Hva er det med helsevesenet............ (LANGT)

[Anonym bruker]

Jeg vil dele en historie med dere om hva som rammer vår familie for tiden. For ca 3 år siden falt min far ned trappen og brakk ryggen. Han gikk til legen dagen etter og fortalte hva som hadde skjedd. Legen fortalte da at han sannsynligvis hadde forslått den kraftig og at han måtte regne med smerter i noen uker. Da smertene ikke forsvant etter noen uker gikk han så tilbake, men fikk det samme svaret som han fikk sist + resept på paralgin forte. Smertene ga seg ikke og han ble henvist til MR. MR viste brudd 6 plasser og at det hadde grodd, men veldig skeivt. Han fikk da beskjed at det var lite de kunne gjøre og at det var 80 % sjangs for at han kunne bli lam. Han hadde så sterke smerter og fikk bare forskrevet en haug med paralgin forte. Me tiden ble han deprimert av smertene og gikk til legen og sa at han ikke taklet disse smertene. Han fikk da utskrevet antidepressiv og på NY paralgin forte. Vi tok kontakt med hans fastlege og sa at han måtte hjelpe min far og snakke med han og få hjelp til å snakke med psykolog. Legen gjorde ingenting og vi visste ikke våre arme råd. Pappa ble sittene hjemme fordi han ikke greide å gjøre noe pga smertene og ble bare mer og mer deprimert. Nå torsdag 22.01.08 tok pappa og svelgte 60 paralgin forte med 2 glass ren sprit for å få vekk den sterke og smertefulle smerten. Han fikk hjertestans og ligger nå på intensiven etter å prøve å ende sitt liv pga smertene. Da lurer jeg på . Hvor i helvete er helsevesenet som sitter på ræva og ser denne stakkars mannen som sakte men sikkert prøver å ende sitt liv pga smertene???

 

Sorry måtte bare få dele dette med noen denne triste kvelden.

[Anonym bruker]

Har dere en ide om hva jeg kan gjøre for å hjelpe pappaen min???

[Himmel og hav]

Uff, så ille! Stakkars faren din, og stakkars deg.

 

Hvis det går bra med faren din etter hjertestansen, så bør vel helsepersonell rundt han ha fått øynene opp for at dette er på ramme alvor. Krev å få han henvist til en smerteklinikk et sted, det er mye annen smertelindring enn Paralgin forte å få. Faren din er vel neppe umyndiggjort, men han trenger kanskje noen som sloss for han og ved siden av han, nå som han har gitt opp selv.

 

Snakk med legene på sykehuset, og be dem om å ordne henvisninger, evt nye utredninger, evt rehabilitering, opptrening, ryggskole osv. jeg vet ikke hva han har vært igjennom, og jeg vet ikke alt som finnes av muligheter, men ikke gi opp.

 

Fortell hvor fortvila dere er overå stange hodet mot veggen. Men ikke la deg avfeie med "ta kontakt med fastlegen". da bør faren din i såfall bytte fastlege, til en det er mere tak i.

 

Jeg håper dere får hjelp som hjelper!

[Anonym bruker]

Helsevesenet er flinke til å skyve slike pasienter rundt i systemet, uten at noen klarer å gjøre noe konstruktivt.

 

Klag til pasientombudet, hjelp deres far med en advokat(om det trengs), Ikke gi dere. Snakk med legene faren din har vært til, avdeligene han har vært på. Be om utskrift av journalene, og røntgen osv, slik at dere har dette. Be fastlegen henvise til ortopedisk og nevrologisk igjen. Nye leger og ny utredning. Og en henvisning til en smerteklinikk, ikke minst.

 

Vet det er vanskelig, men det er mye vanskeligere for en person med kronisk smerte å klare dette. De har nok, og uten at de tenker slik, så trenger de hjelp i systemet.

 

Dette er veldig likt hva vi har her, utenom det du opplevde på torsdag... Vi sliter enda og vil nok gjøre det. Min far klarer ikke så mye mer enn å takle en dag av gangen. Han prøver å holde humøret oppe, og å finne aktiviteter/hobbyer han klarer, men mange dager holder det hardt.

 

Håper han klarer seg, faren din. Og at dere klarer å finne hjelp som kan gjøre noe godt for ham.

[Anonym bruker]

Fra mandag av skal jeg gjøre ALT for å få han fiksa. Han har blitt en kasteball mellom sykehuset og fastlegen. Nå er det nok om så jeg må få han til utlandet for å bli fikset.

[Anonym bruker]

Herregud, så grusomt. Veit ikke hva jeg skal si. Vil bare si at jeg føler med dere!!! Skulle ikke gå an!

[Anonym bruker]

Vi krysser fingrene for at han overlever. Skal ta kontakt med pasientombudet og få hjelp til han.

