I lys av tråden "hva er det verste dine foreldre har sagt til deg"

[Anonym bruker]

Jeg kunne også ha skrevet opp og ned i mente på mye sårende ting mine foreldre har sagt til meg. Men kommer med en annen vri.

 

Har kommet hjem fra en ferie, og der fikk jeg et spesielt godt vennskap med min venninnes far. Han oppførte seg mer som en far enn min egen biologiske noen gang har gjort. Av alle ting, så føles han som en far for meg.

 

Vi har snakket åpent om dette. Jeg med min mann, og min venninne med sin familie. Nå har jeg blitt tatt opp som en datter i familien. Hun deler gjerne sine foreldre med meg.

 

Begge hennes foreldrene er helt fantastiske, og jeg skjønner nå hvorfor hun jobber så knallhardt for at de skal ha det best mulig. Jeg føler det samme.

 

Tenk på det - jeg er over 30 og har fått skikkelig, gode og snille foreldre som bare vil meg vel. Biologiske har jeg ikke lenger kontakt med. Mitt valg. Kunne aldri vite når de kom til å si noe sårende neste gang.

 

Så til dere andre der ute. Blod er ikke nødvendigvis tykkere enn vann.

 

[TrustNoOne (but Me)]

Tror jammen jeg skal adoptere meg et par vettuge foreldre jeg også. Mon tro hva slags respons jeg hadde fått på Finn.no?