Hvordan reagerte dere da barna deres fikk diagnosen?

[snirkeline]

Skal til siste møte i utredning av datteren vår om et par dager.

Ut ifra hva de har sagt, blir det mest sannsynlig diagnosen Adhd og Tourettes. Skal også være med en pedagog på møtet, som skal være med på videre møter med skole for å informere lærere osv.

 

Føler meg så utrolig utslitt om dagen, bare lyst til å sette meg ned å gråte noen ganger..er redd for hvordan jeg kommer til å reagere hvis vi får det svaret..redd jeg skal begynne å gråte når vi sitter der..

Selv om det selvfølgelig også vil bli godt å få satt ord på hva det er, en slags lettelse, er det også en vond beskjed..hvordan reagerte dere?

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde en reaksjon, selv om jeg var egentlig klar over det på forhånd hva diagnosene ble. Jeg fikk samme beskjed som du venter deg; ADHD og Tourette's, begge i alvorlig grad.

 

Men reaksjonen var ikke så voldsom. Jeg kjente hjertet sank ned i magen, mens legen snakket. Det ble så virkelig, på en måte. Men så tenkte jeg at dette endrer jo ikke barnet, det gir oss bare muligheten til å forstå ungen bedre, og til å hjelpe på en bedre måte. Og at andre kanskje ville forstå bedre.....

 

Du vet jo egentlig svaret på hva som kommer, så ikke vær så redd for hva som skjer på møtet. Det gjør nok ikke noe at du viser følelser:) Det er jo naturlig, det.

 

Lykke til:)

[dansejentes mamma]

Først veldig letta: litt sånn hva var det jeg sa.

Men så etter noen uker ble jeg lei meg, for plutselig er det jo noe som ikke går over...... Har jo venta på at han skal bli sån som andre etterhvert.....

 

Min gutt har ADHD og Asperger, litt i samme gata som Tourettes, men uten tics, (foreløpig, bank i bordet)

 

[snirkeline]

Ja,jeg føler jo at jeg egentlig vet svaret..men tror det er noe med det å få det bekreftet av en fagperson.

Vi hadde egentlig time til et møte for et par uker siden,hvor vi skulle få en konklusjon.Men den timen,og den nye timen vi hadde i går,ble desverre avlyst av Bup pga sykdom.Så nå må vi vente enda en stund på ny time...men håper det ikke blir altfor lenge til

 

Takk for svarene deres forresten:-)

[blondie30]

Hei... Selv om gutten min "bare" har ADD , så begynte jeg å gråte når vi fikk diagnosen. Og var litt sånn ut av meg den dagen. Tror det var en blanding av lettelse (over ENDELIG å få svar) og sorg over gutten min som skal leve med det.

Men det gjør ingenting å gråte litt, ganske vanlig tror jeg

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Jeg ble faktisk glad.Min gutt har vært ekstrem i mange år.Ble alenemor med ingen hjelp.Han har aldri sittet på rumpen.Har bare sprunget hele livet.Måtte han se/høre på noe,så måtte han stå stille og jogge.Har hoppet ut av senga ca 9mnd gammel.Hoppet over grinder,lekegrinder.Vært i trassalder hele tiden.Hørte ikke etter.Hadde temperemang som bare det.Men ellers en glad og smilete gutt,men INGEN ro.Hadde da problemer med og få venner pga min sønns uro og kløe i kroppen.Konsentrasjon på bunn.Jeg kjempet får og få adhd diagnose på han,.Det var ingen tvil.Han fikk medisin når han begynte skolen,Skulle hatt medisinen får lenge siden synes jeg.Da hadde vi alle hatt det bedre og spesielt sønnen min.Så mye kjeft han har fått i alle år.Har vært grusomt.Jeg har måttet gå på lykkepiller en stund får og klare dagene.T.o.m min familie ble utslitt av gutten min bare en liten stund.Nå er LIVET HÆRLIGT:):)Han går på ritalin.Har venner og klare skolen utroligt bra.

[nick_318053]

lettet over å vite at det ikke jeg som hadde gjort "feil". jeg følte jeg forgjeves prøvde å oppdra og lære han til å bli en "grei" gutt. men han hadde så masse sinne inni seg, så jeg trodde at jeg hadde "ødelagt " han pga mine valg ang samlivsbrudd og flytting. nå var det et navn på det. men selvfølgelig kommer tanken på hvordan det skal gå med han senere. han har både adhd og tourettes.

ta i mot all støtte du/dere kan få. ønsker dere lykke til.

[nick_318053]

hei.

dette høres ut som meg og min sønn!!! vi har hatt det på samme vis.

ha en fin dag

[snirkeline]

Da har hun for noen dager siden fått diagnosen tourettes...følte meg egentlig ganske tom der vi satt og pratet med psykologen som har foretatt utredningen.Var jo egentlig noe jeg visste på forhånd.Føler meg egentlig veldig lettet,fordi jeg syns det er lettere å forholde meg til når vi har et navn på det.Samtidig føler jeg innimellom et behov for å gråte litt,som en slags sorg..,men prøver å tenke at det er jo så mange verre ting hun kunne hatt,hun er jo den samme go`jenta mi uansett:-)

 

Nå etter vinterferien skal vi ha et tilbakemeldingsmøte med skolen sammen med bup.Det skal også utredes videre for evnt tilleggsdiagnoser som adhd/add...prøve å skille ut hyperaktiviteten og oppmerksomhetssvikten.Se om det kommer som følge av tourette eller om det blir en egen diagnose ved siden av.

De tror kanskje hyperaktiviteten kan komme av tourette,og at hun kan bli noe uoppmerksom på skolen som følge av at hun må "holde igjen" når hun er på skolen..