knust... trenger litt råd jeg!!!

[mai_med_gulljenta!]

gutten jeg elsker å ville gjort allt for i hele verden har gjort det slutt!!! Gråter å gråter å vil igrunn bare dø!!! Faen jeg elsker han sååå høyt!!!

 

men saken e at han e ikke far til jenta mi... men han vil forsatt treffe henne. jeg tenker gradvis nedtrapping men han vil ha henne permanent, anhver helg!! Biologiske far har aldri stillt opp men meg å x en har jo bare bodd sammen et hallvt år!! jenta e snart tre år,,,, klarer jo ikke tenke en gang for jeg bare griner...hun kaller han pappa å de e frykteli glad i hverandre

 

 

[Gjest]

Stakkars deg da, så forferdelig! Flott at han fremdeles vil bruke tid på jenta di da, det er jo sikkert det beste for henne.

 

Sender deg mange trøsteklemmer!

[Mamma'n til Thias]

Uffda... synes veldig synd på deg!

Du får bare holde ut for jenta di sin skyld.

Om hun også er veldg gla i han er det kanskje greit å begynne med annenhver helg og så kanskje trappe det ned eterhvert??

 

Jeg vet ikke - vanskelig å være på utsiden, det er igrunn bare du som vet best for deg, jentungen og din situasjon.

[mai_med_gulljenta!]

jeg vet ikke hva som e best jeg... han sier han aldri vil svikte henne men når han finner seg ny dame å kanskje får egne barn vil han sikkert gjøre det da selv om han sier han aldri vil gjøre det! Men blir det ikke litt rart å ha samvær når det ikke e hans datter,,, har jo ingen garantier----

[Mamma'n til Thias]

Det vet man aldri - selv med biologiske foreldre.

 

Du må nesten kjenne litt på magefølelsen din. Hva er rett for deg og din datter.

[Gjest]

Min biologiske far "sviktet" da han fikk seg ny dame, selv om de aldri fikk barn sammen ... så biologi gir ingen garantier, bare så det er sagt. Det er jo dumt å ta sorgene på forskudd tenker jeg, og hvis du føler datteren din har utbytte av samværet så hvorfor ikke? Dessuten er det vel greit for deg med avlasting, eller?