Oss ufrivillig barnløse

[aube]

Hei

Føler det er på tide med en tråd for oss som ennå ikke har fått det til. Det er frustrerende for alle som ikke får det barnet de ønsker seg, men jeg tror det er litt spesielt for oss som ikke har barn fra før. Klokka går og det blir verre og verre. Jeg har lyst til å få vite mer om hva dere tenker og hvordan dere takler situasjonen. Kanskje vi kan finne styrke og trøst hos andre i samme situasjon.

Jeg er 37, snart 38. Har hatt to MA og en senabort siden jeg begynte å prøve for to og et halvt år siden. Nå har jeg ikke vært gravid siden i sommer. Frykter at jeg ikke har eggløsning. Gynekologen vil ikke gjøre noe før etter påske. Han trodde vel at det skulle gå seg til før den tid, men det ser ikke sånn ut. Jeg har det ikke så aller verst nå, men til tider er jeg veldig lei meg og frustrert. Styrer unna alle jeg kjenner som er gravide eller småbarnsforeldre. Har begynt å tenke litt på hvordan jeg skal få livet til å bli bra selv om vi ikke får barn. Men det er, som dere vet, veldig vanskelig å forsone seg med tanken på at det ikke skal gå. Særlig når det fortsatt er håp.

Noen som vil være med å skravle?

[aube]

Ble ikke lagret. Prøver igjen.

[Hillbillie]

Hei Aube, jeg kjenner igjen veldig det du har skrevet i innlegget her. Har akkurat blitt 40 og kjenner at tida går fortere enn noen gang! Er ganske motløs for tida - 40-årskrisa sikkert;/ - og føler at jeg må begynne å forestille meg livet som barnløs. Vi har også holdt på i over to år, ikke hver pp riktignok pga jobb på ulike kanter, men likevel lenge nok. Jeg tenker veldig på hvor lenge man skal prøve, hvor mye bistand man skal søke osv. I våre dager kan man jo drive til det uendelige omtrent bare man har penger til å kjøpe disse tjenestene... samtidig har vi jo veldig lyst på barn, begge to, og i omgangskretsen vår er det flere nå som skal ha små som er i slutten av 30-åra og over 40, så det er mulig og absolutt hyggelig! Kjenner jeg får et lite mageknip hver gang jeg hører om nygravide,litt sånn gledes-med misunnelses-sug...

Har vært til utredning for ganske mange uker siden. Prøvesvarene mine ser ok ut, men skal til gyn uti uka for å høre hva gynekologen sier og for å få svar på svømmeprøven.

[aube]

Vi får prøve å holde motet oppe sammen.

Det er utrolig vondt å ikke klare å glede seg over at andre får barn. Jeg syns det er verst mens de er gravide og like etter at de har født. Når barna blir større så er det lettere. Det er en trøst for meg at det er sånn. Tenker at det blir lettere om noen år når de slutter å få barn, men jeg vet ikke helt..

Vi har snakket litt om adopsjon og har bestemt oss for å begynne med den prosessen til høsten hvis vi ikke har fått det til til da. Jeg har jo vært gravid tre ganger, så håpet er der og det er nok det som gjør at vi venter. Vil liksom ikke helt tro at det ikke skal gå, men jeg vet ikke. Er veldig redd for å bli gravid igjen også. Etter tre ganger med dårlig resultat er jeg veldig redd for og forberedt på at det går galt igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg kan gjøre det. Blir ikke akkurat lettere for hver gang.

Nå er symptomjakten i gang her selv om jeg ikke fant eggløsning denne perioden. Det kan jo hende jeg har hatt det likevel. Vi har stort sett hatt sex hver andre dag, så da burde det jo være en sjanse. Vet ikke hvor lang syklusen blir. Sist var den 34. Nå er jeg på dag 29. Skal på fest i morgen og burde sikkert ikke drikke, men når man har holdt på med dette så lenge så tenker jeg at jeg må leve et normalt liv også. Hva gjør du? Er du avholds mellom el og mens?

