det har nylig gått opp for meg.... ingen flere barn etter denne.... :(

[randi79 mor til Sebastian ;)]

Det har nylig gått opp for meg at no går eg med barn i magen for siste gang... det er en litt sår tanke å tenke på å aldri ha muligheten til å oppleve det igjen....

joda eg er heldig egentlig for eg har aldri hatt problemer med å bli gravid...

for det blir no mitt 4 fullgåtte svangerskap og har hatt to aborter( en spontan abort og eit utenfor livmora )

blitt gravid med kobber spiral to ganger, fikk blodpropp etter førstemann som spredde seg opp til begge lungene så eg er heldig at eg er her i dag.. så derfor ingen prevensjon med hormoner...

 

har hatt 4 forskjellige svangerskap der eg fikk alle plagene med den første. så lærerman av sine feil og tar sine forhandsregler så har det bare blitt bedre og bedre svangerskap. så mitt siste no er det appsolutt det beste eg har hatt...

så de to første var planlakte... mens den tredje kom siden vi ikke brukte noe prev. etter at eg hadde blitt gravid med spiral uten for livmora og var inne å fjerna..så på en måte var hun litt planlakt for eg klarte ikke å legge i fra meg tanken på at vi ikke skulle bli foreldre alikevel.. så mens eg var i tenkeboksen blei eg gravid

så fikk vi sjokket i sommer da eg fant ut at eg var gravid igjen, med spiralen...har bestandig vert imot abort så det var noen tøffe avgjørelser eg måtte ta..

( for min man ga veldig til utrykk for at beholdt eg dette barnet tok han de andre barna og flytta siden vi hadde tre og barna skal jo følgest opp oxo. det blir 5 hans da..)

 

så der satt eg med den tunge avgjørelsen om kva eg skulle gjøre, å fant ut at det var vinn vinn med å beholde barnet, for hadde eg tatt det bort så veit eg at eg hadde ikke klart å bo i lag med men mann seinare alikevel, for da veit eg at hadde eg kommet opp i situasjonen igjen hadde det blitt likens da oxo..

så der å da ønsket eg at eg skulle få slippe å ta den avgjørelsen om vi skulle beholde barnet som eg hadde båret på nesten 2 mnd før eg tok testen og kom meg enn på ul..så neste avgjørelse var da fjerning av spiralen...

alle avgjørelser måtte takest så fort. men er veldig glad for dei eg tok no da og mannen bor her fortsatt og vi har kjøpt oss større hus

 

så no nyter eg bare de siste ukene eg må ligge i ro på sofaen og ikke får gjøre noe i huset. å kjenner at barnet beveger seg og er veldig fornøyd..

så det er en veldig rar tanke at eg ikke får oppleve dette meir..

så for at eg skal spare meg for flere tunge avgjørelser om eg blir gravid så har eg bestemt meg fot å sterilisere meg no. så det skal bli gjort 3-4 mnd etter at vi he fødd...

så her ligger eg i uke 33 og kan vente eit barn når som helst for barnet har snudd seg for mange uker siden og ligger langt nedi bekkenet. å klar til å komme ut å møte sine 4 søsken og resten av familien

 

[LivK har født]

Hei! Vil bare få gratulere med ditt fjerde barn, noe så fantastisk! Jeg forstår godt tankene og følelsene dine - det er noe helt magisk ved det å bære på et nytt liv. Jeg tror ikke det blir flere barn på meg heller, min mann og jeg har tre til sammen (to som jeg har født). Den utrolige forelskelsen og lykkefølelsen jeg hadde da jeg fikk minstemann på magen gjorde at jeg var sikker på at jeg ville gjøre dette igjen! Nå er han et halvt år, og jeg ser jo at kanskje hormonene var med på å bringe det ønsket så sterkt frem i meg. Kjenner at jeg nå er rolig ved tanken på at det kanskje ikke blir fler, selv om det å få barn er bare ubeskrivelig fantastisk! Tror kanskje menn er flinkere til å se ting i perspektiv, for det er klart det er mye som skal følges opp med tiden. Babyperioden varer definitivt ikke lenge nok (tiden har flydd!!!). Håper du finner ut at du godt kan kose deg med de nydelige barna du har, og med en mann som stiller opp. Du ser nok hvor heldig du er:) Men det er lov å ha tanker, og en liten reaksjon over at du går inn i en ny epoke kan du tillate deg med alle hormonene som er i kroppen.