[Anonym bruker]

Får helt vondt inni meg av å lese det du skriver. Grusomt! Ikke bare for pappan sin,men deg og alle rundt han som er glade i han.

Desverre er det slik i dette landet.

 

Har selv kjempet en kamp med livet som innsats for min egen pappa.

Det å bli hørt,trodd og tatt på alvor er ikke lett.

 

Det å gå til media er nesten det eneste som hjelper.Det er et stort skritt å ta.Mange mennesker ønsker ikke det i en tøff tid.Det er tross alt ikke alle som ønsker å "brette" ut i VG og TV 2 om sine problemer,men det funker.

Jeg var i kontakt med advokat og han anbefalte oss den veien.Men min pappa orket ikke det da det var på det tøffeste.

 

Vet ikke hva jeg skal si til deg.Håper pappan din overlever og blir tatt på alvor.

 

Selv sliter jeg med store smerter i ryggen min. Og jeg er ett hundre prosent sikker på at hans smerte er langt værre og mer til en mine.

Og jeg har felt mange tårer den siste tiden.Sa til mannen min her om dagen at jeg faktisk skjønner at mennesker som lever i et smertehelvete blir både alkohollikere og pillemisbrukere.Ikke at jeg er der,men en pinex forte og et glass rødvin sist helg kjente jeg at jeg slappet av mer enn jeg har gjort på tre mnd nå!

 

Stakkars deg!

 

[Anonym bruker]

SÅ ufattelig trist :-(

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

uff da vennen...

 

desverre er ikke deres historie enestående...så altfor mange har blitt feilbehandlet..og fått enorme negative konsekvenser..

 

har ingen råd...men ville bare gi deg litt støtte..føler med deg og dine!

[Gjest Orkideen]

Synes det er vondt å lese om deres opplevelser med helsevesnet.

Hvis dere er misfornøyd med fastlegen over tid anbefaler jeg dere å bytte fastlege. Det høres ut som en tragisk fastlege som burde vært fratatt sin rett til å praktisere som lege. Jeg ville klaget på legen og behandlingen som er gjort til kommune- og fylkeslegen.

Private legesenter som Volvat tilbyr legetimer med både spesialister og psykolog med kort ventetid. Kanskje de kan hjelpe dere.

Ved sykehuset jeg jobber er det egne smerteteam som jobber med pasienter som opplever kroniske smerter for å gi de en god smertelindring og hjelp til å håndtere hverdagen. Be om at faren din henvises et smerteteam.

Håper det går bra med faren din og at også dere som pårørende får den hjelpen og støtten dere trenger.

Varme tanker til deg og din familie

[Sivert]

Dette er bare så ufattelig trist, men desverre veldig vanlig.

Jeg er selv sykepleier, og var til legen min her en sommer pga utslett over hele kroppen.. Da bladde den idioten av en lege opp i felleskatalogen (en medisinbok for helsepersonell) og gav meg resept på to typer medisin.. Siden jeg selv er sykepleier, så visste jeg hva det var han gav meg, og det var SOVEMEDISIN!!

 

Det finnes så forferdlig mange leger her i Norge som absolutt IKKE kan jobben sin. Og mange leger er for stolte til å innrømme at de kanskje ikke har nok kompetanse på et eller flere områder.

 

Når man har alvorlige smerter, skal man slå hardt i bordet og kreve å bli sendt til spesialist dersom legen bare har planer om å be deg gå hjem og slappe av og spuse smertestillende!

 

Håper virkelig det går bra med pappa'n din! Stå på, og kjemp med nebb og klør!

 

Trøsteklem fra meg

[Gjest]

Jeg føler med dere, for en forferdelig situasjon! Det skjedde noe lignende i vår familie, men heldigvis var det "bare" et ben og ikke en rygg.

 

Jeg har ikke aning om hva som kan gjøres, men faren din bør nesten få en annen fastlege som tar ham på alvor og hjelp av spesialister! Egentlig er vel dette et tilfelle hvor en erstatningssak hadde vært på sin plass, for legen hans gjorde vel en feilvurdering da han ikke sendte faren din til røntgen. Jeg slo ryggen hardt en gang og selv om jeg var "ung og sprek" ble jeg straks sendt til videre undersøkelser for å utelukke brudd.

[Anonym bruker]

Under gjenopplivinga av min far brakk de brystkassen hans. Han hadde en mild form for kols, men den har blitt MYE verre nå. Han har i tillegg fått lungebetennelse som gjør det svært vannskelig for han å puste. Han ligger på hjerteovervåkningen nå, men de vurderer å legge han ned på intensiven igjen i respirator. Dette er en helt FORFERDELIG situasjon å være i, men jeg kjenner det gjør godt å dele det her med dere. Tuuuusen takk for god oppmuntring og gode råd. Det hjelper virkelig i disse tunge tider.