Hvordan håndterer dere "skal bare"? *blir gaaaal*

[FrøkenSprøken]

Har en gutt på snart tre år i huset, som "skal bare" heeeele tiden! Jeg vet jo at det er normalt, og når det er ting han faktisk vil gjøre, fordi han er liten, og ikke helt forstår alt, så er det jo selvfølgelig greit! Og da prøver jeg så godt jeg kan å ikke bli sint, men å ta meg tid til ham, så langt det lar seg gjøre, og så forsøke å avspore ham, men så har du de gangene han gjør det på pur f?!?! Eller, det virker i det minste sslik;)

 

Han ser på meg et et skikkelig "trollungeblikk" og "skal bare" ett eller annet. Ikke fordi han ønskker å se nærmere på noe, utforske noe eller prøve noe, men rett og slett fordi han vil teste grenser. Jeg kjenenr at jeg blir så lei at jeg får lyst til å hyle!

 

Som når han løper huset rundt når han vet så himla godt at han skal legge seg, som når han bare mååååå si meg tusen ting etter at han har lagt seg, som når han klatrer over i vår seng og skal leke gjemsel eller hoppe, ETTER at han egentlig har lagt seg.

 

Han VET at det ikke er greit, og det er heeelt tydelig at han bare gjør det for å teste grenser. Jeg føler jo på en måte at jeg ikke bør gi mg, for så mye frihet bør ikke en liten gutt ha, men samtidig er jeg møkk lei av å kjefte så mye som jeg gjør for tiden. Jeg er sikker på at jeg teller til ti minst hundre ganger i løpet av en dag, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg sier "Erlend, nå kommer du hit! Erlend, kom hit! Erlend, nå teller mamma til tre, og så kommer jeg og henter deg... En, to TRE!" Han later som om han ikke enser meg, men i det øyeblikket jeg reiser meg for å hente ham, så kommer han plutselig løpende, og blir kjempesinna hvis jeg da tar tak i ham. "Æ kjæm no, da! Æ ska komma sjøøøøl!"

 

 

*river seg i håret og spinenr rundt i stua*

 

Hva gjør dere med slik adferd? Er det bare å fortsette å være konsekvent, og så forstår de det til slutt, eller bør jeg bare la ham holde på? Ignorere ham og håpe at det går seg til?

[Full house]

Meg: Kom skal vi pusse tenner.

Hun: Nei, jeg skal bare...

Meg: Nei, vi skal pusse tenner nå! (Går å henter henne med en gang)

 

Meg: Ikke borti den!

Hun: Jeg skal bare...

Meg: Nei, det skal du ikke. (Tar det vekk fra henne)

 

Og dette gjør jeg heeeele tiden. Puhh! Men det hjelper:-) Det blir mindre og mindre diskusjoner.