Du måtte ta tøffe avgjørelser, og du tok helt sikkert de rette! Ønsker deg og dine alt godt.

[randi79 mor til Sebastian ;)]

takker så masse

mannen min er alletiders egentlig

for kor mange menn hadde egentlig taklet å ha en kone som måtte ligge i rod vertfåll 3 mnd kvart svangerskap uten å få lov til å hjelpe til med verken husarbeid eller med barn.. når de er i alder minste blir 2 i mars og ho i mitta blir 5 i mars og den elste vår blei 7 i nov...

i tilleg så har vi flyttet 3 av 4 ganger eg har vert gravid om eg ikke tar feil. der eg ikke har fått hjulpet han så masse eg kunna ha tenkt me

så eg veit at eg har tatt den rette avgjørelsen med å bli sterilisert..

 

det er så mange som har sakt til meg at vill du egentlig det da? med tanke for at det kan jo sjere seg ein gang å du finner deg en ny partner. osv...

så da her eg egentlig svart at eg tror ikke det er så mange menn som ha så lyst til å hjelpe meg under svangerskapa å ha alt ansvaret for mine barn når deg de er med meg alikevel..for skal jo barna på noe da så må jo han følge de siden eg må ligge hjemme ....

å det er de jo enige i når de har tenkt seg om..for de har ment at mannen kunne gjøre det siden han er 15 år eldre enn meg....

[Mrs Gloomy er fødeklar!]

Hei, sveis!

Du og eg er så godt som i same båt, vi. Eg går her med nr fire i magen, og lurer fælt på kva eg skal gjere når han er komen ut. Eg får, som deg, ikkje lov til å ta noko hormonell prevensjon. Kroppen min går bananas. Og denne nummer fire som ligg her og ventar på å kome ut, vart til medan eg hadde koparspiral. Ikkje heilt å stole på dissa greiene der, altså.

Reknar med du er 79-modell, med tanke på nicket ditt. Eg er 80-modell, så vi er jo rimeleg tidleg ute med så stor ungeflokk, begge to. Men igjen, det heng kanskje saman med at prevensjon ikkje er like lett for oss som for fleirtalet.

Mannen min(som forøvrig er like mykje eldre enn meg som din er eldre enn deg ) har sperrer mot å gjere noko som helst slags preventive inngrep, så det ligg liksom og kviler litt på meg no. Men eg klarer ikkje å ta same avgjerdsla som du har tatt. Eg synest eg er for ung til å avslutte for godt no. Eg har ingen planar om fleire, men det blir liksom så drastisk å operere og for alltid ta bort muligheita. Då er det liksom ingen veg tilbake. Saka er at eg har tre gutar + ein gut i magen. Og så har eg så forferdeleg lyst på ei jente. Men det er jo litt feil motivasjon til å holde på og få ungar. Eg veit jo det. Stakkars alle gutane som hadde kome :-)

Men du skal i alle fall ha lykke til med alt sama Det må vere godt å ha tatt avgjerdsla. Eg veit ikkje heilt kva eg endar opp med å gjere. Har endå litt tid til å tenkje meg om på.

Litt artig å sjå at det finst nokon i ein såpass liknande situasjon som meg sjølv.

[randi79 mor til Sebastian ;)]

hei,

ja eg er 79 mod..ja synert vi har vert flinke eg som berer nl vårt 4 barn..

min mann sente inn papira ettet vi fikk førge han da men vi har ikke hørt noe fra de...

han hadde egentlig ikke så veldig lyst han heller..

så no når eg var inne på ul sist snakket eg med de der, for eg lurte på om eg fikk det dekt på medisinsk grunnlag, å det gjorde eg. siden eg ikke kan bruke noe hormonelt og har vert gravid med kobber spiral. så meinte han at siden eg hadde prøvd det eg kunne først hadde eg rett på å få det dekt for han anbefalte meg ikke kondom å pesar han da..

å det er eg veldig glad for så han regnet med at vi kom til å få det betre sexuelt oxo etter at eg steriliserte me, for da klarer man å ha sex uten at man tenker tanken på at det kan gå gale ...

