ok, inspirert. Sydenturer uten barn

[Gjest]

..slike prioriteringer er sånn jeg mener mans etter på vent når man får barn. Kanskje mest av alt fordi jeg ikke har lyst til å dra fra ungene mine en uke selv, men nok også fordi jeg vet de også hadde kost seg masse med sol, varme og bading. Nå er jeg ingen nazi på dette med barnevakt; bruker besteforeldre både titt og ofte - selv uten at vi har behov for det.

Jeg synes storbyweekend er noe annet, da dette oftest er turer barnet ikke koser seg særlig på uansett (om man da selvsagt ikke tilretteleggr turen til å bli på barnas premisser) Men jeg er heller ikke av den typen som forsvarer 2-3 langhelgeturer i året heller. ferieprioriteringer når man har barn vært i største grad inkludere barna; alt fra telttur i marka til familieparker eller skogsturer...

[Gjest]

Signerer deg her. Jeg vet at mennesker er ulike, men jeg synes det virker veldig umodent (sånn foreldremessig sett) å ville dra lenge på ferie uten barna. Føler de har missforstått litt av dette med å få barn daog ikke er helt voksen nok til ansvaret.

[*Udon'tKnowMe*]

Helt enig.. Når man har fått barn så tar man de med seg på ferie =) synes jeg da..

[:::) Frøken Velferdsrett]

folk får gjøre som de vil, men jeg hadde ikke klart å være borte fra sønnen min 1 uke, syns det er vanskelig nok med helgene han er hos faren sin.

 

men til sommeren er han 2 1/2, jeg regner med at jeg må være borte fra han en uke da. siden faren hans sikkert vil ha han litt på sommerferie også. men dette hadde jeg aldri gjort "frivilig"

[Gjest]

Enig med deg.

Kunne aldri falle meg inn å reise på lang ferie uten ungene mine...

[Gjest]

Må legge til at jeg skiller mellom å la være å ta barna med på ferie og f.eks få en helg uten barn i ny og ne fordi besteforeldre vil låne barna litt eller noe sånt. Eller at besteforeldre tar med seg barna på en ukes ferie slik at man har en uke uten barn plutselig.

[Gjest]

jaja, helt enig der:-) Ser også forskjell dersom man skal til Dublin for å gå på Guinessmuseet og oppleve "pubbyen" Dublin. Passer ikke like godt med barneslep da:-) Synes både tidsrammen spiller inn --og faktoren at unger koser seg på badetur..

[Gjest]

Har alltid med barna, men i år tok vi en lang weekend til Riga bare jeg og mannen og det var utrolig herlig.Bare være kjærester ,nyte varm mat og hverandre :0)

Men hadde ikke hatt hjerte til å reist til syden uten barna.

[Gjest]

Dette er da helt individuelt?

Noen foreldre trenger litt alene-tid og det skal man ikke kimse av. Viktig å huske på å ta vare på det som tar vare på barna. Noen trenger å komme litt bort for å klare å huske på å være romantiske, andre trenger ikke det og liker sofaen hjemme.

Om noen tar 4-7 dager som par der barnet er hos trygge omsorgspersoner, hva er problemet?

 

Vi, feks, bor milevis i fra all familie og kan ikke bugne oss med villige barnevakter når det måtte passe. Da eldste var 9 mnd (4 år siden) tok vi en sårt trengt storbyferie(Paris) på 5 dager. Etter lang tid med sykdom og kolikk, trengte vi å bare være mennesker en stund. Ville gjerne gjort det igjen. Det betyr ikke at vi ikke elsker barna over alt, det betyr ikke at vi vi fortsette som før vi fikk barn. Det betyr at det går an å få i pose og sekk, på en måte. Og: alt med måte.

[♥Snulder]

Her er det også "pose- og sekk" prinsippet som gjelder. Og umoden.... er vel ikke det første folk tenker når de møter meg/oss;=D

Vi drar på ferie med ungene hvert år... og tar i tillegg en tur når det passer for oss som par! Parforholdet har veldig godt av det... og ungene tar ingen skade.

[*bolla pinnsvin*]

Nå har vi en gutt på 2 1/2 år og venter en til i juni. Dvs at vi har "barn", altså under 18 år, tom juni 2027 (hvis jeg har regnet riktig her...). Mener du virkelig at vi ikke på de 21 årene vi kommer til å ha mindreårige i hus ikke kan unne oss ei skarve uke alene i syden? Ja, ja...

[Sweet caramel]

Nå tror jeg du vikelig satte det på spissen, skrukketrollet:-)

 

Er enig med deg, Laila! Har hatt et par helgeturer bare, siden jeg ble mamma, og det første gang for 4 år siden.

 

Skal planlegge bryllups reise snart, og gruer meg til å være lenge fra barna.. Vi har blitt enige om å være borte max 5 dager, da ingen av oss verken klarer eller vil være lengre borte fra dem.. Når vi skal på bryllupsreisen, er minstemann over 3 år, og har verdens beste barnevakter, så det står ikke på det, bare foreldrehjertet vårt som ikke vil være borte fra dem lengre:-)

[mamman til to gutter]

Vi har et barn på 1,5år og kommer nok til å få et til etterhvert og jeg ser ikke for meg at jeg og samboeren min drar alene til syden en "skarve uke" alene til syden før det barnet vi håper på å få, ikke ønsker å være med lengre. Som flere andre sier, storbyferie ol som barna ikke har glede av er helt greit en langhelg el, men ikke sydenferie som barna har stor glede av.

[~sjiraff~]

Jeg synes det hadde vært supert med en uke i varmere strøk uten barna (kanskje vente til minsten blir litt større). Kall meg gjerne både umoden og barnslig, men jeg hadde fint klart å kose meg et uke borte. Vi er heldige å ha barnevakter som jeg stoler 100% på. Vi skal gifte oss om halvannet år, og bryllupsreisen blir uten barn.

 

Jeg synes det er mere sært og aldri kunne dra fra barna sine jeg da. Og hvorfor skal man utsette en tur uten barn i 15 år, da barna har mange ressursterke og flotte mennesker rundt seg som gjerne passer en uke?

[3b@rnsmor-30*]

jeg er på en måte enig med hovedinnlegger her..

men samtidig må jeg legge til at jeg og mannen hadde en uke i syden uten barn i mai i fjor. og dette var i hovedsak fordi vi virkelig følte at forholdet vårt trengte litt tid for å pleie det skikkelig...

og det er nok maaaaaaange år til neste gang (når de kan være alene hjemme...) Men dette hjalp nå virkelig oss. Ellers reiser vi aldri uten de noe sted. Vi bruker nok også barnevakt litt innimellom fordi det er møter på kveldstid o.l....

 

Men som hovedregel er jeg enig i at det skal prioriteres med barna, men i enkelte tilfeller kan det være veldig bra for foreldrene å ta en tur alene.