Kan noen hjelpe meg med å rydde opp

[Anonym bruker]

i livet mitt? Dere kan se det fra en objektiv vinkel.

 

Jeg er sykmeldt fra jobben min pga utbrenthet/ depresjon. I tillegg sliter jeg med sosial angst. Jeg er 33 år, og har ingen barn. Ikke samboeren min heller. Vi lengter virkelig etter et barn, og håper jeg snart kan teste positivt.

 

Vi kjøpte hus for ca. 2 år siden. Vi prøver å selge pga min usikre jobbsituasjon. Har kun fått skambud som vi ikke kan godta fordi vi da vil sitte igjen med gjeld.

 

Vi vil til nød greie det om jeg får f eks en vaskejobb, men ønsker absolutt ikke å vaske. Det er viktig for meg å ha en jobb jeg vil trives i. Har prøvd vaskejobber før, og hatet det. Om jeg ikke tester positivt denne gangen, må jeg enten ut i jobb, eller vi må sette barn på vent fordi jeg da ikke vil tjene opp rett til foreldrepenger. Jeg er som sagt deprimert, og får angst av å tenke på jobb igjen. Kan hende at jeg blir mer deprimert og får angst av all usikkerheten. Går alene hele dagen og orker ikke å gjøre noenting. Ikke trene, lage mat, vaske hjemme. Sover halve dagen. Spiser mye. Prøver å ta tak i meg selv, men orker liksom ikke. Tror ikke det er sunt å gå rundt slik, alene med tankene mine. Trenger å ha noe å gå til.

 

Er litt kynisk ang pengene, fordi jeg vil gå ned kraftig i lønn med en vaskejobb, som er det eneste bedriften vil tilby. Faller da også utenfor nav, og kan ikke søke om yrkesrettet attføring (noe nav sier jeg trolig ikke vil få, fordi jeg har høyere utdanning).

 

Håper jeg ikke skrev altfor rotete. Det jeg lurer på er om dere har noen forslag? Skal jeg bite i det sure eplet og gå ut og vaske, og prøve å bli gravid da? Gå og hangle som sykmeldt og søke om attføring ? Ved attføring må jeg vente med barn fordi det ikke gir rett til foreldrepenger.

Vil bli veldig takknemlig om noen orker å svare meg.

[Anonym bruker]

Du har jo ikke akkurat en sykdom som lett lar seg "attføre" da, utbrenthet, depresjoner og sosial angst er ikke så lett å plassere i noensomhelst jobb det? Hvorfor kan du ikke være sykemeldt dersom du ikke greier være på jobb? Jeg vet at oppfølgingssystemet med sykemeldinger skal være nokså tricky, men når man har et reelt problem som ikke så lett lar seg kurere ved å bytte arbeidsoppgavene dine skal det jo ikke være noe problem. Og så er det jo hele prosessen med rehabilitering før du settes over på attføring? - og deretter skal det jo vurderes om du kanskje burde være tidsbegrenst ufør dersom ikke du kommer videre med degselv.

 

Ikke for å være frekk, men du sliter nå - tror du det blir bedre av å bli gravid...?

[Anonym bruker]

Jeg sleit med både å bli gravid, og at jeg pga skade ikke kunne jobbe!

 

Blei gravid, og livet lysna pga det, enda bedre blei det når jeg fikk en jobb jeg kunne gjøre selv om jeg hadde denne skaden.

 

Vil anbefale deg å prøve å jobbe, man blir deprimert av å gå hjemme alene hvis man har problemer, man får plutselig enda bedre tid til å tenke på problemene!

Det er tungt å starte i jobb etter en langvarig sykemelding, men holder man ut, er min erfaring at det blir bedre i jobben enn å gå hjemme!

 

Når du absolutt vil bli gravid slik at du slipper å jobbe har du satt et enormt press på deg selv, da er sjansen mindre for å bli gravid.

Kommer du deg ut i jobb, har liten tid til å tenke på det går det som regel lettere å bli gravid.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Nå er ikke jeg en depressiv person til vanlig, men ble det pga jobb- utbrenthet og depresjon henger nøye sammen. Har jobbet med krevende mennesker, der utagering var en stor del av hverdagen. Til slutt sa det bare stopp og jeg maktet ikke mer, hadde ikke mer å gi. Prøvde ut andre jobber også, innen det samme, men jeg er på feil hylle. Den sosiale angsten jeg har, er ikke lett. Men den har jeg hatt i 16- 17 år, og har lært meg å leve med den på et vis. Jeg har greid å ta utdanning på høyskole og har jobbet fulltid i mange år, til tross for angst.

 

Jeg kommer ikke til å gå for uførhet, det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt! Jeg er 100% oppsatt på å ut i jobb igjen, og jeg vet hva jeg vil jobbe med. Veien dit trenger ikke være så lang, men tid vil det ta.

 

Dilemmaet mitt er egentlig å gå inn i en ny jobb, som jeg vet jeg ikke vil trives med (har vasket tidligere), og kanskje ikke komme ut av depresjonen (selvoppholdende pga mistrivsel på jobb) eller gå for omskolering med eller uten hjelp fra nav, der jeg må vente med prøvingen til kanskje to år senere... Da er jeg 35 år. Jeg ønsker ikke å bli gravid fordi jeg ikke vil jobbe, men fordi jeg vil ha barn! Men den økonomiske delen av det er at jeg da er sikret inntekt for 1,5 år fram i tid, og da har vi kanskje greid å selge huset også.

 

Jeg tror at jeg ville bli bedre med god jobb og barn, ja. Vet at det er slitsomt å ha barn også, men føler at det blir noe annet. Da har jeg et menneske å ta vare på. Blir heller ikke gående med mine egne tanker! Jeg hater å være sykmeldt, men kan ikke gå tilbake i jobben jeg hadde.

[Anonym bruker]

Ta deg en tur til nav!

 

Tenk ut på forhånd hva du tror du kan takle å jobbe med, se gjerne gjennom stillingsannonsene på nav.no for å få noen tips.

Jeg har høyere utd, men som nevnt tidligere har jeg en skade slik at jeg ikke kan jobbe med det, fikk hjelp til å komme ut i yrkesretta attføring i noe helt annet!

Kjenner ei som hadde utdanning, men ikke kunne jobbe innenfor utdanningen, hun fikk også hjelp til å komme ut med arbeidstrening, hun fikk fast jobb der hun hadde arbeidstreninga.

 

Jeg har skaden, du har den sosiale angsten, det går jo ut på det samme i forhold til å kunne gjøre en jobb!

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg har oppfølging via nav, samtaler her og der. Skal prøve å skaffe en arbeidsutprøvingsplass, men det er så vanskelig å få innen det jeg vil jobbe med. Jeg burde vel stå nav- løpet ut, det jeg tenker på er å avbryte det, og ut for å vaske. For å kunne bli gravid. Men det er kanskje dumt, ser jeg når jeg skriver det nå... Men blir så trist av tanken på at det kanskje er for sent å få barn når jeg en dag kanskje har det greit...