ingen så bryr seg....

[Hb31]

Skal egentlig være en fin ting å være gravid...

Er så utrolig stolt over magen,å synes at jo større jo bedre:)

Hadde et komplisert svangerskap sist,å dette bære samme veien...

Men,her er ingen så gidder å bry seg..

Ingen så spørr hvordan legetimen eller blodprøvene gikk,eller vil se eller høre om ultralyden å bildene våre såm vi er så stolte av!!

Har vært sykemeldt i lang tid å siste 2 ukene har jeg vært syk å vår

datter var syk hele forige uke,med oppkast natt så dag..

Samboern min jobber fult så er alene hjemme med jenta vår.

Ingen spørr hvordan det går!

Å sist vi hadde barnevakt for henne er 7mnd siden,å da kan

min mamma si at hun savner så sine andre 2 barnebarn at hun skal ha

di på overnatting noen dager(hun har di ofte)

Da blir jeg sur... Jenta vår er snill å go såm dagen er lang..

Hvorfor er det ingen så savner å VIL ha henne?

 

Probleme er ikkje at vi ikke får barnepass men at di ikke VIL ha henne??

Er 6mnd på vei med nr2,å føles som jeg har svangerskapsdepresjon!

Å tenker allerede nå fremover på når babyen kåmmer,at jeg blir

å sku dem unna alle sammen...

For hvorfor da bry seg opp i babyen å kåmme på sykehus for å se den nyfødte? di bryr seg jo ikke nå...Om noe..

Går faktisk med denne babyen i magen nå,fostrer den opp å om 3mnd (senest) er han stor å sterk nok til å møte verden !men hvor er alle???

[Duggfrøken]

Veldig trist å høre hvordan du har det HB. Jeg har en veninne som har det sånn med sin famile. Og jeg ser at det er veldig vondt for henne.

 

Nå vet jeg ikke hvilket forhold du har til de i rundt deg eller hvordan dere komuniserer. Men hva med å ta opp telefonen til mammaen din og bare fortelle. Det kan jo skape en inkludering, at hun føler seg inkludert. Prøv å åpne deg, fortelle hvordan du føler deg, det du fortalte til oss. Det kan være godt å snakke med noen om det du går å føler på.

 

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg, men her er en stor KLEM!

[*tullemor*]

Off, skjønner det er frustrerende!! Det å være gravid, er noe av det største en kan oppleve, og en vil rope det ut til hele verden Syntes du skal snakke med moren og familien din jeg. Fortelle de hvordan du føler det, og hvorfor de behandler barnebarna anerledes... Da vil du iallefall få et svar, og slippe å gruble og event gå inn i en svangerskaps depresjon :S

[Esmiluni]

Det er trist å høre om dine erfaringer med familie (og andre i nær omgangskrets?) som ikke ser ut til å bry seg med at du har ei fantastisk lita jente hjemme og en baby i magen... Det er dumt når det blir slik. Det er jo helt fantastisk å gå med voksende mage, men også skremmende og vanskelig til tider. Derfor trenger vi alle noen som er opptatt av oss og barna våre! Du fortjener selvfølgelig mye mer oppmerksomhet og omsorg fra familien din enn det du ser ut til å få.

 

Vær sterk! Kanskje vet de ikke hva de skal si eller gjøre for å støtte? Du gjør en fantastisk jobb. Vær stolt av deg selv, og oppsøk heller mennesker som vil deg vel

[Gjest]

off, det høres ikke bra ut! Skikkelig vondt for deg å ha det sånn nå som du egentlig skal være full av forventninger og glede ;o)

 

jeg har opplevd litt av det som du føler i forhold til din mor. Mamma passer barna til min søster og min bror titt og ofte, men min lille gullegutt har hun liksom ikke tid til. Da jeg konfontrerte henne med dette ble hun veldig lei seg. For hun mente ikke å gjøre forskjell. Hun bare syntes aat meg og min mann klarte oss så godt aleine, at hun trodde at vi ikke ville ha hjelp!

 

Jeg råder deg til å prate med din mor, det kan jo hende at det er en grunn til at det er sånn?

 

Jeg ville også tatt en god prat med jordmor neste gang du prater med henne! Ingen skal måtte gå rundt å ha det sånn som du har det nå! Lykke til

[Hb31]

Tusen takk for alle fine svar:)

Jo har pratet med mamma å fortalt hvordan jeg føler det,å hun ble sur..

Hun påstår at det er forskjell på jenta mi på 2år å di andre på 5 år...

Jeg ble veldig lei meg for jeg kan ikke skjønne hvorfor??

Da jeg gikk gravid med henne holdt vi på å miste henne(mistet å en

baby 5mnd på vei før) å mamma sier hun har en spesiell plass i hennes hjerte...Hvor er den??

Blir veldig lei meg når pia vår gråter mens hun vinker farvel til besteforeldrene,hun forguder dem!

Men blir lei meg over deres interesse...

Sitter med en sånn lukket følelse,vil ikke slippe noen innpå meg.

Er veldig såret...

Kan å nevne at mamma har ikke ringt på 2 Dager til meg,men

var innom samboern min å lo av det hele...

Han prøvde å fortelle henne hvor dårlig og sliten jeg var å at han var enig

i det jeg hadde sagt henne..

Men hun bare kom med unnskyldninger..

Kåmmer di nå å sier at di vil passe henne nekter jeg dem å ha henne!!

 

Blir bare så forferdelig skuffa....

[Gjest]

Høres ut som din mor ikke husker hvordan det er å være gravid og ha små barn....

Du for bare tenke at du skal i hvertfall ikke bli som henne, og gjøre alt for å bygge deg et nettverk der du bor! Hvis du jobber med å få et godt nettverk rundt deg, kan du og venninner bytte barnevakt og "fridager" innimellom;o)

Vi ble plasert på barselgrupper på helestasjonen, og der fikk jeg meg ei venninne for livet!

Lykke til,

god klem

[Anita*født*]

Skjønner så godt åssen du har det,mine foreldre har aldri hatt min datter og hun er 12 år nå,og jeg har nr 2 i magen og har ikke en gang fortalt at jeg skal ha barn,fordi dette ER MIN GLEDE,jeg er min egen lykke smed og den gleden skal ingen få ta fra meg.

 

Ikke la dem påvirke deg,ikke kast bort energi på sånt,bruk heller energien din på det vakre du har rundt deg og i magen,vet det høres så lett ut og det er det IKKE,sånt tar tid det er en sorg,men vi kan bestemme over hvordan sorgen blir selv eller hvor lang den blir....

 

Så hev deg over det,gå snakk med noen i samme situasjon,og vær glad på de andre barnas vegne,det er de som gjør forskjell som taper,de mister noe verdifult...

 

 

Prøv se hva man har og ikke hva man mister..

 

 

klem og lykke til