Hvordan fortelle at man venter baby?Og når?

[ønskersmått]

Hei:)

 

Jeg lurer på om noen vil dele sine tanker om dette med meg? selv har jeg veldig lyst til å si det til foreldrene mine snart, selv om jeg bare er 5 uker på vei, dette blir deres første barnebarn;)

 

men jeg har også veldig lyst til å gjøre det på en litt morsom måte!

 

 

[baima]

Jeg sa det vel ikkje på nokon spesiell måte, men det var ganske venta at eg var gravid. Sa det til foreldrene våres tidlig, sa det vel faktisk til mamma samme dag som testen.

 

Venta lenger med å si det til venner og kjente selvsagt, men mange skjønte det da eg var ca 9 uker for da hadde vi ein forsinka bryllupsfest.

[lykkeligV]

Hei.

Vi fortalte det etter første legetime (4 dager etter vi fant det ut)=)

Klarte ikke tie stille lenger. var da ca 5 uker på vei. sa det på jobben da også.=)

[zoia/Adam/Theodor/Frida <3]

Jeg er 5 uker på vei.Har allerede sagt det til søsken og foreldre.Venter ganske mye lenger med småen....

 

Har sagt det på jobben...grunnet jobben jeg har...

avgasser---> abortfare osv...

 

Jeg har vanskeligheter med å ikke si det til alle jeg ser......

[LaBellaBella]

Er 11+2 i dag og ikkje fortalt det til noke enda men tenkte å fortelle det til dei vordne bestemødrene på morsdagen 8 februar for da e vi 12 veker på vei Tenkte å gi blomster med kort der vi skrive at det e frå nurket magen Feks skrive "Hei mormor/farmor. Enda e eg liten men om nokre mnd gleder eg meg til å komme ut å bli kjent med deg"

[nurke87]

Vi sa det til de vordende besteforeldre og tanter/onkler allerede i uke 5-6

Jeg syntes det var like greit og det har d absolutt vært

Nå vet alle andre det også (fordi vi har sagt det) og nå er vi 9+4

Føler at jeg klarer å slappe mere av fordi jeg ikke går der og holder det hemmelig pga at jeg kansje kan miste det... Klarer å ikke tenke så mye på akkurat det liksom

[*toppris*]

såg på americas funniest home videos at det var et par som rett og slett hadde kjøpt ei lita baby dukke, pakket den inn og gitt til de som skulle bli besteforeldre... gjett om jubelen var høy da de åpnet, klarte jo å tippe det med en gang;p

 

eller hvis bestemoren strikker kan du jo kjøpe et hefte med baby strikkeoppskrifter og pakke den inn... skrive uten på at det su ønsker deg er merket med X...

 

eller noe slikt;)

[*toppris*]

ojoj, eller kjøpe to bodyer med trykket på verdens beste bestemor og bestefar... pakke de inn;) en til hver;)

 

syns du skal si det når du føler for å si det.... har sagt det til min mor selv... er greit med støtte uansett...

[ønskersmått]

tusen takk for gode idèer:)

 

hvor langt er du på vei da toppris?

 

det er egentlig mannen min som har mest lyst til å si det til foreldrene mine;) han sitter faktisk i telefon med min far nå, de har et veldig godt forhold, og det er jeg utrolig glad for:)

 

Har litt lyst til å si det når jeg er 6+3 for da har vi en feiring i familien, men jeg er likevel redd det er litt tidlig også, føles på en måte litt moro å ha denne hemmeligheter;) da tenkte jeg isåfall å si det til mine foreldre og min søster, men foreløpig ikke til noen andre

[*toppris*]

er selv 8+4:) jeg sa det til min mor med en gang jeg fant ut av det... vi har et godt forhold så hvorfor ikke;) men foreldrene på bf sin side vet det ikke enda, han vil ikke si noe er før etter den magiske grensen.. noe som selvsagt er opp til han å bestemme:) har også sagt det til mine nærmeste veninner...

 

men magen min derimot venter ikke på han, hehe, er så oppblåst som det går an å bli at..ja...ser jo gravid ut for de som kjenner meg... er ganske så flatmaget til vanlig...

[mollemor-79 skal prøve ivf:)]

Vi skal vente så lenge som mulig med å si det.Er 6+2 nå og vil helst vente ennå 6 uker til.

 

Mista halveis sist og er veldig engstelig denne gangen så vil helst holde denne hemmeligheten for meg selv så lenge som mulig.

 

Egentlig så gruer jeg meg noe helt forferdelig til den dagen måtte komme for da vet jeg at svigers hopper i taket og drar rett i baby butikken og shopper inn alt mulig også når datteren våres på 5 år får vite det,så roper ho det ut til alle ho møter,for ho blir så hoppende glad.

 

Ble i allefall det sist...Kjenner at jeg snar begynner å grine jeg..

 

Det er angsten for at det samme hælvete skal skje igjen..Klarer liksom ikke å glede meg over at jeg er gravid.

 

Sånn jeg har hatt det til nå,så vil jeg helst ikke tenke på det,snakke om det eller føle på det.Jeg har ingen symptomer og føler meg ikke gravid i det hele tatt..

 

Nå tror vel dere at det har klikka for meg,og mulig det,men mest av alt er jeg bare REDD.

 

Har fått innkallelse til fødepol.om 1 uke og da håper jeg på ultralyd så jeg får ett bevis på at alt er ok.

 

Uff dette ble langt men nå ble det bare sånn..

[TromsøMamma venter liten gutt]

Æ kjenne følelsan dine...

Æ sa det også sist gang, jubelen sto i taket i flere daga! Og lykken og gleden over det som skulle komme; men så mista æ... og alt blei snudd, og vi måtte gi beskjed til alle om det som var skjedd....forferdelig.... E utrulig redd for å miste igjen, går hele tida å kjenne etter om symptoman er der, og kjenne angsten når det blir ondt eller det dukke opp ukjente ting... sukk....

 

Ka man skal gjøre? Glemme? Gå videre?

Æ har akseptert at det var naturens gang og måte å ordne opp på, og æ har aksptert at det ikke er noe feil med mæ som kvinne, men...det er nåkka som heng igjen...

 

Men mollemor, det er fantastisk å kjenne at det er noe der, nyt de øyeblikkan. Æ prøve så langt æ kan å bare glemme tida å gjøre ting. Slippe å vente, plutselig er ul dagen her, (og æ håpe på å se et bankanes hjerte), så plutselig e vi i uke 12 =)

 

 

 

 

[mollemor-79 skal prøve ivf:)]

Ja du har helt rett mammaKate:)

 

Det er akkurat sånn du beskriver det at jeg føler..

Når jeg hang inne på på Bli Gravid sidene,så var jeg så happy hele tiden og hele tiden opptimist på at dette skulle vi få til og hver dag gikk jeg bare å gleda meg til å få en spire i magen!Også en dag fikk jeg pos.test og der og da ble jeg kjempe glad,men da realiteten gikk opp for meg,datt jeg rett ned i kjelleren med en gang..

 

Skal prøve nå å se lysere på det og snakke hardere til meg selv at dette skal gå bra=)

 

Håper alt går bra for deg også mammaKate og lykke til!