Og der flyttet "mannen min" ut..

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Jaja sånn kan det gå. Vi har hatt våre tider og utider de 4 årene vi har vært gift men at han bare skulle stikke av uten å si hvor han dro nå rett før termin på nr. 2 er vel utilgivelig?

 

Var en liten diskusjon søndag 4 Januar, endte med at han knuste hele juleserviset mitt (tok det flrste han fikk tak i) pakket uten å si noe, satt seg i bilen med sønnen sin på 9 og kjørte 7 timer til sin mor. Hørte ingenting før tirsdag kveld.. Her satt jeg og Emilie, pengene i huset hadde han tatt med seg, hver krone og øre.. 2 km inni skauen og ikke ei krone til buss. Ingen tlf som hadde penger på kortet, den tok jo han, og maten var innkjøpt på fredag, dvs IKKE godt brød på onsdag da vi kom oss av gårde.

 

Hva gjør man da i en slik situasjon? Når han endelig tok kontakt var det for å kringkaste at sønnen hadde allerede fått ny skoleplass der og at han var på jakt etter leilighet.

 

Har vel aldri følt meg så sviktet og forlatt, knust i hele mitt liv. ALT var jo fint lørdagen før. Hva er det som skjer med menn og i hodet deres når de bare stikker på den måten? Nå i ettertid har vi pratet litt.. smått men jeg prøver å ikke krangle for jeg vil jo at Emilie skal holde kontakten med pappaen sin uansett hvor i landet han velger å flytte. Han trivdes ikke her sier han. Greit nok det, men bare flytte PANG på en dag? Ingen forvarsel, ingen samtale.. bare pakke og stikke. Han har da altså innkvartert seg hos moren sin (hun var her en uke i julen og han fikk vel hjemlengsel..????)

 

 

 

 

Så her sitter jeg.. Emilie spør jo hvor han er og jeg har sagt at han og halvbroren hennes er hos bestemor i Bergen. Det eneste jeg føler nå er irritasjon. Jeg har vært på meklingsmøte alene.. vært i kontakt med sosialkontoret (værste jeg noensinne har gjort, endte opp med å sitte der å grine med DEN kulen på magen) og trygdekontoret. Eneste jeg venter på nå er separasjonsbevilgning i posten så alle papirene på NAV kan sendes til forvaltning for saksgang.

 

 

Fremdeles sitter jeg her.. høygravid som et spørmålstegn og spør hva faen var det som skjedde. Alle rundt meg, alle jeg har snakket med sier at dette er helt sykt. Gudskjelov har familien min stilt opp, med kjøring og alt. På toppen av det hele har han lagt noen gull-egg den tiden vi har hatt og fått en del snakk om seg.. men jeg har beskyttet han fra ende til annen hver gang.

 

 

Bla bla måtte bare få det ut. Men jeg skal klare meg,jeg. Jeg må jo det.. for Emilie og lille jenta jeg bærer i magen som snart skal se dagens lys.

[randi79 mor til Sebastian ;)]

uff da... du har det sikkert betre uten den mannen der da...

lykke til videre...

[tullla]

Uff så vondt.... Han høres jo ut som han ikke er noe å samle på, det var jo rimelig uansvarlig oppførsel! Men jeg skjønner at det må være forferdelig tøft akkurat nå...

 

Ønsker deg bare masse lykke til videre. Bit tenna sammen og vær stolt av deg selv, du klarer dette!

[Gjest]

Hei,

 

Du, jeg vet ærlig talt ikke svaret på spørsmålet ditt. Men, jeg vil bare si at jeg beundrer pågangsmotet ditt. Det viser at du er sterk, og at du kommer på tross av at han stikker kommer til å klare deg helt fint!

 

Benytt deg av hjelpen og støtten du får fra familien, og ikke bruk for mye energi på å ergre deg og undre over den gubbens oppførsel er mitt råd....

 

Jeg har lært meg til å stille meg selv ett spørsmål når jeg har det vanskelig: Er dette nyttig for meg? f.eks Er det nyttig for meg å bruke krefter på å gråte? Er det nyttig for meg å skrike? Av og til er svaret ja, og kanskje holder det å grine èn gang til, før jeg innser at det faktisk ikke er nyttig, men unødig bruk av energi.

 

Kos til deg

 

 

 

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Joda takk.. jeg prøver

 

Blir jo rart.. fødselen skulle jo være meg og han mens min mor passet hans sønn og Emilie.. Nå er det mamma som skal passe Emilie mens jeg skal føde alene. Håper de slipper meg raskt ut fra sykehuset så jeg kan dra hjem til eldste jenta mi og virkelig starte vår egen "familie" på 3 jenter.

