Gå til innhold

Flere som ikke er utelukkende glade for å være gravid?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er veldig uplanlagt gravid. Med nr 4! Er 12 uker på vei i dag, og nå er det ingen vei tilbake. Ikke at abort egentlig var noe alternativ uansett, men nå føles det sliksom enda mer definitivt. Vi skal faktisk ha et barn til...

 

Jeg har ganske blandede følelser til dette. På en side er jeg bekymret for det lille nurket, spent på å møte ham og tenker at det skal bli kos med fire barn. På den annen side gruer jeg meg sinnsykt til enda en tid som høygravid på sommeren, til en ny fødsel og ikke minst, en ny babytid. Jeg er ikke noe babymenneske og ungene våres har vært veldig slitsomme å ha som babyer, spesielt nr 1 og nr 3 var krevende og gråt masse og slet med å sove. Da blir det ikke noe kos i det hele tatt. Nr 2 var litt enklere. 1 åringer og 2 åringer er kjønne og nydelig skapninger, men jeg har ikke helt den store tålmodigheten til denne alderen alltid og gruer meg for nok en småbarnsperiode, trodde jeg skulle være ferdig med dette nå *sukke* Er jo selvsagt glad og takknemlig for at jeg kan få barn og innser at mange sikkert missunner meg for å bli så lett gravid, men det er ikke alltid like lett å se lyst på det. Er så vanvittig sliten for tiden, gråter mye og nå som ungene har vært endel syk og mini på 1,5 år er ekstremt krevende føler jeg bare at jeg orker ikke en til. Ikke nå. Men, det går sikkert bra, har heldigvis fortsatt 1 år igjen på å omstille meg.

 

Er det flere her som har litt like tanker som meg her? Føler at alle bare er så lykkelige og glade for å være gravide? Og joda, på en måte er jo jeg også glad, men ja... Dere har lest det over ;-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjenner følelsen, er selv gravid med nr 3 som slett ikke planlagt da nr 2 er 9mnd og jeg er ca 10uker på vei. Planen var abort men etter 3 forsøk hvor alltid noe gikk "galt" så abort inngrepet ikke kunne gjennomføres fant vi ut at det var vist meningen at vi skal ha 3 unger.. Kan ikke påstå at jeg ser frem til å gå gravid hele sommeren for så å få baby sammtidig med en hyper 1 1/2åring og en hyper 7 åring.. Men men man overlever vel det også :) Men nå begynner jeg å venne meg til tanken så får man vel bare ta det som kommer.

Skrevet

jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid igjen, og jeg klarer ikke helt å bare glede meg over det ennå. jeg fikk mitt første barn for bare 6 mnd siden, og hadde tenkt å vente noen år på et neste barn. men sånn ble det da ikke. så da blir bryllupsplaner og jobbplaner utsatt et år. men det kommer nok helt sikkert til å bli bra. er bare litt sjokk, for jeg føler at jeg nettopp har vært gravid. men, men. barna kommer nok til å få mye selskap i hverdandre, og dte er jo som du sier, man skal være gla for at man kan få barn..:) jeg får bare komme meg over sjokket, så blir det garantert en glede:)!

Skrevet

Litt godt å lese at det er flere! :-)

 

Føler meg liksom så utakknemlig som føler det slik, men man kan jo ikke hjelpe for hva man føler heller. Tror også jeg kommer til å glede meg mer og mer etterhvert, håper i hvertfall det, men nå er følelsene ganske blandede.

Skrevet

Det er nok sikkert derfor man er gravid i ni måneder, slik at man kan forberede seg..

 

Jeg gleder meg, vår er planlagt og gjennomtenkt, men noen dager er man ekstra sliten og da er det lett å få litt kalde føtter ;)

Innimellom smeller det i veggene her i huset, er litt hissig for tiden. Det plager meg, vil jo gjerne være glad og at familien min skal ha det bra. Da er det de vonde tankene kommer.

 

Husk at minsten vil være over to når neste kommer. Da vil han være litt enklere å snakke litt med. Har selv to år mellom nr 3 og 4. Var jammen ikke gøy å løpe høygravid etter en liten rampegutt som fant det for godt å stikke så snart sjansen gav seg. Gliste godt da hvalen mamma endelig greide å fange han.. Roet seg veldig den høsten, husker jeg. Nå kan jeg le av det, men naboen syntes veldig synd på meg nå og da.

