroppen nesten som før, med unntak av strekkmerker og litt ekstra hud på magen.

[husmus &2]

Tja, jeg hadde akutt ks, men tiltross for det var jeg høyt og lavt helt fra starten av. Mye mer enn jeg burde ha gjort. Selvom kroppen føltes fin, så var det utrolig rart å gå ut. Det var akkurat som jeg var i en boble og at det i det hele tatt eksisterte en verden utenfor mitt lille univers var bare kjemperart. Jeg gråt og bar meg de første to ukene, og så forsvant egentlig barseltårene. Sutret over ammingen gjorde jeg i 8 uker, men jeg vil si at etter de første 6 ukene så følte jeg meg normal igjen.

[Makko med to små gutter]

Jeg følte meg i fin form fra sånn ca 2timer etter at ungen kom ut. Hadde et crappy svangerskap med BL fra uke 22, og lå helt stille i fire uker fra uke 32 (jippi). Ungen ble tatt med vakum, og jm mente jeg skulle på barsel pga tøff fødsel. Men etter at jeg "spratt" inn på do selv og insisterte på at jeg SKULLE vaske håret, og dusje alene fikk vi komme på hotellet likevel :-)

 

Dagen etter var vi på bytur, og spiste middag med alle 4 besteforeldrene. Siden har det til tross for SLIT med amminga gått slag i slag. Var igang med spinning igjen når mini var 5uker.

 

-Om jeg alltid er tilstede i alle andres verden er vel kanskje en annen sak. Sambo ler når jeg kan finne på å snakke om bleier og baby-bæsj utenfor husets fire vegger... -ER vel godt at jeg straks skal på jobb igjen ;-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Var egentlig sprek og full av energi helt fra starten av, tross lite søvn...Tror jeg var høy på endorfiner og adrenalin etter fødselen i flere uker egentlig... Men husker at de første trilleturene ute, og spes. ute i butikker osv, var spesielle, følte at jeg gikk litt i min egen babyboble og så ting helt annerledes enn før..Rare greier d der:)

[Tonen]

Samme dag som jeg fødte og dagen etterpå var jeg i kjempeform. Høy på naturlig narkotika;) Men så dalte formen, og da vi dro hjem 3.dagen var jeg et emosjonelt vrak, samt fysisk helt utslitt. Snufset og gråt av det meste de første ukene. Alt var skummelt. Turte nesten ikke trille tur engang uten mannen min og kunne ikke forstå at jeg skulle klare meg helt alene når han startet jobb. Men så kom formen seg etterhvert - selvsagt:)

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Tja, si det. Han er såvidt litt over 6 mnd nå og komaet fortsetter. Det eneste jeg ikke har klart å glemme igjen noe sted til nå er sønnen min. Håper tåka letter når amminga avtar og han sover gjennom hele natta.... Håper det blir snart.

[Chezka]

Lillegutt er 5 mnd, og har vel vært tilbake i "vanlig" driv en god stund nå. Hadde en ekstremt lett fødsel og barselstid, dro hjem fra føden bare timer etter fødselen. Var nok høy på hormoner/følelser den første tiden, så var superlykkelig, i knallgod form, og kun opptatt av babyen de første 3 - 4 ukene. Hadde masse overskudd siden jeg hadde hvilt masse under svangerskapet.

 

Etterhvert som tiden går og man får flere våkenetter bak seg blir vel de fleste mer trøtt og sliten. Kjenner godt at jeg ikke får sove 8 timer hver natt lenger, men er ikke sånn kjempetrøtt som man egentlig skulle tro av såpass lite søvn.

 

Men jeg vet at det kommer tøffere tider.... :-) Når hverdagen igjen kaller, lillegutt skal i barnehage og jeg på jobb - DA vet jeg at den store trøttheten kommer!! Jeg husker med gru hvor ekstremt trøtt og sliten jeg var det første året etter at jeg begynte på jobb sist.

 

Ang det du skriver om å dra til byen... :-) De første byturene var litt stress, "gruet" meg til å ta bussen med vogna f.eks (hehe) Nå går alt lett som bare det, kan liksom ikke helt skjønne at jeg noengang har brukt tankeenergi på byturer :-)