Barn som gråter for å få viljen sin

[Anonym bruker]

Var hos noen bekjente i går. De har ei jente på 3 år som er litt trassig og etter min mening sjefen i huset. Hun ville ikke drikke vann til middag, ville ikke spise før hun fikk brus. Mor ga etter. Hun spiste likevel ikke maten sin, men drakk mye brus. Maste på snop rett etter middag, men mor sa nei siden hun ikke hadde spist noe mat. Jentungen satte seg ned på gulvet og begynte å hylskrike. Mor ga etter og hun fikk akkurat det snopet hun hadde lyst på.

Ble provosert jeg, men klarte å holde meg. De må jo få gjøre som de vil, men det ville ikke skjedd her i huset. Ingen brus til middag og deffinitivt ikke noe snop dersom de er mette og ikke "orker" noe middag. Og hadde noen av barna mine satt seg ned gulvet og hylskreket, så hadde jeg umiddelbart bært de inn på rommet og lukket døra. Og ikke fått komme ut før de hadde sluttet å skrike. Og snop hadde det ikke blitt grunnet dårlig oppførsel. Barna bestemmer ikke og det provoserer meg ganske sterke når foreldrene er så "svake".

[Anonym bruker]

Jeg er i mot det å spærre barn inne til de slutter å gråte. I allefall når de er så små som 3 år. Det syns jeg virkelig er styggdom.

 

Men ellers er jeg enig med deg, i at barn skal ikke få bestemme at man drikker brus til middag osv.

[Anonym bruker]

Min mor er akkurat sånn. Jeg var også ganske bortskjemt, men ble heldigvis voksen likevel. Søsteren min på nå 20 er nok litt verre, mamma driver fortsatt og kjører henne overalt, og akkurat når det passer henne. Hun kom til og med en halvtime senere på jobb selv, fordi søsteren min ikke ville være en halvtime for tidlig på sin jobb. Så hun ventet med å kjøre til det passet søsteren min. Helt utrolig at mamma kan gjøre sånn, det hadde jeg aldri gjort MOT barna mine. De blir jo så uselvstendige.

 

Må også nevne at da mamma skulle passe datteren min på 2 år, nektet datteren min å ta på seg jakke. Det var minusgrader. Og da hun begynte å skrike, sa mamma bare ok, du skal få gå uten jakke. Jeg føler meg ikke så veldig slem som gjør slike ting som å nekte barnet mitt å gå uten jakke eller å spise kake rett før middag osv, selv om hun skriker opp at jeg er slem da.

[Anonym bruker]

Slike anfall er det bare å overse. Ikke straffe, ikke gjøre noe aktivt annet enn å vende sin oppmerksomhet på noe helt annet enn barnet. Det er det eneste som virker i lengden.

[Anonym bruker]

Her i huset ignorerer vi sånne trassutbrudd. Ligger ungen på gulvet og vræler, så skræver jeg over han og later som jeg ikke ser han. Blir det langvarig, så ber jeg han gå i et annet rom og hyle, for det er så kjedelig å høre på sånt leven. Dette fungerer helt glimrende, og mine har ikke prøvd å trasse seg til ting på evigheter.

 

Søstra mi, derimot, har først nå som jenta er 9 begynt å skjønne at hun ikke kommer til å slutte med å grine seg til ting av seg selv. (Altså, hvorfor skulle hun det? det er jo bare å hulke litt og presse fram noen tårer, så blir det som hun vil...) Så nå har de et helt lite helvete med å få jenta (som til tider har oppført seg helt uspiselig) til å forstå at de ikke lar seg presse.

 

Foreldre som gir etter for sånn trass, lager ikke bare ris til sin egen bak, men de gjør ungene en bjørnetjeneste i tillegg. For det kan jo bli litt av et sjokk å oppdadge at ingen i skolegården bryr seg om at du sitter og griner fordi du ikke ble fus...