syngejente Skrevet 26. januar 2009 #1 Skrevet 26. januar 2009 Jeg har en gutt på 6 år. venter nr to nå om noen uker. Er spent på hvordan 6 åringen vil bli som storebror.om han vil bli sjalu. Han er jo vant med å være enebarn!!
kei80 Skrevet 26. januar 2009 #2 Skrevet 26. januar 2009 Hei:) Jeg har en jente på 8 som er eneste barnebarn på begge sider,så vant til all tid og oppmerksomhet! Må si jeg er spent selv..
Anje Skrevet 26. januar 2009 #3 Skrevet 26. januar 2009 Samme her, har en jente som blir 10 år rett før lillebror kommer til verden. Hun gleder seg, men jeg kan også allerede merke litt tegn til sjalusi når det blir snakket om denne lillebroren. Håper på at det skal ordne seg og at hun blir stor og flink storesøster Ikke lett når en har fått all oppmerksomhet i 10 år!
Mia77 Skrevet 26. januar 2009 #4 Skrevet 26. januar 2009 Jeg har en på 9 og en på 13. Er ikke veldig bekymret, men er redd det skal bli lite oppmerksomhet til de største en periode..
hvalenmedoscarpåmagen Skrevet 26. januar 2009 #5 Skrevet 26. januar 2009 har to jenter på 8 og 12 år. Venter no ein gutt. Dei gleder seg veldig. Trur ikkje eg kommer til å oppleve sjalusi. Prater ein del om korleis det kommer til å bli, så dei veit ka som venter dei.
sol2002 Skrevet 26. januar 2009 #6 Skrevet 26. januar 2009 Er litt spent der selv, har termin til helgen og har ei jente som blir 7 til sommeren. Hun kan til tider være en prøvelse nå for øyeblikket, føles ut som om hun skal prøve ut alt nå før den lille kommer.
Gjest Skrevet 26. januar 2009 #7 Skrevet 26. januar 2009 Jeg har en gutt som er 11år, men han gleder seg helt enormt til å bli storebror.... Jeg tror allikevel jeg kommer til å både se etter sjalusi og forebygge det. Han er ganske trygg og selvstendig, og vant til å dele oppmerksomhet med hundene, men det kan fort bli litt trist å måtte dele HELE tida Veldig spent på hvordan dette blir i hvertfall
Hera Skrevet 26. januar 2009 #8 Skrevet 26. januar 2009 Vi har termin 2 dager etter lillegutts (burde kanskje endre kalle navn nå?? hehe) sin 8 år dag. Så her blir det ett langt sprang mellom barna. Det er ikke med vilje det er blitt slik, men vi er veldig glade for at vi skal bli en familie på 4. Når det gjelder sjalusi så føler vi at vi ikke har noe å frykte. Sønnen vår har vært veldig snill, god og flink med magen, babyen og mamma'en hele veien. Han gleder seg voldomt til å bli storebror:0) Etter å ha sett på Newton i går, så er han også fast bestemt på å bli med på fødselen. Så nå diskuterer vi litt her i heimen, om det er noe som er mulig å få til. Han har også vært med på jordmor kontroll, og har hørt hjertelyden. Han klemmer også på magen, og lyser av stolthet når babyen sparker/dytter tilbake. Sønnen vår er også veldig enebarn, og var eneste barnebarnet på ene siden helt frem til i fjor. Men han viser en veldig rørende omsorg for kusinen sin. Vi kommer helt sikkert til å møte skjær i sjøen, men tror at vi kanskje unngår de verste ved at han får være med såpass som han gjør. Han blir tatt aktivt med på navnevalg, innkjøp, generellt snakk om babyen, og han ser at jeg ikke har det veldig bra i svangerskapet. Så det blir spennende for oss alle:0)
Plutselig_gravid Skrevet 26. januar 2009 #9 Skrevet 26. januar 2009 Min lillegutt blir 6 år til høsten. Han gleder seg stort, men han vet jo ikke helt hva vi har i vente;) Det blir nok sikkert litt sjalusi. Det jeg tror han kommer til å reagere mest på er at Meg, stefar, beibi sover på samme rom, mens han må sove "alene". Uansett tror jeg at sjalusien ikke blir så sterk. Han er jo ikke hjemme hele dagen på samme måte som en 2-3 åring er for eksempel. Er for det meste ute og leker med vennene sine og har sine tidsfordriv. Ellers gikk det overraskende bra da jeg traff min nåværende samboer. Lillegutt viste ingen tegn til sjalusi selv om vi hadde bodd alene så lenge han kan huske.
mn73 Skrevet 26. januar 2009 #10 Skrevet 26. januar 2009 Jeg skal ha nr tre nå, nr en er 16, nr to er 10 så det er vel i utg pkt god spredning. Det gikk kjempe fint med de to jeg har sist, ikke noe sjalusi, de krevde så ulikt av meg at det var aldri noe problem med hverken mat, amming, turere etc. Utfordringen kom etter to år når jeg ble alene med de, og skulle følge opp fritids aktiviteter med den eldste når han minste da alltid var med på slep... Dagens greie er at 10 åringen ermeget glad i mamma og litt mammadalt... så kan bli noe styr nå, men han har to små søstre hos pappan sin, og har en klar teori på at hjemme hos mamma er det ok uansett, så regner med det går bra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå