hvordan var barseltiden??

[baby ventes 11 mars :)]

alle prater om fødselen,men ingen sier oe om barseltiden,,, derfor fikk jeg nesten sjokk når jeg kom til det avsnittet om barsel i boka mamma for første gang,,,, det var om alle komplikasjoner og hvor utslitt man ble og kanskje ikke orket annet en og ligge i senga, og ikke ha besøk osv...men gjelder dette alle eller er det satt litt på spissen i tilfelle man skulle bli veldig sliten? hvordan var det for dere???

[gullegget]

Er bare å titter innom:) Jeg har fått 3 barn, og jeg har vært i topp form etter hver fødsel. Noen har lange fødsler og er sliten etter det. Ta det som det kommer, og ikke bekymre deg:) Skulle du bli så sliten, så får du ligge hele dagen i senga å nyte den lille:)

[baby ventes 11 mars :)]

det var fint å høre,,, synes så mye blir fremstilt litt skummelt ,men det er nok kanskje bare for at man skal forberede seg på det meste:) å være sliten går helt fint for meg så lenge jeg er glad og orker og ha ungn hos meg

[lego]

Jeg hadde en kjempeflott barseltid. Fikk besøk ett par timer etter at mini var født, og jeg var i fin form. Ble litt sliten etter ett par dager med masse besøk, så siste dagen på sykehuset var jeg masse alene med mini og det var kjempedeilig. Vi dro ut og handlet med en gang vi kom hjem fra sykehuset.

Hadde egentlig veldig lite problemer, hverken med fødsel eller amming eller noe sant. Eneste jeg sovnet hver gang jeg ammet, men det er vel heller ett luksusproblem.

 

Så nei, jeg var ikke veldig sliten, men jeg kan forstå at noen blir det. Særlig hvis de har lange, harde fødsler. Noen får jo også masse barsletårer, sliter med amming osv

[Fire småtroll]

Med de to siste har jeg vært i veldig fin form, har hatt overnattingsgjester, på trilletur i byen osv første uka hjemme.

 

Men første gangen var det ikke sånn, mistet mye blod, helt på grensen til å trenge blodoverføring men de ville prøve uten så jeg var utrolig sliten, slapp, svimmel og trøtt. I tillegg fikk jeg brystbetennelse første uka hjemme med kjempesmerter, over 40 i feber osv. Etter den fødselen tok det faktisk nesten 3 mnd før jeg følte meg som før..

 

Så det er umulig å si på forhånd, de skriver vel litt i bøkene om værst tenkelige situasjoner så en ikke skal være helt uforberedt om det oppstår komplikasjoner.

 

Men som sagt, etter to av tre fødsler har jeg vært i veldig fin form.

[flypapir]

Jeg tror at grunnen til at de skriver det de skriver i den boken, er fordi mange tror at barseltiden er (og skal være) helt toppers for alle. Mens sannheten er at mange synes den er ganske tung.

 

For min del husker jeg barseltiden som en positiv tid, selv om jeg slet mye med amming. Hadde aldri trodd at jeg skulle bruke så store deler av døgnet på å amme og at det var såååå vondt i starten hadde ikke fallt meg inn.. Men det gikk seg til. Orket heller ikke så mye, så ble i grunn bare noen korte turer ut med vogn i starten (fødte i januar da).

 

Når det gjaldt besøk, så hadde vi endel besøk. Å få besøk på sykehuset var veldig greit, for da begrenset besøket seg veldig i tid. Var da heller ingen som forventet noe av oss som lå der. Når vi kom hjem var det også greit med besøk. Vi gjorde det enkelt, en kopp kaffe og noen kjeks/boller ol som vi hadde liggende greide seg.

 

[Gjest]

Jeg syntes og barseltiden var veldig fin:-) Hadde hasteks, men innen jeg var hjemme fra sykehuset etter 5 dager var jeg i fin form. Det eneste var at vi hadde alt for masse besøk, ble veldig slitne av det og noen folk har ikke vett til å gå. Enkelte satt i mange timer selv om vi hintet og hintet. Denne gangen skal jeg være mye flinkere til å si ifra og ikke ta i mot så masse besøk på så kort tid. Ammingen fungerte heller ikke her så jeg pumpet døgnet rundt i noen uker før jeg gav meg, med veldig masse melk var det neste et heltidsprosjekt og var så glad når jeg endelig bestemte med for å slutte med det. Da begynte jeg virkelig å kunne kose meg med gutten min:-) Min lille sov godt både på dagen og natten og gråt nesten aldri!

[little old lady hoo]

Jeg hadde en tung barseltid med den første. Gikk inn i en kraftig fødselsdepresjon uten å skjønne det, og hadde det tøft. Klarte ikke å svare telefonen på en mnd, følte at jeg bare eksisterte. Med andremann var det helt annerledes. Var sliten, men normalt sliten. Koste meg med babyen. Jeg må iallefall passe på å ikke ha for mange "oppgaver" i barseltiden, f.eks overnattingsgjester, møter, forpliktelser. Burde bruke tiden på å falle på plass i stedet for å stresse for å klare alt.