 

Mamma har gitt beskjed på jobben sin, pga beliggenheten der vi bor (30 min fra buss, 1 mil fra butikkene og ingen bil/førerkort) skal hun ta seg en ferieuke og være her som avlastning og hjelp.

 

- Man er jo ikke akkurat i superform bare babyen er ute som mange menn tilsynelatende tror. Veldig få av d esom forstår seg på det psykiske etter en fødsel. Jeg husker jo det fra da Emilie ble født, tårer og glede om hverandre. Hormonene gikk bananas..

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Tusen takk Bulka for gode ord og råd!!

 

De tre siste ukene har vært emosjonelle, første uken bare gråt jeg og skjønte ingenting. Nå er jeg irritert og oppgitt, har ikke felt en tåre de siste 2 ukene. Eller jo.. da jeg spydde som en gris, både jeg og emilie ble liggende med oppkast i 3 dager.

 

 

Takker igjen for gode ord..

[pilutta]

Dette skal du klare! Nå er det du og jentene dine!

Min far gjorde nøyaktig det samme da mamma var gravid med meg, han gikk rett og slett ut døra og kom aldri igjen. Umulig å forstå hva som foregår oppi hodet på menn som finner på slikt.

Det høres ut som du har god støtte i familien din og og selv om det blir tøffe dager innimellom kan jeg love deg at det blir mange gode også. Jeg må si jeg har hatt en flott oppvekst og aldri savnet min far som ikke var interessert i å ha kontakt med meg. Men mamma har alltid vært en sterk kvinne som nektet å la seg knekke av en mann som ikke var noe å samle på (hennes ord:), så dette klarer du også!

 

Min mamma fødte også alene, men hun har gode opplevelser fra fødselen alikevell. Du får nok god oppfølging fra jordmor, men kansje ikke så dumt å ta en samtale med fødeavdelingen din allerede nå, om du føler deg utrygg på å føde alene.

 

Ta godt vare på deg selv, Emilie og lille vennen i magen, dere kommer til å bli en fullkommen familie dere tre.

 

Ønsker dere alt godt.

[lillejentavår09]

Lykke til! Du er tøff!

[baby ventes 11 mars :)]

ja, ingenting overasker meg lenger....jeg har store problemer i noe av den samme gata som deg... det har vært utrolig slitsomt og noenganger lurer jeg på om jeg bare skal falle sammen.... knekke fullstendig,men kan jo ikke det nå som jeg skal bli mamma. men jeg vet ihvertfall litt hvordan tanker man har som gravid i en sånn ustabil situsjon. ønsker deg masse lykke til, og vi overlever nok klem

[baby ventes 11 mars :)]

ja, ingenting overasker meg lenger....jeg har store problemer i noe av den samme gata som deg... det har vært utrolig slitsomt og noenganger lurer jeg på om jeg bare skal falle sammen.... knekke fullstendig,men kan jo ikke det nå som jeg skal bli mamma. men jeg vet ihvertfall litt hvordan tanker man har som gravid i en sånn ustabil situsjon. ønsker deg masse lykke til, og vi overlever nok klem

[såpebobledama]

Jeg håper det går bra med deg. Helt utrolig at det går an!

[Hakkamella]

Altså, det der er ingen mann. Knapt nok verd å kalles menneske. Du derimot er en kvinne av stål! Sterkere enn noe annet! Tøffere enn noen kan forklare! Og hvis noen behandler deg slik så er de ikke fortjent med deg. Du er så mange millioner ganger mer verd enn slike som din mann som bare stikker på den måten. Kjenner jeg får litt lyst til å banke vett og forstand inn i skallen på ham.. men det hadde vel ikke hjulpet.

Du vil klare deg. Du er så ressurssterk. Det merkes på det du skriver. Og du har familien din, datteren din og lillefrøken på vei. Du skal nok få all den hjelpen du trenger for å gå videre.

Jeg ønsker deg alt vel og sender deg de absolutt største ønsker om noen godt fremover!

[Bevind *har født*:)]

Hoff, ville bare ønske deg lykke til! Du skal se du har det bedre uten han når han tydeligvis ikke er voksen nok til å takle ansvaret sitt:)

[Mia29]

Hei!

 

Du ahr fått mange gode råd allerede. Så aller først vil jeg bare ønske deg lykke til! Dette greier du! Mammaer kan alt lærte jeg når jeg var liten. Til og med fly hvis de har lyst, det må bare læres først. (Søsteren min var alltid litt skeptisk til mamma sin evne til å klare alt.) Veldig greit å tenke på når livet virker håpløst og det ikke ser ut som om ting skal gå i hop.

