Vært på ul og det er gutt nr. 3 :-)

[Mor til 2 og et nurk i magen]

Den lille akrobaten hadde det kjempe fint og alt så bra ut. Først ville han ikke vise seg, men når han først avslørte seg så var det ingen tvil om at det er en gutt. Vi har 2 fantastiske gutter fra før, så en til av den typen kan bare bli bra :-)

 

Likevel går jeg og tenker på dette at jeg aldri skal få ei lita tulle... Jeg var veldig bestemt på at dette er siste. 3 unger er perfekt tenkte jeg. Nok til å få liv i stua og overkommelig å ta seg av dem.

Tror jeg må være gal som nå vurderer om jeg hadde klart å følge opp 4 unger. Og hadde vi prøvd en gang til så blir det nok gutt igjen... mannen min kommer fra en ekstrem gutteslekt.

 

Ikke missforstå meg. Jeg vet hvor priviligert jeg er som skal få lov til å bli mor igjen og jeg er overlykkelig for at den lille i magen har det bra! Jeg er sikker på at jeg kommer til å elske han like høyt som store brødrene. Kanskje det er derfor jeg føler at jeg må være gal som savner den lille tulla jeg aldri kommer til å få...

[jubalong 5+1= 6]

Slapp av, jeg har også 3 gutter først, og når gutt nr 3 er vel ute i armene dine, forstår du ikke hva du tenkte på.... Du misunner ingen det rosa teppet etterpå.... :-))

Vi er fantastisk laget...

[barn nr 5 på vei:)]

gratulerer med nok en gutt:) tenkte som dg og når jeg ventet nr 3 og fannt ut at d og var ei jente...min 4 så tenkte eg ikke eller håpa på gutten.jentene mine e jo heilt perfekte og alt eg kunne drømme om.For ikke å snakka om kor praktisk d er med at klær og utstyr og alt:)Vi var i ultralyd i går..hehe og ja..jeg venter min 5 jente:)

[bsbd]

Hei hei og grattis med gutt nr 3!!!

 

Ville bare si at jeg tror jeg forstår litt hvordan du tenker. Det er lov å føle snev av skuffelse - det er ikke ensbetydende med at man er utakknemlig for det man får!!!

 

Føler det er veldig typisk oss jenter å være veldig "korrekte" å si at det er akkurat samme hvilket kjønn man får, bare det er et friskt lite barn... Selv tror jeg at mange av oss håper litt mer i stillhet på et bestemt kjønn. Til syvende og sist tror jeg også at er vi fantastiske til å omstille oss og glede oss over det vi får!!

 

Bare noen tanke fra meg med en liten jente i magen:)!

 

 

 

 

[Mor til 2 og et nurk i magen]

Takk for tilbakemelding :-)

 

Imponert over dere som venter nr 5 :-0

 

Jeg er politisk korrekt ovenfor alle andre, kanskje spesielt de som har sagt til meg at " nå kommer vel jenta". Men klarer ikke lure meg selv, for jeg hadde et lite håp.

 

Men men jeg slår meg nok til ro med guttene mine. De to brødrene er bare helt fantastiske og kommer til å bli flotte storebrødre for minste mann:-) Følelsen man har når barnet endelig kommer ut og du får kjenne hud mot hud for første gang. Ingenting kan måle seg med det, uansett om det er en liten gutt eller jente.

[frua]

Hei

 

Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at vi har bestemt at dette blir definitivt den siste. Jeg har vært på UL og sett med egne øyne at det med stor sannsynlighet er en gutt, men likevel tenker jeg at vi kanskje kan ha sett feil.

Jeg har også 2 supre gutter fra før, og 3. gutt er svært velkommen i gjengen.

Andre "gutte-mødre" sier at de ikke savner jenta - og da regner jeg med det blir slik.

Uansett, jeg gleder meg så til å bli kjent med den lille i magen.

På mandag flytter jeg inn på 3. trimester - juhu - begynner å nærmer oss målet.

[Gjest]

Jeg har 3 gutter, og kan love at det er kjempegøy! :-) Forstår også godt hva dere andre føler, for jeg hadde samme følelser selv da nr 3 viste seg å være en gutt. Vi skulle heller ikke ha flere (men så feil kan man ta, en glipp det, og vips...Oisann...).

 

Jeg må dog innrømme at selv om jeg ikke ville ha flere barn og aldri noen gang ville byttet ut noen av guttene mine, så har jeg innimellom savnet å ha en datter også. Tror det ville vært omvendt om jeg bare hadde jenter, for jeg vil liksom ha begge kjønn jeg da om jeg kunne ha bestemt selv. Men jeg har vennet meg til tanken og heller tenkt at kanskje ejg blir farmor til noen jenter når den tid kommer, og gledet meg til det (tar hjertelig i mot alle guttebarnebarn også!). Nå er jeg ganske overbevist om gutt nr 4, og det er helt greit for meg :-) Klarer liksom ikke helt å se for meg noe annet uansett nå, er blitt så innstilt på å være guttemamma. Men, når noen av elevene mine spurte meg i dag hva jeg trodde babyen var, og jeg svarte "det vet jeg ikke, men tror det er gutt", så ble de veldig sånn: "jammen, ønsker du deg ikke jente nå da? Da ville jeg ønsket meg!" alle sammen, og barn/unge er jo ofte mer ærlig og rett frem enn vi voksne, så tror egentlig slik de sa er mer riktig for hva som egentlig er vanlig å føle og tenke enn det vi ofte lirer av oss for å være "flinke piker" og si det som er forventet av oss.