Er dette normalt? Er jeg normal? dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

I morgentimene idag skulle jeg ta på 3-åringen strømpebukse. Hun fikk det for seg at hun så absolutt ikke skulle ha på seg denne (vanlig senario). Jeg sa med bestemt stemme at det skulle hun. Bærte henne inn hylende inn på soverommet og sa at hun fikk være der til hun hadde bestemt seg for å ha den på seg.

Tok jo tid og stunder, så jeg gikk inn igjen på rommet. Hun har kledd helt av seg og leker i sengen sin. Jeg blir skikkelig sinna og rett og slett brøler med den sinteste og skumleste stemmen på jord: "Du SKAL ha på deg denne strømpebuksen, og du tar den på deg NÅ!!!! Her i huset er det mamma som bestemmer!!!!"

Hun ser sjokka på meg og gjør ikke motstand lenger..hun tar på seg strømpebuksen mens hun gråter...

 

hjelp! det er ikke ofte jeg blir så sint, men det har skjedd før. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg sa unnskyld for at jeg ble så sint...men det har jeg sagt noen ganger denne uken huff, dårlig samvittighet. Er det bare meg som "klikker" noen ganger????

 

Kan jo være for at jeg nettopp har slutta å røyke også..men hadde ikke tenkt at jeg skulle gå ut over snuppene mine akkurat ...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det, jeg blir også ganske ofte så sint at jeg brøler! Jenta mi er 20 mnd, og skjønner jo ikke helt sammenhengen hvorfor jeg ikke vil at hun skal søle en hel kasserolle med vann utover kjøkkengulvet osv.. Når jeg brøler ser hun bare på meg med store øyne.

 

Tror dessverre ikke det hjelper stort å brøle, bedre om man klarer å beherske seg å si med en bestemt stemme;" Du må ta på deg strømpebuksen, fordi det er kaldt ute!" Men, du kan kanksje la henne bestemme om hun skal ha den rosa eller brune buksen f.eks.. Barna blir ofte mer medgjørlig hvis de får bestemme noe selv, selv om mamma har bestemt at strømpebuksen må på..

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg prøver alt før jeg kommer til det punktet der jeg "klikker". Det føles nemlig ut som jeg "klikker" nesten. Og det er ikke brøling egentlig heller. Det er skikkelig ekkel skummel sint sint sint stemme, skikkelig psyko-stemme, vanskelig å forklare.

Hater meg selv nå. og sikker på at ungene mine vil gjøre det etterhvert også

[Anonym bruker]

Unger hater ikke foreldrene sine, det skal i så fall svært mye til!! Selv fikk jeg mye kjeft av foreldrene mine, min far brølte og kalte meg for stygge ting, om man begynner slik har det gått for langt!! Men selv med slik oppførsel, så hater jeg ikke faren min, jeg er faktisk veldig glad i ham!! Men, i ungdomstida så hadde jeg nok ikke mye respekt for ham.. Det er faren med å være en brøler, barnet kan miste respekten for deg.. Snart hjelper ikke brølingen heller, og da har man et barn som det ikke går an å få til å høre etter uansett hva man gjør!

[Anonym bruker]

HEi- det der har jeg gjort også- og så vet jeg at det er veldig lite rasjonelt- og ikke akurrat fornuftig osv... Men nå etter at jeg har havnet der noen ganger prøver kjeg nå å forebygge.. kjenner på meg selv når jeg er litt i det humøret- hvor jeg kan bli skikkelig sint og så prøver jeg å ta alt mye roligere- ikke stresse- planlegge- gi valg osv-

det går bedre og bedre! - og det kan det gjøre for deg også!!

MASSE lykke til!! det er ingen grunn til å hate seg selv- men prøv å finn nye veier- og ikke minst- er det lurt å si unnskyld- når jenta kommer hjem- og forklare at mamma ble veldig sint.. osv...

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to. Jeg har allerede sagt unnskyld til henne Gjorde det 30 sekunder etter brølingen. Så humøret kan svinge litt her. Fikk en kjempekjempekjempegod kos også. Elsker ungene mine og viser det veldig ofte. Men de må jo tro jeg er sprø. Mamma er kjempesnill stort sett, men plutselig er hun et monster!!! hmmmm.... ja ja. får prøve å skjerpe meg ja!