Grr... den mannen min altså!

[Anonym bruker]

Vi har kjempet i over et år med å lappe sammen ekteskapet. Bor midlertidig fra hverandre nå, og han har derfor vært mye sammen med en skilt kamerat som har bare positive ting å si om det å være singel og helgepappa... Og mannen min lar seg overtale. Nå vil han ta ut separasjon, selv om vi har vært enige om at vi skulle ordne opp i dette. Han ser denne kameraten oftere enn han ser meg, og når han er med meg, er han plutselig mer enig med meg... Så frustrerende at han ikke greier å tenke selv! Umulig å vite hva han egentlig vil, når han alltid bare skal være enig med den han snakket med sist...

 

Så hjelp meg her: Argumenter FOR å redde ekteskapet og FOR samlivsbrudd...

 

Grunnen til at det har gått sånn med oss var blant annet fødselsdepresjon hos meg og mye arbeid for ham, sånn at vi har sklidd veldig fra hverandre. Men dette er jo ting vi allerede er kommet langt med å ordne opp i, så jeg syns det er så bortkastet å gi opp uten å prøve alt først...

[Anonym bruker]

et viktig argument er jo visst dere får reddet ekteskapet så er jo det aller beste for ungene at mor og far bor sammen.

Har selv to unger med en annen, men der fungerte det ikke. Men det mest ideele for barna mine er jo å ha foreldre som bor sammen, men så klart ikke for enhver pris da. Vi bare kranglet vi og mye styr hele tiden.

 

Du sa det var pga svangerskapdeprisjon, det er jo noe du kommer deg ut av ved evt hjelp også. Så det er jo noe som kan rette seg det da.

 

Så mitt argument er å sette barna først å prøve å få det til. Det er det aller beste. eller barnet..vet ikke hvor mange dere har

 

Dessuten blir man lei singellivet, er bare i begynnelsen det er kjekt, så finner man ut at det var ikke så mye grønnere på andre siden.