Anonym bruker Skrevet 26. januar 2009 #1 Skrevet 26. januar 2009 De få gangene svigermor besøker barnebarnet sitt, er hun veldig opptatt av hvem det er ungen egentlig ligner på. Mor (meg) eller far, som for øvrig er av samme type utseende? Etter nærmere granskning av ansiktstrekkene til ungen, pleier hun å konkludere: "Det er nok mor di du er mest lik". Og så sukker hun. Jeg vet ikke om jeg skal spøke det bort eller bli sint. Prøver å ignorere selvsagt, men blir nok litt forbanna, det må jeg bare innrømme. Ungen er snart to år. Det er kanskje på tide å slutte å granske fjeset hans for slektstrekk, og heller stikke innom litt oftere, sånn at han i det minste kjenner bestemoren sin igjen fra gang til gang? Måtte bare fortelle. Synes i grunn det er nesten litt morsomt...
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2009 #3 Skrevet 26. januar 2009 I vårt tilfelle sliter svigermor med å si at barnet er likt meg (mor). Det sitter virkelig hardt inne å se noen form for likhet og med tre barn burde noen ha noen trekk fra meg også...Men neida, her ser vi bare trekk fra farssiden enten det er besterfar eller onkler... Noen som kjenner seg igjen.?? Bare å heve seg over det har jeg funnet ut!!
Koseklompen Skrevet 26. januar 2009 #4 Skrevet 26. januar 2009 Jeg har ikke no svigermor, men moren min er bestemt på at prinsessa ligner mest på mannen min Er ikke noe vits å si annet enn at prinsessa ligner på pappaen sin... For hun er som snytt ut av nesen hans. Ser på babybilder og de er klin like. Like nydelige begge to
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2009 #5 Skrevet 26. januar 2009 Jeg får høre hele tida fra svigermor at :"Han har fått rompehaka di..". Jo, takk for det... Og hun påpeker det HVER gang..
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2009 #6 Skrevet 26. januar 2009 Samme her: Svigerfamilien min finner bare trekk fra farssiden. Irriterer meg litt over det nå, brydde meg ikke i begynnelsen for da liknet jenta vår mest på far, men nå senere gjør hun det ikke, men selv om hun ikke likner så mye på faren, kommer de med at hun likner broren til faren og oldemor, tanter etc. Aldri noen trekk fra meg eller min familie.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2009 #7 Skrevet 28. januar 2009 Kanskje ikke så rart, for hun kjenner jo best til sin familie, og ser vel de trekkene hun kjenner igjen. Akkurat som du ser trekkene du kjenner igjen fra deg selv og din familie! Utrolig snål ting å irritere seg over...
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2009 #8 Skrevet 29. januar 2009 En annen anonym svarer:) Når forholdet med svigermor er anstrengt i utgangspunktet, er det dessverre lett å irritere seg over små ting som en ellers ville oversett. Det er fort gjort å tolke alt i verste mening. Jeg er en av dem som irriterer meg litt for mye over hva svigermor gjør, eller snarere ikke gjør for oss og barnebarnet sitt. Min svigermor, for eksempel, er fæl til å påpeke at gutten bare ligner på meg, og ikke har noe som helst fra hennes familie. Og jeg greier ikke å la være å bli irritert, for jeg føler at hun bruker det "trikset" for å legitimere sin manglende interesse for barnebarnet. Så lenge han ikke ligner på henne, da er det liksom bare å gi f.. i hele ungen.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2009 #9 Skrevet 30. januar 2009 Barna forandrer jo stadig uttrykk i den alderen og det varierer fra uke til uke hvem de kan ligne på. Min mor klarer å se at barnet har trekk fra begge sider. Hvorfor klarer ikke svigers det. Jo, jeg tror hun ser det hun vil se.
Solbollatilmamma Skrevet 31. januar 2009 #10 Skrevet 31. januar 2009 Er dette et slikt tilfelle av "irriterer meg over ting svigermor gjør - fordi hun er svigermor"?
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #11 Skrevet 6. mars 2009 Barnet mitt ser ut som svigermor på en prikk, så her er det ingen tvil, og av og til irriterer det meg, hehe!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå