Gå til innhold

Ikke alltid snill!!! Hjelp meg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en sønn på 3 1/2 år. Kjøpte hus sammen med min samboer (ikke barnefaren) for litt over et år siden.. Han er veldig snill og omtenksom. Men han har et tempramang som kommer med jevne mellomrom.. Det er ikke alltid lett å forutse, så sønnen min har vært tilstedet. Samboeren min opptrer da truende, roper stygge ord kaster ting. Jeg prøver å si at vær så snill ikke når sønnen min er der. Men da sier han at han driter i det.. Han gjør det slutt med meg, stikker av blir lenge borte. Kommer hjem ber om unnskyldning, og vil da ha sex, for at han skal føle seg bedre igjenn. Det har vært litt værre i det siste, så jeg ga han et ultimatum: Vi må gå i terapi, ellers vil jeg ikke lengre. Etter mye greier sa han ja. Nå har det gått noen dager, og han vil ikke snakke om det.. Skal ta det opp på nytt i dag.. Men det vonde er at jeg føler ikke det samme for han lengre..

Er det noen som har råd? Hjelp meg..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gjør det slutt og kom deg bort - for å være ærlig virker det ikke som han tar deg seriøst eller forholdet seriøst!

 

Kommer du deg bort, kan det hande han ser hvor godt han faktisk har det og er villig til å faktisk gå inn i seg selv og forandre seg! Det vil også gi deg fred og ro til å finne ut av hva du vil, om du vil være med han eller om du vil gå videre i livet!

 

Har hatt det på akkurat samme måte, så jeg gikk fra han - et halv år etter kom han krypenes tilbake og jeg fikk han til virkelig å jobbe med seg selv for å vise meg og datteren vår at han har forandret seg - og det har han! :) Følelsene mine for han var heller ikke de samme da det sto på som værst, men nå har vi det veldig bra og venter vår andre i august :)

 

Lykke til!

Skrevet

Er helt utrolig, dette er jo som regel en plass hvor folk ønsker hjelp som kan hjelpe dem til å få det bedre, alternativer. Men eneste dere kan si er GÅ I FRA HAN. Alltid det, hvorfor kan dere ikke heller hjelpe henne ? selvom du er alene så trenger du ikke håpe at alle andre skal leve alene.

Skrevet

Og er helt utrolig at du kan sitte her og bruke tid og energi på å rakke ned på meg og andre, i stedet for å svare på innlegget hennes - når du så "pent" sier at det er det hun spør om.

 

Dessuten er jeg ikke alene (er vel heller du) - er lykkelig forlova og venter nr 2 i august. Men det var vel ikke sånne gladnyheter du var ute etter var det vel?

 

Tydeligvis en som er veldig bitter her *rister på hodet*

Skrevet

Ikke klarer du å svare med annet enn "anonym" heller nei - og hadde du lest ordentlig på svaret mitt, så hadde du sett at jeg faktisk ga henne råd og alternativ. Begrunnelse fikk hun også!

Skrevet

Synes du har tatt et stort skritt som har sagt ifra at det er uakseptabel oppførsel! For han er det sikkert vanskelig, så trolig derfor han ikke vil snakke om det, viktig at du da ikke bare lar det gli over.

Om du skal satse på å få ryddet opp eller ei kommer jo an på om du tror følelsene dine vil vende tilbake om han får orden på temperamentet sitt. Hvis du har mistet troen blir det vel umulig å jobbe seg gjennom det? Men om du har troen på at dere kan finne tilbake til hverandre, så sats på det, men da må han være villig til å satse og forandre seg.

 

Håper samtalen idag gikk bra.

Lykke til :)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...