Babyen min er ikke baby lenger...

[Maud]

Nå har jeg ammet Minstesnupp for aller siste gang. Jeg har rett og slett ammet en baby for aller siste gang sånn helt generelt. Det kjenner jeg at er temmelig vemodig selv om det er noe jeg har lengtet etter en stund. Helt siden de første tennene kom igjennom har hun bitt meg godt og kraftig i puppen hver gang hun har fått mat. Det gjør veldig vondt og jeg har flere ganger lurt på å slutte. Men så er det det at det er vemodig da. Dessuten har gutta fått til de har vært 14 mnd og hennes tilbud kunne liksom ikke være dårligere. Jeg ville uansett holde på til litt etter barnehagestart. I dag skal vi i stort 40-årslag hos en barndomsvenninne (hvem i all verden har 90 gjester i en 40-årsdag?!) og Minstesnupp skal på første overnattingsbesøk hos mormor. Da passer det bra å slutte. Så i morges fikk hun altså pupp for aller siste gang. Hvis hun hadde visst det, hadde hun kanskje holdt seg i ro litt lenger...

 

I barnehagen går det helt supert. Jeg kjenner at gårsdagens episode i den belgiske barnehagen gjør noe med meg og at jeg får tanker om hvor ubegripelig skummelt det er å ha barn. Jeg er jo så glad i dem at det gjør litt vondt å tenke på noen ganger og det gjør meg også sårbar. Tenk på hvor mange farer som finnes der ute og hvor mange valg de skal ta og hvor mange venner de skal få og...

 

Den lille babyen er nå 14 mnd og har vokst seg til en liten jente som løper mer enn hun går. Hun vet hva hun vil og hun elsker plutselig mat. Kan spise masse masse i løpet av en dag og sitter ved bordet lenger enn alle de andre i barnehagen. Tenk på det, den lille babyen er nok ikke en baby lenger og den delen av livet er ugjenkallelig over. Om et par uker skal jeg feire 40-årsdagen som ble passert rett før jul og jeg sliter med å definere meg som 40 og feiende flott i stedet for 40, feit og ferdig ;-)

 

Stor klem fra snøkaoset her på Østlandet

[Aiax]

Å, men det var både vedmodig og koselig å lese innlegget ditt Jeg skjønner godt at du synes det er vedmodig å vite at ammeperioden er over - kanskje for alltid hvis dere ikke velger å få flere barn. Men, nye epoker melder seg, og alt har sin sjarm. Jeg tenkte nettopp over at jeg synes det er så vedmodig å tenke på at jeg aldri skal gå gravid mer. Det er rart hvordan vi kvinner er laget - jeg tror menn har det enklere vedrørende slike ting. De tror jeg fortere innfinner seg med at slik er det bare, og så går de videre til neste steg. Uff ja, den barnehagesaken i Belgia er kjempeskummel, og det får en til å tenke. Heldigvis er det svært sjeldent at slike ting skjer.

 

Håper dere hadde det kjekt på 40-års feiring - på tross av uoversiktelige 90 gjester Ha en flott søndag!

[Maud]

Ha ha ha, i går sluttet jeg å amme og i dag begynte jeg igjen... Jeg kom til mine foreldre for å hente småtassene og Minstesnupp var blitt febervarm i løpet av natta. Sliten, snørrete og varm la hun seg i fanget og dro i puppene. Dermed kom puppen ut igjen fra et mykt mammahjerte og ammeslutt er utsatt til hun er frisk igjen.

 

40-årsdag med 90 gjester var morsomt! Mye morsommere enn forventet :-D

[Aiax]

Hehe....jeg forstår deg godt jeg Fortsett å amme til du føler det er greit for dere begge å slutte. Kjekt at 40-års dagen ble vellykket!

[dritgrei hei hei!]

babyfise er jo bare 8 mnd ellerno' her i huset, men han biter så hardt med den ene tanna si, samtidig som han slett ikke har tid til å ammes... han vil mye heller snakke med alt annet og le og le... så da er jammen meg jeg og sluttet med ammingen.... i alle fall på dagtid. på natten får han spise, men det må han jo snart slutte med, for på natten skal man jo sove....

 

Det er vemodig Maud, men... litt herlig og!

 

:-)

[Olsokmamma]

Jeg er litt sånn for tiden: Det er antageligvis siste babyen min dette. Selv om jeg ikker har stengt butikken, så tror jeg nok det blir slik. Man skal jo tross alt ta seg av disse små også.

 

Det har aldri vært så vemodig som nå, og aldri har jeg heller nytt perioden som babymamma som nå. Før hadde jeg det så innmari travelt. Nå er hvert øyeblikk viktig.Jeg tar meg tiden til å ligge på gulvet med babyen mye lengre enn jeg gjorde med de andre, jeg synger flere sanger, og jeg leser oftere. Jeg tar henne med på svømming en gang i uken(det gjorde jeg på han eldste også, men de to midterste ble det for kaotisk).

 

Jeg føler livet er så stort for tiden! Jeg føler meg så innmari heldig som har fire flotte unger og en snill mann. Men det er samtidig så vemodig. For unger vokser opp så fort. Nesteminste jenta på 7 år har trass på gang, og jeg strever av og til for å holde meg alvorlig. Den største jenta blir snart 9 år, og har begynt bli litt av en drømmer. Eldstegutten skal søke på videregående nå, og det synes jeg er helt forferdelig!! Hvor i huleste ble det av alle årene?!? Jeg synes ikk det er så lenge siden jeg var 20 år og nybakt stolt mamma. Det er en del gråhår og hårfarginger siden gitt:)

 

Men så flink du har vært. Ammet ungene dine til de var 14 mnd!! Jøss! Det står det sannelig respekt av!! De tre første ungene mine ville rett og slett ikke ha meg de etter de var 8 mnd. Jeg prøvde og prøvde på de alle, men det endte med at jeg måtte pumpe. Hun minste nå er 6 mnd, og virker enda mer interessert i puppen enn de tre andre har vært. De tre andre tok i det minste flasken, det gjør ikke denne frøkna her. Men det gjør ikke noe, jeg ammer henne gladelig:) Leeeeeeeeeeenge:) Jeg er vel roligere nå, vet at øyeblikkene ikke kan tilbakekalles. Vi må nyte stunden med våre små mens vi kan.

 

Jeg har på tull sagt til mannen min at jeg skal amme babyen min til hun begynner på skolen. He he. ...............Men så lange pupper har jeg ingen planer å få nei. Jeg skal være stolt og glad om jeg klarer amme så lenge som du jeg!!

 

Lykke til:)