[vips-77]

Jeg var sliten ja.... Mista en del blod og måtte ha blodoverføring så var helt kake den første tida... Men jeg brydde meg masse om babyen min likevel Tror det er greit som flere sier her, å ikke ha for mange planer på forhånd, men ta det som det kommer..

[baby ventes 11 mars :)]

ja det er vist mange forskjellige opplevelser, men helheten så høres det jo positivt ut da jeg er litt bekymra for og få en fødselsdepresjon for jeg har hatt endel problemer unde graviditeten, men vil ikke kalle det depr men veldig sårbar. jeg har jo vært glad og gleda meg til og bli mamma også. jeg har tidligere ilivet hatt depesjoner også, derfor er jeg så redd for at dette skal komme igjen nå.... men det behøver vel ikke forfølge meg overalt håper jeg. hvordan var det for dere som har opplevd det, kom det helt uventa ???

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

For meg var barseltiden sånn som alle sier at den "skal" være - jeg var som nyforelska i mannen min, vi var begge hodestups fascinert av skapningen vi hadde laget sammen, jeg kom meg kjapt på beina etter fødsel og hadde ikke noen komplikasjoner. Er litt redd for at jeg skal ta det for en selvfølge denne gangen også og prøver å forberede meg på at det ikke nødvendigvis blir like rosenrødt selv om jeg gleder meg ustyrtelig.

 

Tror det har endel med forventninger å gjøre og ikke minst hvordan man reagerer på fødselen i seg selv. Jeg følte meg mye mer traumatisert av den selv om den var helt ukomplisert enn forventet (på barsel og de første par ukene altså) - syns det var dritskummelt å miste såpass kontrollen. Dèt er jeg i det minste litt mer forberedt på denne gangen )

 

Har ei venninne som gikk skikkelig i kjelleren etter sin fødsel som overhodet ikke ble "som planlagt". Etter et døgn med rier uten å fremkalle åpning ble det besluttet ks og hun var totalt kjørt etterpå. Blid'jenta som jeg kjente henne som forsvant nesten helt de første ukene - hun var så sliten stakkar (men vil ikke gå så langt å kalle det fødselsdepresjon). En annen bekjent FIKK depresjon, og hun var ikke "typen" på forhånd, det bare ble sånn - utviklet seg nok litt over tid med for lite søvn, for høye forventninger osv.

[Hormoner i fri flyt :-)))]

Jeg har ingen solskinnshistorie og fortelle, men vil si litt om hvordan det var for meg....

 

Jeg har ett barn og er gravid med termin om ti uker.

Da veslefrikken vår ble født så hadde jeg en ganske enkel fødsel-mannen var på nattevakt-jeg hadde rier hele natta,men ga ikke beskjed fordi jeg skulle gjøre ting på min måte...Han kom hjem fikk sjokk og vi dro på sykehuset og jeg hadde ti cm åpning og pjokken spratt ut etter litt pressing. Suuuper fødsel,jeg hadde et adrenalinkick av en annen verden,jeg var uovervinnelig!!!!!!!! Dvs-helt til vi kom hjem og det viste seg at pjokken ikke ble mett av min melk. Jeg ammet og ammet, og han gråt og gråt- jeg sov ikk på 3 uker. Så en lørdag morgen kl 7 mannet jeg meg opp og ringte barsel og fortalte hvordan det lå an. Snakket med n hyggelig barnepleier som beordret mannen min til å kjøpe morsmelkerstatning til pjokken. Hun kommanderte meg i seng og sa at mannen fikk passe ungen mens jeg sov. Hun sa til meg at jeg ikke var i stand til å kunne få nok melk når jeg ikke sov-melkeprodukjson forutsetter visst at man får hvilt og sovet ut...

 

Samme dag skulle vi ha besøk av søstera til sambo- hun har tre barn som er fullammet og har ikke opplevd å ha problemer med amming. Pga at hun skulle komme tidlig ba sambo henne om å kjøpe erstatning og flaske- det kulle han aldri ha gjort. Hun var sååå ekkel og uforskammet da hun troppet opp med varene- jeg følte meg som verdens største forbryter og turte ikke å ta frem erstatningen derfor gikk det ytterligere en uke med amming og mangel på søvn før mannen min til slutt sa at jeg måtte drite i søsteren hans og bruke huet-det viktigste var at ungen skulle bli mett!

