Er det noen episoder dere husker spesielt godt fra deres egen barndom?

[Fru HottenTott♥♥]

Det er en episode som jeg husker veldig godt, og da det skjedde hadde jeg vell ikke trodd at resultatet skulle bli som det blei...

 

 

Det skjedde da jeg gikk første året på u-skolen. Jeg hadde en venninne som hadde veldig så fri barneoppdragelse, ingen innetider osv. Mens jeg hadde strenge foreldre, med faste innetider osv. Og dem var vell kanskje strengere enn de andre foreldrene i klassa mi.

 

En kveld skulle jeg ut med denne venninnen, og husker jeg fikk beskjed om å komme hjem til 20.00. Vi dro til noen gutter, og hang i hagen der. Klokken nærmet seg 20.00 - men de andre overtalte meg til å være lengre. Og dårlig selvtillit som jeg hadde turte jeg ikke si imot dem. 1,5 time senere var jeg på tur hjem. (dette var før mobilenstid) Det er en bakke opp til huset til mine foreldre, og jeg husker denne bakken var sinnsykt lang å gå. Gruet meg veldig til å gå inn døren hjemme, regnet med at det var to stk sinte foreldre som ventet meg.

 

Mamma var ikke hjemme, hun var ute med bil for å se etter meg. Men pappa var hjemme. Da jeg kommer opp trappa til stua, sitter han i stolen og ser på meg med røde øyne. Han reiser seg opp, gir meg en god klem også sier han: farmor ha vært på besøk, hun hadde med sjokoladekake - står et stykke til deg i kjøleskapet. Så ga han meg en klem. Og sa ikke noe mere.

 

Det var så vondt i magen av dårlig samvittighet. Og skal love dere at det var mange dager etter dette hvor jeg gikk rett hjem fra skolen, og holdt meg hjemme på ettermiddagen.

 

Jeg hadde forventet meg masse kjekt, istedenfor fikk jeg klem og sjokoladekake..

[Mille**]

Ble helt rørt jeg, høres ut som du hadde strenge, men gode foreldre.

 

Jeg husker en episode veldig godt. Mamma og pappa hadde kranglet hele natta, pappa hadde knust div dører, kaldt meg og mamma horer (jeg var 13 år), men det verste var at han tok min lillesøster på da 2 år og kjørte i fylla på hytta med henne. Har aldri vært så redd før. Og der og da hatet jeg mamma intenst for at hun ikke stoppet han. Jeg prøvde selvfølgelig, men kom ingen vei.....Hadde jeg vært litt mer snartenkt hadde jeg ringt politiet....Og så husker jeg så godt nattkjolen jeg hadde på den natta. Den var rosa med en kul jente på forran. Husker det var kaldt når jeg satt med den ene foten på utsiden av vinduet og den andre på innsiden, klar til å hoppe ut hvis det skulle bli nødvendig.

 

Sånne minner har jeg mange av.....thats life. ;o)

[Fru HottenTott♥♥]

Oj.. Det var ikke noe kjekt minne.. Har lignende minner jeg også, med en full far. Men jeg fortrenger dem for hver dag som går. Og bestemt meg for å bare ha plass til de gode. Og litt etter litt så klarer jeg det.

[Mille**]

Heldigvis er det ikke noe jeg tenker på daglig, jeg har ingen kontakt med han i dag. Men når det dukker opp sånne spm så er det de minnene som kommer fram. De gode minnene fra barndommen er det ikke plass til, er så mange vonde. ;o/

[Kokkeli nyter våren:)]

Flott minne, viktig å tenke over hvor tungt slike ting veier, når en venter seg kjeft og straff og i stedet for får klem og sjokolade.

 

Trist å lese om minnene til deg "sina" og andre som har slike traumatiske minner fra barndommen. Det gjør enda mer at vi må tenke over hvordan slike ting berører våre barn, og beskytter dem mot slikt. Jeg skjønner godt at du ikke likte at moren din ikke tok mer affære. Er jo stadig slik vi leser om. Ingen lett situasjon.

 

Jeg husker ikke sånn all verden fra min barndom jeg. Min lillebror husker mer enn meg. hehe:) Men jeg husker slike ting som at jeg hadde en katt som het vov-vov, og den hadde jeg i mange år, Jeg ville ikke gi den mat, og jeg dro den etter halen (dette har jeg blit fortalt) over alt, og den kom bort til meg og stilte seg ved siden av meg med halen i været, så tok jeg den i halen og dro den etter meg, og den hang etter meg med alle 4 bena kloret mot bakken. Og den følgte etter oss som en hund da vi gikk tur. Da jeg var seks år så var jeg med min far og hentet sauene hans hjem. Vi gikk langs veien, så kom det en bil og katten sprang til meg, men desverre så traff bilen den, og den døde. Det var kjempetrist.

 

 

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Jeg husker heller ikke så mange "gode" eller "dårlige" minner fra barndommen, de er lissom blåst bort, greier ikke å huske noe.... men er veldig flink til å fortrenge ting, så de ligger sikkert en plass inni meg, godt gjemt... har ikke så vedig lyst til å rote i de.....