Må bare lette hjertet mitt... :( :(

[Anonym bruker]

Får jeg prisen for årets værste mor? Eller er jeg bare et menneske. Jeg har så utrolig dårlig samvittighet at jeg neste har lyst til å slå meg selv.

 

Det hele startet på fredag. Jeg er alene i noen uker med gutten vår på 4 og et halvt, mens pappa er på jobb. Det er 1 gang for oss, så det har vært litt av en omstiling da han skulle være borte en mnd. Gutten min er en flott og forståelsesfull gutt, og jeg har liksom prøvd å gjøre ting så trivelig som mulig, og å skjule at jeg egentlig slet litt med å omstille meg til at det bare var oss to( selv om det er kjempehyggelig og vi koser oss)

 

Ihvertfall... Fredag. Jeg våknet med en grusom hodepine. Den startet bak i nakken og gikk hele veien opp mot bakhodet. Ibux og paracet tok jeg, flere ganger den dagen. Det funket ikke. Dagen gikk og det ble natt. Samme hodepine, jeg sov ikke. Lørdag kom og gutten min slet med mareritt. Jeg lot ham være oppe til ganske sent pga at jeg ikke orket å løpe opp og ned trappene med den dundrende hodepina som ikke ville forsvinne...Jeg var ikke sint, vi koste oss vi, men jeg var slapp pga hodepina

 

Da han omsider sovnet lørdags natt ble den enda værre. Det var vondt bare å ligge helt stille. Ingen smertestillende fungerte. Klokken var midnatt da gutten sovnet, jeg var våken helt til 4. Han vekte meg kl 10, da ville han stå opp. Det kjentes som jeg nettopp hadde sovnet og jeg hadde fortsatt en gruelig sterk hodepine. Jeg ble snurt og sa at nei, det er natta enda. Den gikk han såklartikke på, han er jo stor. Kan du ikke legge deg ned på sofaen da mamma, å hvile deg der? Sa den gode snille gutten min. Det var ekkelt nok at han sa det, for det har jeg jo tydeligvis en tendens til å gjøre i helgene da og det har ikke gått ham forbi......

 

Etter mye syt fra meg: nei jeg har utrolig til hodepine og du la deg så sent igår! Jeg vil ligge her hvor det er mørkt, la mamma hvile ( som en annen unge) ble han lei seg, og jeg måtte stå opp. Inne på badet ga jeg ham den leksjonen om at han måtte lære seg å legge seg tidsnok. Som om det var hans feil at jeg lot ham være oppe! Jada mamma, jeg lover å lære meg det, sa han. Ja det SKAL du lære deg! Sier hun nautet av en mor... Ja mamma jeg lover det. Kan vi gå opp nå så jeg får se tv. Ja så gjorde vi det og jeg laget mat osv, og timene gikk vel. Klokka ble 1 om formiddagen og jeg laget lunsj til ham. Han var opptatt med tv spillet sitt. Jeg sa til ham flere ganger at jeg er veldig lei for at jeg kjeftet på deg nede, det var jo ikke din feil, mamma har bare veldig veldig vondt i hodet vennen. Jeg må hvile meg. HAn fikk spille tv-spill mot at han lot meg være "ifred"..dvs ikke mase om at jeg måtte hjelpe ham med spillet. Dette gjorde han likevell og jeg ble grinete nok engang og truet med å slå av spillet. Så duppet jeg av, og jeg duppet litt av og på helt til klokka ble 18.00!!!!!!! DETTE er uhørt. Det burde vel egentlig være en sak for barnevernet. Jeg aner ikke hva det var, jeg gjør ALDRI slikt. Jeg var rett og slett helt borte!!

 

Var veldig lei meg og sa til ham at vi skulle dra på kino idag, siden mamma var så syk. Jeg var enda så trøtt etter middag at jeg la meg med ham kl 8. Jeg har sovet helt til 6 i mårrest, da var hodepina borte og jeg sto opp og laget akkurat den frokosten han ville ha. Han sitter her blid og fornøyd nå, mens jeg føler meg som en veldig dårlig, barnslig, teit og uskikket mor...

 

:(

[Anonym bruker]

Nei, herreminhatt, du er da hverken teit, barnslig eller uskikket som mor. Du var syk og du prøvde å forklare det for lillegutten din. De var sikkert ikke like kjekt for han der og da, men ta en prat med han så går nok dette veldig bra. Er ikke godt å gå sånn med hodepine heller.

 

Slapp av og senk skuldrene. Eneste du kanskje kunne gjort annerledes er om du hadde hatt noen som kunne tatt han mens du var som mest elendig:)

 

Klem fra

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt noen episoder med min datter på 5 år der jeg har kjeftet helt uten grunn. Dette skjer helst hvis jeg er syk som du eller utrolig sliten. Har slitt med utrolig dårlig samvittighet etterpå og satt meg ned med henne og forklart at "mamma er veldig lei seg og skulle ikke sagt det og det isted....unnskyld, veldig glad i deg" osv osv.

Hun svarer blir og fornøyd, "neida mamma, det går helt fint, det!! Ikke tenk på det" Og mammahjertet mitt blør!! Hvordan kan jeg være så slem mot den jeg elsker mest i hele universet??

Jeg tror alle har det sånn av og til og du husker det nok garantert lengre enn han. Tror ikke datteren min husker de gangene jeg har kjeftet urettmessig, men hun husker nok at vi bakte boller igår! Skjønner du poenget mitt?

[Anonym bruker]

mange alenemammaer har det slik....(bare du vet at din mann kommer hjem, i motsetning til de som er alene på heltid)

 

Jeg ble alene da jeg fødte min datter...og hadde en sønn på 2. Bf flyttet ut mens jeg var på sykehuset..og 2-åringen var hos meg og babyen på sykehuset..(pasienthotellet på ullevål)

 

Uansett vi har hatt det masse hyggelig...men også slik som du beskriver... Hadde jo lungebetennelse, og ingen andre til å passe barna... jeg tror unger egentlig forstår det bedre en man aner... jeg også hadde kjempe dårlig samvittighet! men det er en del av livet, som barn "trenger" å se... slik at de ikke vokser opp i den tro at alle alltid har det bra og er friske!

 

Når man er frisk igjen, kan du takke han for at han var så flink! Gi han ros og skryt, og fortell at du er lei deg for at du var syk, og ikke fikk kost deg sammen med han slik som du hadde håpet.. kos dere ekstra nå som du er frisk igjen!

[lillebøllaspringmadrass]

Barn tåler å bli kjefta på i sånne situasjoner som din, om du forklarer han hvorfor og sier Unnskyld. Det er viktig for at de skal forstå at det ikke er dems skyld. Noen ganger gjør voksne dumme ting og. Så lenge du forklarer det og sier unnskyld glemmer han det nok ganske så fort. Voksne er jo bare mennesker de og!

 

Du er ikke en dårlig mamma! En dårlig mamma gjør sånt uansett form og humør, tenker ikke over det, sier aldri unnskyld og er ikke lei for det.

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen. Det gjorde godt i hjertet mitt Elsker ham jo så mye...