 

Selv var jeg helt i grøfta og helt ute av stand til å tenke klart. Jeg begynte med erstatning i tillegg til å amme, men var så flau over å ikke ha nok melk til babyen min at jeg ikke gikk ut blant folk m babyen før han var 6 mndr og det liksom er akseptert at babyen kan få annen mat enn morsmelk. Jeg ammet og ga tillegg til babyen var 6 mndr, da tok melken slutt pga han ikke vikke suge pupp,men heller utforske verden rundt. Han gadd jo ikke suge som besatt etter melk når det rant mye bedre fra flaska.Jeg var helt knekt og totalt uforberedt på både det at jeg hadde for lite melk og ikke minst hvor dårlig jeg taklet det. Skjønner i ettertid at jeg fikk en depresjon- og tror ikke jeg kom ut av den før ungen var ett og et halvt år.

 

Det er utrolig bra av deg at du reflekterer over hvordan barseltiden skal bli- jeg hadde som du og de fleste andre kun fokus på fødselen og var derfor helt uforberedt på de problemene som oppsto i fht ammingen. Jeg er i utg pkt en ressurssterk person, har 6 1/2 års universistetsutdannelse,fast jobb og var 31 år da jeg fikk førstemann, så jeg trodde selv jeg hadde levd lenge nok og opplevd nok til å ikke få en slik nedtur. Men jeg var helt utspyka.

 

Nå er jeg gravid med ei lita prinsesse, og denne gangen skal morsmelkerstatningen kjøpes inn i god tid før fødselen og blir det tegn på at jeg har for lite melk så skal det gis tillegg!!! Har snakket med helsestasjonen om det og der sier de at det er en selvfølge å gi tillegg, dersom babyen ikke blir mett. Er mye mer avslappet denne gangen, og har ikke tenkt å la noen sure kommentarer få ta fra meg gleden ved å ha en nyfødt baby :-)

 

Dette ble veldig langt og veldig personlig, men jeg ønsker deg masse

lykke til med barseltiden din!! Kos deg masse!!

[Smart, sjarmerende og spesiell]

1. gang var grusom. Ble sydd masse, følte meg helt opphovnet og ødelagt nedentil (men var visstnok ikke noe farlig og har ikke hatt problemer i eftertid) og tok 6 uker før jeg klarte å gå noe særlig; gikk da til helsestasjonen som normalt er 7 minutter unna, men det tok da en halv time å gå. Blødde masse i 6-8 uker. Ungen skrek og skrek, sov aldri mer enn 1,5 timer i strekk (inkludert natt) og minst 12 timer i døgnet gikk med til å amme (ammingen var ellers helt ukomplisert og noe av det som var ålreit med det hele), og han bæsjet jevnt over hver annen time (inkludert natt), ingen bleier passet og det ble fullstendig senge/klesskift et par ggr i døgnet. Svigerfamilien kom på besøk fra andre kanten av landet efter 3 dager og skulle oppvartes og overnatte. Mannen mente hjemmet var min jobb og kunne kjefte når han kom hjem fra jobb over at ikke gulvet var vasket eller maten lagd (aldri vært definert som mine oppgaver alene før jeg gikk i perm). Ungen var nesten 5 mndr før han sov 3 timer i strekk, og nesten 2 år før han sov en natt -og absolutt ingen ting er værre enn den typen søvnmangel!

 

2. gang ga vi beskjed om ingen besøk første 6 uker, unntak kun for besteforeldre som ikke fikk overnatte og fikk beskjed om å lage maten selv. Ungen var stille og rolig, sov rimelig godt og hadde god rytme fra 3 ukers alder (mens de første 3 sov hun på dagtid og var våken hele natten -hadde vært greit om det var førstemann men er umulig når det er flere å ta seg av). Enkel fødsel uten behov for inngrep eller sying, og mor ute på tur med barnevogn efter 1 uke. Alt i alt en helt annen opplevelse.

 

Men mitt råd er allikevel: Vær restriktiv med besøk da du ikke vet hvordan det blir for dere, så kan heller restriksjonene lempes på hvis alt går glatt. Er jeg selv på barselsbesøk tar jeg alltid med kaffemat/middag selv til alle som skal være der og tar gjerne en runde med støvsugeren for å hjelpe til. Mor og barn må ha ro og ikke måtte stille opp for andre i denne perioden er nå min mening.

[baby ventes 11 mars :)]

ja, jeg får håpe fødsel og barseltiden alikevel blir mer positiv for meg en gravidieten,,, ihvertfall psykisk er ikke akkurat superkvinne om dagen, he he

[baby ventes 11 mars :)]

takk for at dere er ærlige og de gode rådene

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Det var et hardkjør uten like for meg som satte min "stolthet" i å både ta imot gjester og å kunne skilte med et ryddig og rent hjem. Skulle være superkvinnen, men det endte med katastrofe. Ikke fikk vi til ammingen heller, så i bunn og grunn var barseltiden bare skuffelser for meg. Jeg angrer kjempemye på at jeg ikke satte ned foten, både til mas om besøk og ammepress. Først da jeg begynte med kun MME fikk jeg tid til å bli kjent med min lille datter.

 

Men en ting er sikkert, jeg har lært av det hele, og tror absolutt at det blir mye bedre denne gangen