[Fire småtroll]

Jeg venter også min fjerde, og skrev under begjæring om sterilisering i dag... Siden jeg skal ha keisersnitt denne gangen gjør de det samtidig, tar 2-3min ekstra sa gynekologen, og siden jeg allerede ligger der med buken åpne slipper jeg betale for det. Er ikke i tvil i det hele tatt jeg da, mine unger er 7,5 år, 5 år, 20 mnd, pluss den lille i magen som kommer hvilken dag som helst. Har alltid ønsket meg mange barn, og kommer sikkert til å bli babysyk engang igjen, men de skal jo følges opp også, både tidsmessig og økonomisk. Noe sier meg at bekymringene og kostnadene med 4 tenåringer i hus også kan være en utfordring

Jeg tenker også at fire barn en akkurat passelig for meg, skulle jeg bli alenemor (pga av brudd eller dødsfall) er ihvertfall fire barn nok, så jeg er helt sikker på at jeg ikke kommer til å angre.

 

Nå skal jeg virkelig NYTE min aller siste svangerskapsperminsjon med liten baby, så skal jeg kose meg med å se barna vokse til. Gleder meg til masse fine hverdager, ferier, turer i skog og mark osv med den lille flokken vår. De slitsomme dagene vet jeg allerede at kommer til å gå i glemmeboken

 

Livet går i faser og nå har vi småbarnsfasen, etter det kommer skolebarn-fasen, ungdommer i hus-fasen og til slutt den stille fasen hvor barna flytter ut (grøss). Men så er det heldigvis tid for bestemor-fasen!

 

Jeg tror både jeg og mannen min har tatt de riktige valgene, for oss er familien det viktigste i livet, vi er ikke karrierejegere eller treningsnarkomane, men lever et rolig og godt liv sammen som familie. Vi er også helt enige om at vi ikke ønsker noen atpåkladd, men nå vil følge opp de barna vi har. Men er likvel enig med deg da, er litt vemodig å vite at dette er siste gangen en får oppleve svangerskap og fødsel, siste gangen et lite nyfødt nurk skal snøfte og kravle seg frem til puppen og amme osv. Jeg simpelthen elsker babytiden og får egentlig aldri nok av den

 

[randi79 mor til Sebastian ;)]

ja blir det på noen måte at det blir kjeisersnitt her oxo så skal de gjøre det samtidig da...

ja tiden flyger synest ikke det er så lenge siden eg dikk han eldste i da på 7 år

[Mayken]

Jeg venter bare nr 2 jeg da, men vi er bestemt på at det blir vår siste.

Egentlig kunne vi tenkt oss 3 barn begge 2, men svangerskapene mine setter en stopp for det.

Dette svangerskapet har vært det desidert tøffeste da vi har ei på 2 år fra før.

Jeg har vært inn og ut av sykehus for intravenøs behandling, vært sengeliggene så og si de 5 første mnd, og sykemeldt hele svangerskapet. Hyperemesis er ikke noe å spøke med.

Var like ille med første, og legene sier at det nok blir det samme om vi forsøker på en tredje.

Moren min var like ille i alle sine 3 svangerskap og akkurat det genet ser det ut til at jeg har arvet.

Begge 2 er planlagt, skulle vi bli gravide en gang til kommer vi selvsagt til å beholde, men vi kommer ikke til å planlegge flere svangerskap.

Har snakket om muligheten til å adoptere eller bli forsterforeldre etter hvert, da får vi jo 3 barn alikevel.

 

[randi79 mor til Sebastian ;)]

hei..

uff da det er kjedelig når sånne tinger skjer, har aldri hørt om den sykdommen eg da. så eg veit ikke kva den går ut på :s

 

ja det er jo muligheten tilå å adoptere vist dere vil ha flere.. det er ikke dumt i deres situasjon da...så er det jo så mange barn der ute som trenger oss oxo...

 

lykke til videre i svanger skapet. så håper eg for din del at du ikke har så lenge igjen å gå no ...

[Mayken]

Hyperemesis er det samme som ekstrem svangerskapskvalme, eller syklig kvalme om du vil.

Klarer ikke spise eller drikke noe som helst bare kaster opp magesyre og galle og ligge helt stille i sengen.

 

 

[randi79 mor til Sebastian ;)]

oki. da forstår eg...

det hadde eg med han første mann... var da hadde eg gnapt mat i munnen før det kom opp igjen.. da kastet eg opp heile svangerskapet til og med når eg låg å fødde han

helt grusomt...