Tanker rundt sjeldent samvær?

[Tråle i Trøbbel]

Mor bor med to barn på 3 og 6 år. Etter samlivsbrudd før minste ble født, valgte barnefar å flytte 70 mil unna. Far har liten interesse for barna. Skylder på jobb og annet når han ikke får til å treffe dem. Skjønner at det er vanskelig å reise så langt...men det var faktisk far som valgte å flytte så langt unna barna sine...Dessverre er det jo barna som lider for sin fars valg. Må nevnes at far her ikke ser hva han utsetter barna sine for. Det er mor som sitter med samvittigheten og som må forklare barna hvorfor pappa ikke besøker dem. 4-5 ganger i året er far på besøk. Da kommer han tidlig lørdagsmorgen og drar igjen søndagskveld. Han får altså to hele dager sammen med barna.

 

MEN for barna er dette vanskelig. De vil jo gjerne se far, men det er vanskelig å takle at pappa kommer og reiser igjen med en gang.

 

Noen som har tanker rundt dette,....evt forslag til andre måter å løse samværet på?

 

Takknemmelig for alle innspill...

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvorfor blir ikke samvær puttet til ferier og langhelger?

[Gjest]

Har mor og far dialog i det hele tatt?

Har mor prøvd å snakke med far om dette? Jeg ville i hvert fall startet der.

 

Skjønner at det er en vanskelig situasjon.

 

Et alternativ, selv om det virker feil, er at mor tar med seg ungene til far og blir 1 ukes tid, og at de samtidig går til familievernkontoret i fars hjemby for å få hjelp fra en 3. part.

Kanskje det vil hjelpe far til å åpne øynene?

 

Er det mye bitterhet rundt bruddet? Er det f.eks fordi mor fant en ny partner? Eller omvendt?

 

 

 

[Tråle i Trøbbel]

Grei dialog mellom mor og far, ikke noe "krangling" og bittehert i forbindelse med bruddet. far har ny partner men ikke andre barn, mor alene med barna. Den konflikten som har vært mellom mor og far går rett og slett på fars manglende interesse. Ved å svelge mange kameler har mor innordnet seg etter når dset har passet far å se ungene en helg. Far er ikke interessert i bruke langhelger evt fridager på å treffe ungene..."er jo tross alt en del annet å holde på med også (fars egne ord)". Mor har hver sommerferie tatt med seg barna og feriert på fars hjemsted. Da har barna fått treffe pappaen noen timer 2-3 dager.

 

Mor har begjært megling for å få i stand en avtale, de prøvde tlf megling da far avlyste samvær som sammenfalt med meglingsmøter. Det endte med at familivernkontoret la saken død og rådet mor til å gå til retten. Mor ønsket ikke å "dra barna gjennom retten" og valgte å la det bli. Mor har vært veldig bevisst på å bare snakke om far i positive ordlag og barna har aldri hørt noe negativt om far fra mor...slik er det nå mor som er blitt den store stygge ulven..."hvorfor får ikke pappa komme på besøk?"

[Kamomille]

hvorfor ikke gå rettes vei? Du "drar" jo ikke barna gjennom retten. De trenger ikke engang vite om rettssaken de. dette er jo en sak mellom deg og far, og barna er for små til at de blir involvert i rettssaken,

[Tråle i Trøbbel]

Det er så...men mor har ingen ønsker om å presse barna på en far som i utgangspunktet ikke ønsker dem...Det er ikke barnas beste. Mor hadde kanskje fått litt mer avlastning, men ønsker ikke det på barnas bekostning...

 

Mor er vel mer interessert i tanker /ideer til mulig samværsløsning...for det fungerer dårlig slik de har det nå...fungerer greit for far, men ikke for barna (og ikke for mor). Far har ikke lenge kjente der barna bor, så han har satt som betingelse for at han skal komme, at han får bo hos mor og barn de to dagene han da er der...

[:::) Frøken Velferdsrett]

så vitt jeg vet, så har det ikke skjedd i Norge at en far/mor som ikke ønsker samvær blir påtvunget dette i en rettsak.

 

jeg tror alt mor kan gjøre er og spise kameler og ta en runde med seg selv på om hun vil bruke feriene sine på en mann som gir faen.

[Kamomille]

Skjønner godt at du ikke ønsker å presse barna på en far som i utgangspunktet ikke ønsker dem gjennom en rettssak.

Men det er vel egentlig akkurat det samme du gjør nå uten å dra inn en dommer???

 

Utfra det du skriver så virker det jo ikke som at far vil være sammen med banra, men du prøver allikevel å få han til å gjøre det.

 

Uansett hvor mye vi ønsker det, kan vi ikke tvinge et annet menneske til å bruke tid på barna. Det retten evt kan hjelpe deg emd er jo å få satt opp en avtale som begge parter kan godta.

[Trouble]

Man kan ikke tvinge far til å ha samvær...

 

Kjenner situasjonen så altfor godt igjen. Her har mine 2 barn knapt sett faren det sisteåret...selv om han er mindre enn 2 timer unna (45 min om det er vær til å dra med båt). Mine barn slet også med dette en periode, men nå ser det ut som om de har innfunnet seg med situasjonen (er større en dine da, 9 og 8 år).Han er gift på nytt og har fått ett nytt barn i tillegg til ett "bonusbarn". Han skylder på jobben, på huset (de holder på å bygge) osv.... I 08 hadde han ikke de i en eneste ferie, i 07 hadde han de 4 dager i sommerferien og noen dager i påsken...Siden august har de overnatten 1 natt hos han.... Er sjeleglad for at de har god kontakt med farmoren... de ser han der innimellom (er som oftes mellomstasjon før fest o.l.)

 

Håper virkelig han får øynene opp snart og ser hva han gjør mot sine to største barn, og hva han går glipp av å nedprioritere samværet med de. Men som sagt, man kan ikke tvinge far til samvær !

[Tråle i Trøbbel]

Mor presser ikke far til samvær...men endevender evt egne planer for å legge alt rette for samvær når far først bestemmer seg for å se barna en helg...

 

Mor vil selvsagt at barna skal ha et greit forhold til far...men sliter med å finne en annen måte å løse situasjonen ang samvær på.

 

Noen som vet om far har rettigheter i forhold til jobb i en slik situasjon? Far bruker jobben som argument mot samvær...

[:::) Frøken Velferdsrett]

det går jo på viljen hans. har han vondt i viljen så hjelper hennes argumenter fint lite.

 

tviler sterkt på at far har noen rettigheter til fri ovenfor barn som ike bor hos seg.

 

kanskje det går en faen i han om hun blir vanskelig? at han da vil ha dem masse som hevn?