 

Jeg tror mye kan tilgis. Men det er ikke nødvendigvis alt det er lurt å tilgi. Jeg synes du er tøff som prøver å holde en minnelig tone av hensyn til barna dine. Uansett hva vi voksne måtte mene om faren dems så vil han alltid være akkurat det, faren dems. På den annen side så viser han en utrolig umoden evne til problemhåndtering i måten han håndterer dette på. (Noe sier meg at han har gjort andre rare ting oppigjenom også. Du ymtet litt om det.) Så for din del er han kanskje ikke mye å spare på om han så skulle komme til et punkt hvor han vil tilbake.

 

Men det jeg egentlig ville si var at mammaen din bør sjekke ut hvilke muligheter hun har utover å ta ferie for å være hos deg. De to ukene med omsorgspermisjon mannene har rett på etter fødsel kan i enkelte tilfeller overdras til andre dersom far ikke er tilstede. I utgangspunktet er dette ulønnet permisjon, men noen arbeidsplasser har avtale om lønn også i denne permisjonen. Hvis moren din sin jobb har slik avtale kunne hun kanskje sluppet å bruke ferie. Det samme gjelder omsorgspermisjon forøvrig. en del arbiedsplasser har velferdsreglement som er bedre enn det loven gir oss rett på. Ofte brukes dette for å pleie syke foreldre etc. Men dette kan også være et tilfelle som bør kunne vurderes. NAV kan sikkert også gi informasjon om hvilke rettigheter som finnes. Ellers så finnes det egne støttegrupper for kvinner som er alene, disse kan også ha nyttig informasjon om rettigheter og støtteordninger. Jeg opplever at du ikke ønsker å sette deg selv i en offer-rolle. Så jeg ønsker ikke å gjøre det ved å nevne disse tingene. Men i en slik situasjon så trenger man likevel hjelp og støtte, og det er ikke alltid alle mulighetene kommer og tilbyr seg av seg selv. Det offentlige byråkratiet kan ta motet av de tøffeste.

 

Det samme gjelder når du skal føde. Dersom du har en annen voksen du stoler på rundt deg så går det ann å spørre om hun/han vil bli med deg når du skal føde. Hvis ikke kan det være lurt å si i fra på føden på forhånd at du kommer alene slik at de er forberedt på at du kanskje trenger litt ekstra støtte.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[lille H]

Ønsker deg masse lykke til

[Elin snart mamma til 3]

uff får så lyst til å gi deg en stor klem når jeg leser det her! Godt moren din støtter deg oppi alt. Selv om det kanskje virker håpløst nå så er det alltid lys i enden av tunellen på et vis.

 

Kan virkelig ikke forstå hvordan noen menn kan forlate alt å ressonere i at det er den riktige måten å gjøre ting på. Mennesker er forskjellige, men mener bestemt at moren han skulle gitt han en rett på baken da han ankom Bergen!

 

Ønsker deg lykke til !!!

[guttemams 04*05*09]

Uff, får vondt langt inni hjerterota!!! Dette høres knalltøft ut, og eg må si du virker som en meget oppegående jente, som klarer å se realistisk og planlegge fremover uten mannen...

Ønsker deg masse lykke til:)

[Gjest]

Om han har dratt fra deg gravid å med andre barn er han en svær idiot..Problemer er til for å løses å man skal ikke dra uten å prate om dette først.

Han er barnslig som knuser juleservise ditt å dette viser tegn til voldelige sider ved ham. La ham ikke komme nært barna alene uten oppsyn.

OM han noen gang tar kontakt så si at du har søkt om full foreldrerett.(noe du burde gjøre)

 

Han som engang var min onkel dro fra min tante etter 12 år i et forhold og 2 barn. Det har vist seg i ettertid at han har hatt en annen dame i et annet land(der han jobber) i 5 år.

Han har planlagt det lenge at han skulle forlate henne.

Alt endte i retten å hun står nå som eier av hus,bil,full foreldrerett å har fått 1,9 mill kroner fra ham.

De var ikke gift å hun har vært hjemmeværende mamma på fulltid pga hans jobb i et annet land.

 

Ikke la ham slippe billig unna.

[mecluc]

uff dette må være tøft, synes du er flink som står på! lykke til videre. Angående fødselen din, du kunne vel spurt en annen i familien eller en vennine om å være med deg?er nok godt å ha med en du kjenner som støtte.