oppfordring

[VinterSol+2]

hei.

 

jeg vet dette blir tatt opp titt og ofte, -men jeg prøver igjen! (dette er min tredje gang her inne siden 2006 så jeg føler jeg hører litt hjemme på 1-tri hehe)

 

vi som har vært gjennom ma/sa vet hvor forferdelig dette er, og at en har behov for å snakke om det. MEN vi kan også risikere å skremme vettet av de som er gravide.

 

jada, det er greit å si i fra osv. men når det gjelder praktiske spørsmål og sånt i etterkant av en spontanabort, så kan vi ikke flytte denne praten til forumet "ufrivillig abort" ?

 

Det er mange som har opplevd slike ting, og vi trenger støtten i hverandre. og når vi har et eget underforum, så la oss bruke det!

jeg fikk iallefall god hjelp i det forumet når jeg var som lengst nede!

 

 

klemmer fra Vintersol!

[Gjest]

jeg er en av de som blir litt skremt av alle disse innleggene om sa og ma. Jeg venter min andre nå, men kjenner jeg er så bekymret denne gange bare fordi det virker som alle opplever ma og sa og at det er helt vanlig.

 

I statistikken er det faktist nesten 90% sjangs for at det faktisk går bra, men det virker det ikke her føler jeg.

 

Støtter forslaget om å legge slike innlegg på ufrivillig abort.

[Gjest]

Jeg støtter deg i det du sier vintersol, jeg er nå 11 uker og har veldig få symptomer og kvalmen forsvant i uke 8. Jeg er livredd for at jeg har opplevd en MA pga alle innleggene her inne om det. Det blir veldig fokus på SA/MA i 1 tri. og det er litt skummelt.

[Marihøna 74]

Veldig enig med deg Vintersol! Jeg har selv gått igjennom en SA, og er ganske nervøs. Er nå 7 uker på vei, og ønsker å tenke positive tanker. "Ufrivillig abort" er en flott side for dem som har opplevd dette, men jeg mener også at det er greit å holde disse samtalene der, så kan vi selv velge å gå inn.

[Juni1180]

Jeg skrev et lignende innlegg som dette for et par uker siden. Godt at det er flere som tenker det samme som meg. Jeg fikk mange dårlige tilbakemeld.. Flere som gikk på at vi gravide som bekymrer oss ikke burde være inne på 1 tri osv..

 

Tror ikke man kommer noe videre med slike innlegg, men det er jo lov å håpe for de som kommer etter oss.

Jeg går inn i 2 tri om få dager, og det er jeg veldig glad for

[Mikkemafian]

Jeg er helt enig med deg i innlegget ditt vintersol. Og jeg mener også at det er forskjell på før en har fått konstatert en abort og etterpå. Så lenge det er redsel for abort, så mener jeg faktisk at 1.tri er rette stedet. Det er der de befinner seg de som kan gi oss håp, og da er en jo fortsatt gravid. På ufrivillig abort er jo alt håp ute på en måte...

Men i etterkant er ufrivillig abort rette plassen å snakke om det man har gått gjennom.

 

Hilsen en som ikke hører hjemme her ennå, men som har store planer om å komme tilbake igjen snart.