Hjelp!

[Anonym bruker]

Bestevenninna mi gjennom mange år har de siste tre årene ikke arbeidet pga depresjoner/selvmordstanker.. delvis forsøk.. Jeg var så heldig å fikk min datter i fjor, og venninnen min har vært veldig oppslukt i henne fra dag en. Vet godt at hun selv ønsker seg barn sterkt, men må vente til hun finner jobb og får livet sitt litt mer i orden, Iogmed at hun er abeidsledig så er hun ofte på besøk. Når vi er ute å går vil hun alltid trille barnevogna, hun spørr om ikke hun snart kan passe jenta mi (6mnd) og gjerne da et døgn/helg, når vi er ute blant folk vil hun også bære jenta mi i baby bjørn hele tiden. Sist hun var på besøk så sa hun til jenta mi mens hun holdt henne på fanget; du er bare min,, du er bare min du... Må si at jeg har blitt litt skremt av oppførselen hennes.. er også vanskelig å bremse henne litt.. er jo redd for hvordan hun vil ta det med tanke på forhistorien hennes.. men må jo gi uttrykk for at jeg føler at dette er blitt litt ukomfortabelt.. Har dere noen synspunkter?? Glad for svar.

[Anonym bruker]

Det kan høres ut som din venninne har, pga depresjon/selvmordstanker, en personlighetsforstyrrelse. Uten at jeg er kvalifisert til å vite dette (men jobber på psyk avd.akkurat nå), så kan det hende at hun har fått et eieforhold til denne jenta di. Eller det kan rett og slett være at hun er blitt glad i jenta di nettopp fordi det er jenta til bestevenninna si. Håper på det siste Du kan jo prøve å ta det opp med henne på en rolig, forsiktig måte. lykke til.

[Anonym bruker]

takk for svar. Håper du har rett når du sier at hun kanskje er glad i jenta mi fordi vi er gode venner. Syntes dette er vanskelig! Er det flere som har synspunkter?

[*toppris*]

jeg hadde ivertfall ikke latt hu være alene med ungen.. ikke ti min engang... nei sorry... får håper hun bare er veldig glad i jenta ja, men selv hadde jeg vært veldig skuffet... og fulgt godt med... hadde nok også prøvd å kanskje kutte ned littegrann... spes pga hvis det stemmer det du skriver ang "bare min"... hadde hu bare sagt du er gojenta mi du eller noe slikt da hadde det vært helt annerledes...

[Anonym bruker]

Du skal huske på at ditt ansvar ligger hos ditt barn, ikke hos din venninne. Det du kjenner er best for ditt barn, er det du handler utfra. Ikke gå på akkord med dette. Dette er din intuisjon, og den forteller deg at ting ikke er helt trygt om du overlater barnet ditt til din venninne.

 

Du har ikke ansvar for hennes handlinger, det har hun selv.

 

Tenk om du skulle la henne passe barnet, og noe skjedde. Hadde ikke det vært verre å leve med, enn om hun gjør noe med seg selv fordi du nekter henne å ha barnet?