Er nettopp begynt som dagmamma, men kan ikke fortsette....!!

[Anonym bruker]

Jeg har selv en liten på 6 mnd, og hadde igrun ikke tenkt å bli dagmamma før småen var rundt 1 år. Så var det en som tok kontakt for å høre om jeg kunne tenkte meg å passe en liten pjokk to dager i uken...noe jeg da sa ja til, uten å tenke meg lenge nok om...

 

Barnet jeg passer er kun 9 mnd, og jeg sa til foreldrene at jeg måtte få en prøveperiode...noe de var helt innforstått med. Barnet er utrolig krevende! Hyler og skriker, ikke fordi det er noe galt, men fordi barnets personlighet er slik. Foreldrene ser ikke helt problemet, noe jeg gjør da mitt eget barn er veldig stille og rolig. Det er ikke grining det er snakk om...bare høye hvin...noe som selvsagt vekker mitt eget barn..

 

Nå er det blitt slik at jeg gruer meg til de to dagene jeg skal passe barnet..men så blir det så forferdelig vanskelig å si til foreldrene at jeg ikke klarer dette lenger. Det siste de sa i forrige uke var at de ikke visste hva de skulle gjort uten meg...reddende engel osv...

 

Jeg veit hva jeg må gjøre...kunne bare tenke meg å høre på andres synspunkt i saken..

[Anonym bruker]

Hvis du har sagt at du vil ha en prøveperiode, burde det jo ikke være så vanskelig. Da har du jo ikke forpliktet deg helt. Og nå viser det seg at det ikke fungerer så godt mellom barna, du må jo ta hensyn til din egen...

[Anonym bruker]

hvor lenge har du hatt barnet da?

kan jo hende du og barnet får en god kjemi etterhvert.

Husk det er ikke lett for barnet og være på en nytt sted med to nye mennesker uten mamman og pappan sin. Etterhvert vil barnet skjønne det, og følge dine rutiner hos deg. Prøv og gi barnet litt tid.

[Anonym bruker]

Det med at barnet hviner / skriker er for å teste ut sin egen stemme .Det er helt normalt i den alderen og det kommer helt sikkert din til å gjøre snart også .Syns ikke du skal gi opp for barnet kommer bare til å gjøre det en liten periode .

 

Sikkert ikke det svaret du ville ha ,men...

 

Ha en fin dag

[Anonym bruker]

heidu

 

Jeg har jobbet som dagmamma i mange år, nettop pga at jeg har hatt egne småbarn som jeg vil være litt lengre hjemme med.

 

Jeg har sagt opp flere barn som ikke har "passet" inn og som har vært for krevende. Selv om mor og far ikke forstår, så er det du som skal klare jobben. Ikke alle barn er like lette å sette sammen med andre barn...Jeg regner med det er derfor også du har prøvetid. Si fra på en pen måte...det kommer til å gå bra skal du se!

 

[Anonym bruker]

Takk for gode svar alle sammen.

Er veldig greit å høre hva andre mener..er så kinkig denne saken..

 

Foreldrene var helt med på at det skulle være en prøveperiode, men siden pappaen sa bare for et par dager siden at jeg var en reddende engel osv, så er det så utroolig vanskelig å nå måtte si at dette ikke går...da sitter de virkelig i klisteret! Begge to er jo i jobb.

 

Har gitt meg selv frist ut februar...Er det like "jævlig" da som nå, kan det bare ikke gå lenger! Hmm..kjipe greier..

[Anonym bruker]

Ja, si i fra til dem. Hadde jeg hatt en dagmamma som ikke taklet barnet mitt, hadde jeg vært glad for at hun gav meg beskjed selv, i stedet for å kanskje passe barnet mitt mens hun fikk kortere og kortere lunte.

[Anonym bruker]

Synes du skal informere foreldrene om denne fristen du har satt deg jeg da. Fortell at det er vanskelig og at du er i tvil om du kan fortsette, da vet de også at de må ha øynene åpne for andre alternativer. Du kan jo ikke slutte på dagen.

 

Når slutten av februar kommer gir du et ordentlig svar og en tid du kan fortsette å ha ungen så de har en sjanse til å ordne seg på annen måte.

 

Skjønner godt at det er en vanskelig situasjon, men du skal jo kose deg med din egen lille også, ikke bruke masse energi på å være frustrert over andre sin.

 

Lykke til!