Andre som har gått glipp av babyen sin?

[Anonym bruker]

Tiden går altfor fort. Det er plutselig gått halvannet år, og selv om jeg har vært hjemme med barnet hele tiden, føler jeg at jeg har gått glipp av alt. Har jo ingen baby lenger! Syns det er litt deprimerende hvor fort det går, jeg...

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Mens jeg blunket ble storebror tredjeklassing. Tør ikke lukke øynene, er redd han skal være tenåring neste gang jeg åpner dem:)

[Anonym bruker]

Allle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet;)

 

Ta vare på hver dag;)

[Anonym bruker]

Åh, jeg synes det er så flott. Tida har gått fort, så jeg er glad for at jeg har tusenvis av bilder! Selvfølgelig litt vemodig og, men som såpeserien over alle såpeserier sier; "like sand through the hourglass, so are the days of our lives."

 

Det er så spennende å se hva som skjer nest, og jeg gleder meg til å følge barna gjennom livet. Samtidig merker jeg faktisk at jeg begynner å bli lettskremt - og ikke minst redd for alt som KAN skje. Hva om jeg får kreft som 30 åring og dør? Hvem skal passe på barna mine? Hva om noe skjer med mannen min og barnas pappa? Hva om noe skjer med besteforeldrene? Hvor lenge får vi være sammen? Hva om noe skulle skje med noen av barna!? - og da tenker jeg ikke på det økonomiske, det er OK, men hvordan skal det gå med oss alle? - og DET er deprimerende...

 

Jeg er takknemlig for hver dag vi tilbringer sammen, og når hverdagen blir for grå og humøret tar farge deretter forsøker jeg å huske på hvor heldige vi er som har hverandre, og hvor deilig det er med barn som løper, hopper, roper, ler, klatrer og krangler - det er friske, flotte barn.