[Hillbillie]

Vi har også snakket om adopsjon, jeg var veldig gira på det ei stund men ikke mannen så veldig. Så det blir nok ikke noe av. Får satse på at det tross alt finnes et gullegg og en supersvømmer som snart møtes",) På torsdag har jeg time gos gyn, da får vi resultat på svømmeprøven hans og mine hormonprøver. Trenger vel ikke å fortelle at det er med skrekkblandet fryd vi endelig skal få resultatene!

Dag 29, du kan egentlig begynne å teste snart du da! Spennende!! Du kan ha hatt el selv om testen ikke slo ut, er jo masse feilkilder der. Har du noen symptomer??? Krysser fingre for deg!! :-))

Jeg er ikke avholds mellom el og mens, men er forsiktig. Det er ikke da jeg tar en "rotbløyte", men tar litt vin til maten osv. Som du sier så må man leve et normalt liv også! Jeg prøver ellers å være forsiktig med kaffe, ellers lever jeg som normalt. Håper du har hatt en fin fest ikveld!

 

[Hansine lengter sårt]

Hei, jeg kjenner så godt igjen det du skriver. Har følt det ganske bekvemt med folk på jobben som til og med spør direkte: Når skal dere få barn? Det er bare enda sårere i og med at vi har strevd med å bli gravide og blir stadig minnet på det...Vi har vært sammen i 10 år, gift i to. Vi har prøvd i mange år å bli gravide. I fjor for snart et år siden, gikk vi til fastlegen og fikk henvisning til en spesialist. Vi hadde snakket og bestemt oss for å gi prøverør en sjans. Hvis det ikke skulle gå på tre forsøk, vil vi adopterer. (har for to uker siden satt inn befruktet egg, krysser fingrene) Vi har ingen barn fra før. De fleste venninne mine har barn fra før av eller er single og yngre, så jeg går egentlig alene med mannen min med dette. Vil ønske deg lykke til og håper det vil lykkes for dere!

[aube]

Gratulerer så masse med graviditeten hansine!

Prøverør er ikke et alternativ for oss ettersom vi har blitt gravid tre ganger. De to første var vanlige aborter mens den tredje egentlig gikk bra, men fosteret var ikke friskt. Fordi jeg ikke aborterte av meg selv tredje gangen er jeg fortsatt innenfor normalen og får derfor ikke utredning. Det får man først etter tre aborter som ikke kan forklares. Nå sliter vi med å bli gravid igjen. Legen vil hjelpe oss hvis det ikke går til påske. Så nå krysser vi fingrene hver måned for at det skal gå og for at det ikke er noe galt som gjør at jeg aborterer igjen.

Hadde jeg vist at dette skulle bli så vanskelig vet jeg ikke om jeg hadde begynt på denne prosessen. Det hadde sikkert vært mulig å være lykkelig uten barn. Men når man først har begynt å prøve virker det som om det er umulig å snu..

[Hillbillie]

Gratulerer hansine!!! Må være en fantastisk følelse, kos deg med svangerskapet! Så får vi andre håpe at vi følger etter snart, grufff...

Så på den andre tråden at du har fått mensen, Aube. Kipe greier men det ser ut som om syklusen din holder på å gå seg til, ihvertfall! Da kan det jo hende at det blir lettere å bli gravid igjen også. Du vet jo at du kan bli gravid! Du vet ikke hva som er årsaken til at du aborterer? Eller det er kanskje en del av utredningen som du ikke har fått enda. Uff, det må være forferdelig, håper virkelig at dere blir gravide på egen hånd og at det går bra! Som du sier så er det umulig å snu når man først har begynt å prøve! Selv krysser jeg fingre for medisiner og stor innsats på sengefronten neste uke;-))

[snøfilla - mamma til 2]

Etter 3 insemineringer og 5 prøverørsforsøk har vi bestemt oss for adopsjon. Jeg har blitt 37 år, og ønsker ikke å "kaste bort" mere tid på prøving som ikke gir resultater - nå vil jeg ha barn!

 

:-)