misunnelsen brer over meg

[Gjest]

når jeg ser alle dere som har testet positivt... Jeg unner selvfølgelig dere å bli gravide... de fleste har inne har prøvd en liten stund.... Allikevel kjenner jeg det ekstra når det akkurat har vært ikm for meg...

 

visste ikke at det skulle være så tøfft å bli "prøvere".

 

Me men inenting å ta på vei for. Det kommer en dag i morgen

 

Gratulerer til dere alle som er bltt gravide!!!!

 

håper bare det blir min tur også snart....

[lissi33]

Jeg lover deg at denne følelsen blir enda verre om du har mistet i tillegg. Venninna mi har en 3 dager gammel baby, og jeg knakk fullstendig sammen da jeg skulle se henne... så skjønner utrolig godt hva du mener. Man unner andre alt godt, men det stikker så dypt det savnet etter eget barn

[SuperKlar86Gravid]

Ja, det kan jeg skrive under på... Jeg ble gravid i fjor, og mistet i uke 10. Veninna bli ble gravid på 1 pp ( !! heldiggriser) i juni, og skal ha nå snart. Jeg gleder meg jo veldig på hennes vegne, men inni meg er den en tullete idiot som er så misunnelig og sjalu, og synes det hele er litt "urettferdig" av og til... Men sånn er det jo bare! verden er urettferdrig. Og alle er forskjellige. Men skjønner så inderlig godt hva dere mener........

har ei annen venninne som også har bestemt seg for å prøve, og jeg merker ( unskyld at jeg er så SLEM !!!) at jeg håper jeg blir gravid vertfall samtidig eller før henne.... Føler lissom at vi fortjener det som har strevd en stund... Men oppi det hele er jeg jo et menneske, som selvfølgelig ønsker at alle som vil det, skal kunne bli gravide... Men jeg blir så syklig sjaluv innimellom....

 

Sånn er det bare... Men jeg sier det jo ikke til dem da

[lissi33]

Huff superklar!!! Jeg skjønner hvordan du har det, og man har liksom ikke lov å tenke sånn, men man gjør det!!!

 

Venninna mi sitt barn var ikke planlagt engang.. jeg har drømt om barn siden jeg var 7 år. Klart det gjør vondt da!!!!

Jeg merker jeg er nedstemt hver dag nå, bare jeg tenker på det!!

 

Tror det er viktig å prøve å slippe disse tankene! Selv om det er vanskelig. Vi bør ikke ha stress eller frustrasjon, tror det er lettere å bli gravid uten.

 

Klem!!

[Gjest]

Jeg kjenner d stikker jeg også Vi har tenkt på barn et par-tre år nå, og i nov. i fjor bestemte vi oss for å prøve. Men i mens så hører jeg bare om flere og flere rundt meg som blir gravid, men som det ikke er planlagt en gang! Huff, håper det klaffer for oss snart

[MK73]

Jeg skjønner tankene deres.

 

..men det er kanskje også et poeng å minne om at det er helt normalt at det tar opptil et år, for noen enda lenger, før man blir gravid.

 

Som lissi33 sier, så er det ikke på noen måte positivt å stresse og ha negative tanker rundt prøvingen - i alle fall når det kanskje er basert på for høye forventninger. Sånn er det bare - for noen tar det veldig kort tid, for andre tar det lenger tid, og for andre igjen enda lenger :-)

 

De aller, aller fleste blir jo gravide til slutt :-)

 

Lykke til!

[SuperKlar86Gravid]

Du har så rett så rett MK73! Jeg pleier å huske på det , at det er vanlig at det tar tid Men likevell- det er rart det der, når man lissom har bestem seg for å prøve, så tror man at det er alle andre som bruker til, men at jeg er SUPER fruktbar, og har i alle år måtte "passe meg" for ikke å bli gravid.

 

Hva er den bilogiske grunne til at det ikke blir berfuktet da, jeg mener, når man treffer EL helt perfekt? Sikkert tidenes dumme spørsmål, men om alt er som det skal, er det bare sånn??

[*Ønskergjerne*]

jeg skriver meg på her...

misunnelsen er der - gang på gang...

d tar vel tid for noen å bli gravide - skjønner jo d - men når jenter som ikke engang vil bli gravid - blir gravide første natta - så blir æ litt snurt.,..

 

etter 19 pp - så er d ikke lett å se positivt på d...

 

men har iallefall fått beskjed om at hormen prøvene mine var normale - satser på den jeg tok etter eggløsning også er bra - å at d blir spire i 2009...

 

[Gjest]

Vet akkurat hvordan dere føler det...

Jeg begynner min 4.pp i morgen, ser det ut som. Vet at det ikke er veldig lenge, men ønsket om et kjærlighetsbarn er så stort at det oppleves som en liten sorg hver gang TR kommer...

Og i tillegg blir "alle" rundt oss gravide, til og med har en venninne av meg akkurat tatt abort fordi det ikke passet å få barn. Hver og en må vite hva som er riktig for en selv, jeg for min del er glad jeg aldri har vært i den situasjonen at jeg måtte vurdere abort. Tror ikke jeg kunne klart det...

Men nå, da jeg gjerne vil bli gravid, gjør det ekstra vondt å se at folk som ikke engang VIL bli gravid, blir det før meg... :-(

 

Men jeg gir ikke opp... Den dagen jeg sitter med barnet på armen, kommer jeg til å være OVERLYKKELIG for at det klaffet i akkurat DEN prøveperioden, og at det ble akkurat DETTE kjærlighetsbarnet...

 

Stor klem til alle som prøver!!!

 

[Xena73]

Hei alle sammen på denne tråden:O)

 

Jeg skjønner godt følelsene dere får når andre blir gravide. Særlig inne på BLI GRAVID. Her er det masse gjennomtrekk (heldigvis får man si) Men jeg har ikke kjent denne følelsen (jeg er ny på BIM) men det er kanskje fordi jeg har vært mest på forum for vi over 35år og SLITERE. Når du prater med folk som har brukt 1, 2, 3, 4, 5 etc. år på å få barn så bare unner jeg dem det sååååå mye. jeg fikk ei datter i 2003, etter det har jeg hatt 1MA i feb. 2006 og en MA i aug.2008......... men jeg er glad for ALLE som blir gravide:O) For det betyr at det er håp for oss også) Og min samboer har ingen og det er ikke noe i hele verden han ønsker mer enn sitt egent barn.

 

Ville bare gi mitt syn på det også)

[Gjest]

heisann!

Porblemet er ikke at jeg ikke unner andre å bli gravide!!!! MÅ bare få sagt det!!!!

 

Problemet sitter jo selvfølgelig oppe i hodet mitt.... er no med det at når man først har tatt en avgjørelse om å bli gravid, så er det det eneste man tenker på.... hehe

 

For all del! Håper ikke dere har misforstått innlegget mitt!!! villebare si litt om mine følelser oppe i det hele

 

Hadde et vært opp til meg, skulle jeg ønske at allle som ville bli gravide ble det på første forsøk!!