 

Når babyen kommer, er h*n nok akkurat den du ønsket deg og den som ønsket å komme til deg.

Trøste klem :)

 

 

 

Skrevet

Det er slik jeg føler det også, dette var ikke planlagt i det heile tatt.

Har strevet med melk i puppene i 7 år nå, mine er 4 og 6 gammle,slutta å amme når minste mann vat 17mnd.

fant ut i sommer at jeg hadde en liten svults på hjernen det var dette som som gjorde at jeg forsatt hadde melk,kroppen hadde laga sine egene celler.dette var ikke morsomt å en litt redd tid.så begynnte jeg på tabelleter for å få slutt på dette, da bør du ikke bli gravid men hei det klarte jeg allikavel he he.

jeg har bare 20% fast jobb i bhg jobber altid mer men dette er ikke noe særlig når man skal ha permisjons penger.

Så her er det veldig usikkert enda, min mann var ikke glad for dette heler så det hjalp ikke noe, hadde vel egentlig bestemt oss for bare 2 ,men slik blei det ikke.skal på ul. 6 feb. så er ganske redd og usikker har mistet en gang før så usikkerheten er veldig høy hos meg, også siden jeg er redd osv.

Men begynner å se fremover er bare 5,4 uker men så lenge barnet er sundt blir jeg glad så lenge puddingen har det bra skal vi nok klare oss bra alikavell.

Skrevet

Definitivt en liten Oisann her og. Tok test på lørdag og er i uke 6 og fortsatt lettere sjokkert. Trodde ikke jeg kunne være gravid. Prevansnjon har vi brukt og.

Jeg venter nummer 4. Og eldste er 5!!

Var så innstilt på å være ferdig. Gitt bort alt mammatøy, babyutstyr, babyklær og solgt babyvogn. Juhu..

Og vi som skal til Italia og jeg hadde gledet meg til vinsmaking i Toscana :( Så blir det tjukke_bolle_feita på vann i stede... *sukk*

Går seg vel til. Fødselsangst har jeg og plukket opp på veien til 4-barnsmor.

Skrevet

Hei Alva

 

Da jeg leste innlegget ditt var det akkurat som å lese mine egene tanker. Jeg er også uplanlagt gravid med nr. 4. Tenker akkurat som deg. Gleder meg forsåvidt til en til og kos og alt det der, men orker jeg alt det som ikke er kos. VAr egentlig ferdig med graviditet og babyperioder. Har solgt unna alt babystasjet ogsså. Våkennetter, nattamming, gråting osv. Samtidig gleder jeg meg jo til et nytt lite vesen, en person, et nytt menneske. Vet at de andre barna kommer til å bli kjempeglade. Når alt kommer til alt er vi jo veldig priviligerte som kan få barn!

 

Dette ble visst veldig rotete.

 

Forresten så husker jeg deg fra forige svangerskapet mitt i 2006. Var du kansje aktiv i 2004 også. Tror jeg vagt mines det (er jo så lenge siden:)

Skrevet

Takk for gode svar jenter, deilig å se vi er flere :-)

 

Jeg var her i 06/07 med mini ja, og i 04 med mellomste (og 02 med eldste). Vi får bare omstille oss, så går det nok greit til slutt :-)

Skrevet

Hei

Jeg er og gravid med nr. 4. Minsten er 8mnd. Var ikke planlagt, brukte ikke prev. så tok det som kom. Har aldri hatt abort i mine tanker.

Men må si jeg gleder meg, se magen vokse også er jo sommeren en fin tid og gå gravid på. (de andre var vinteren alltid problemer med å få igjen jakken og sllikt) men no ka vi ha lite klær på oss. Selvfølgelig kan det bli varmt og med tre små slitsom, men det må vi ikke beskymre oss for. Tenk hvor mye barna gir tilbake til oss. Tenk når vi blir gamle så har vi noen som kan pleie oss ;-) Tenkt heller på det positive, det negative glemmer vi. :-) Bare noen tanker fra meg!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...