Hva ville dere gjort i dette forholdet?

[Anonym bruker]

Vært sammen i 6 år har en datter på 4 år sammen.

Har vært et turbulent forholde med mye krangling.

 

De to første årene var jeg syklig sjalu og fikk hjelp og har blitt bra, men han mener at han ikke kan være seg selv i dette forholdet nå etter så mange år:(

 

Vi har ofte vært usikre på om vi elsker hverandre og han sier ofte han ikke gjør det når vi krangler.

 

Jeg klarer ikke se noen fremtid for oss egentlig, ser ikke for meg at vi gifter oss osv.

 

Jeg har ville hatt barn i flere år, men han vil ikke ha før om 2 år.

 

Han dro fra oss på julaften pga en liten krangel og hørte ikke noe fra han før ettter 3 dager, han sa han ikke elsket meg.

 

Han sier han ikke har noen samvittighetsfølelse ovenfor meg.

 

Vi er uenige om alt av barneoppdragelse,han ville at jeg skulle ta abort i utgangspunktet og har sagt dette flere ganger i ettertid.

 

Han har kort lunte og slenger dritt til meg foran datteren vår, sier vrak, at jeg er dum, som sagt så har jeg gått til psykolog og han sier at jeg bør komme meg tilbake dit fordi jeg er syk i hodet og ikke har noe oppi der(vet dette er et sårt tema)Hore mm...Kan si ting jeg også men ikke i nærheten av det han sier.

 

Han mener han egentlig er en snill person men at han ikke klarer å være det sammen med meg, litt rart men...

 

Når jenta vår gråter i senga og sier hun har vondt så sier han bare at hun gråter for å få oppmerksomhet, syntes aldri synd på henne liksom.

 

Vi har også hyggelige stunder og jeg syntes dette er vanskelig.

Flyttet fra han for en stund siden men vi ble sammen igjen.

 

Hva hadde dere gjort??

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått fra han. Vil ikke blitt behandla slik.

[Silja FullFres McQueen]

Det sier seg selv...

[Anonym bruker]

Takk for svar, føler det er det rette jeg også men føler at jeg har mye skyld i det selv siden jeg var så sjalu før og er mye sur og gretten på han, skjønner jo at han blir lei humørsvingningene mine er jo deprimert også.Kanskje ikke lett for han heller å leve med meg.

 

Uansett så slenger han mye vondt når vi krangler og føler han setter hunden hans foran oss..

[Anonym bruker]

flytt fra han! du og datteren din har ikke noe å tjene noe på å bli hos han! Vil du hun skal vokse opp med han som forbilde?

[Anonym bruker]

Han har ingen rett til å si slike ting selvom du har vært sjalu. Alle kan være sjalu i perioder. Og en bør jo alltid ha litt sjalusi i seg, det viser jo at en bryr seg om personen. Men må jo ikke bli for mye.

 

Hva med å snakke med han da ? Si at du ikke finner deg i at han sier så mye ekle og dritt ting til deg. Spørr han hva han ser for seg fremover, hvis han heller ikke ser noen fremtid med deg så kan dere jo bare skilles som venner istedenfor å gå rundt å lure og tippe hva en syns og ikke.

 

Kommunikasjon er det viktigste i et forhold, og det er utrolig hva man kan ordne opp i hvis man bare snakker sammen. Hva man føler, hva man ser for seg fremover osv.

[Anonym bruker]

Takk for et fint svar.Vi eier ikke kommunikasjon, han sier selv han er usikker på om han elsker meg og han ser ikke fremtid han heller.Har sagt det mange ganger til han at jeg ikke vil at han skal slenge så mye dritt til meg og at det sårer meg.Men hver gang vi krangler så kommer alt igjen, jeg har til og med skrevet et brev om hvor mye enkelte ting han sier sårer meg og hvorfor som f.eks er fra barndommen min, enda så sier han det om og om igjen.

[Anonym bruker]

Jeg ville gått fra han...

[Anonym bruker]

Tror jeg ville gått fra han tenk på barnet deres!

[Anonym bruker]

Kanskje familieterapi kan hjelpe?