Anonym bruker Skrevet 24. januar 2009 #1 Skrevet 24. januar 2009 Jeg vet det er feigt, men jeg kommer meg ikke videre om jeg skal fortsette og ho her lengre. Jeg sliter skikkelig psykisk, og kommer meg ikke videre. Den eneste løsningen jeg ser er å komme meg bort. Jeg og BF har aldri bodd sammen, og besøksavtalen vi har har det vert en del kluss med. Kanskje det eregoistisk av meg, men når jeg ikke har det bra går det utover barnet mitt, noe jeg ikke synst er rett. Det blir jo bare for noen år, slik at jeg får kommet meg bort fra all dritten og klarne hodet. Det vil selvfølgelig gå ut over samvær med far da barnet ikke er særlig gammelt. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal få livet mitt på rett kjøl uten at jeg kommer meg bort en stund. Går i terapi og alt det der, men hjelper ikke stort.
cathrine&emma Skrevet 25. januar 2009 #2 Skrevet 25. januar 2009 vist du virkelig tror det hjelper å flytte vekk, så hva er det som stopper deg?, mn kanksje flytt ett sted du kjenner noen da? slik at du kan få litt hjelp? er ikke bare bare å være alene med ett barn, dt vet jg har vært det i 2. 5 år nå..!
Pengetreet Skrevet 25. januar 2009 #3 Skrevet 25. januar 2009 Bare husk at nissen har en tendens til å følge med på lasset... Hvis du sliter psykisk, er det sannsynlig at du også vil gjøre det etter å ha flyttet. Det er ikke bare bare å flytte til et fremmed sted, alene med et lite barn. Jeg vet- fordi jeg har gjort det ",) Jeg flyttet for å begynne å studere, og selv om det er knalltøft til tider (har ingen familie el gamle venner her) så angrer jeg ikke! Jeg får meg en utdannelse og som student får man lett nye venner. Om det rette for deg er å flytte, kan bare du selv svare på. Men tenk grundig gjennom det først! Man løser ingen problemer med å flykte - så tenk først på hva du kan gøre med situasjonen der du er. Det kan hende at det er riktig for deg å flytte og at du trenger nye impulser og omgivelser for komme deg videre. Vil isåfall anbefale å flytte til et sted hvor du kjenner noen fra før. Du kan også gjøre noe "fornuftig" ved å ta en utdannelse. Man får ganske mye støtte fra nav. Ønsker deg lykke til med valget ditt!
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2009 #4 Skrevet 25. januar 2009 HI her Om jeg flytter så blir det naturligvis for å gå på skole. Men jeg føler jeg kan kjøpe meg litt tid på den måten, da jeg ikke kommer til å se BF så ofte. Jeg sliter så forferdelig med å komme over han nå når jeg må se han hver 14 dag, og jeg har lyst å bli ferdig med han. For sønnen min sin skyld. Når jeg ikke har det bra har neppe sønnen min det heller. Hadde jeg kommet over BF hadde mange problemer vert løst. Baler sånn med å komme meg videre.
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2009 #5 Skrevet 26. januar 2009 Hei skjønner hvordan du har det, har også det slik BF han gjør det vanskelig for meg for jeg har forsatt følelser for han. Vi har kjent hverandre i snart 3 år aldri vært sammen og vi kommer aldri til å bli det heller. Jenta mi er 10 mnd gammel og han har sett henne annen hver helg helt siden hun ble født. Det var meningen vi skulle bli en familie men han har ombestemte seg virker det sånn . Jeg har lyst til å flytte langt vekk for å komme meg videre men vet ikke hvor.Han pleier å komme til oss en gang i uka for å besøke vesla og ligger over men da sover han på sofaen:( har bare lyst til å grine får det så vondt inni meg hver gang. så vet ikke har bare lyst til å flytte vekk men vet også at jeg kan klare meg og gå videre men når jeg ser han...det så vanskelig synes jeg.Hvor bor du? jeg bor i Akershus Send meg pm hvis du har lyst til å snakke mer om det. klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå