Gå til innhold

Vi planlegger bryllup i sommer, men det blir separasjon istedetfor... (Obs: syteinnlegg)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har vært sammen i mange år, og har tre små barn sammen... Det har vært mange våkenetter, syke barn, lite tid sammen... Men vi hadde funnet kjærligheten og planlegger altså bryllup... Nesten alt er klart... Men... nå er mørketiden her og han forandrer seg... Og i dag har han vært hos legen for å få hjelp til sin depresjon, og har nå funnet ut at han ikke er klar for å være i en familie... Han elsker barna, men orker ikke å bo med dem... Han vil ha venner, feste, reise, ha damer, og ikke binde seg... (!!!)... Super lege dette her...

Så nå har han dratt sin vei, og her sitter jeg med diger enebolig, masse lån, tre små unger, og med planlagt bryllup...

Kan jeg bare få lov til å si noe... FAENS MANNFOLK... Må bare skrike ut her... Jeg aner ikke hva jeg gjør nå... er drittlei depresjonen hans, og egoismen hans... men elsker han... Og hadde en flott familie, som i følge andre alle var ideel... der kan dere se... Man vet ikke hva som skjer bak lukkede dører...

Vet ikke hvilken hensikt innlegget mitt har, og kanskje noen kjenner meg igjen... men det hjelper... å få det skrevet ned...

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å hjelpes...Stakkars deg!

Men en depresjon er stygge saker, så det viktigeste er at han faktisk får hjelp.

Men at du er trist, lei og sint har jeg ALL forståelse for.

Trøsteklem til deg..

Skrevet

Uansett hvilke plager han har, så føler jeg utrolig mye med DEG nå... Det er ikke lett å være den "sterke" heller! Av og til er en dritt lei av at det alltid er den andre det skal tas hensyn til og at livet skal dreie seg rundt dennes behov.... Det har ikke noe med at en ikke elsker personen å gjøre!

 

Håper du har folk rundt deg som kan støtte og hjelpe. Og så håper jeg at du og de tre små klarer å kose dere og få et bra liv uten ham. Hvis han ikke kommer tilbake...

 

Klem!

Skrevet

Særlig at det der kalles depresjon. Det kalles umodenhet og mangel på ansvarsfølelse. Jeg synes det er dårlig av deg å si "FAENS MANNFOLK" for sånn oppførsel har ingenting med å være mann. Guttunge er vel kanskje en bedre betegnelse.

 

Hvis du har flaks så er det "bare en krise" som han kommer seg gjennom og vokser på relativt fort og uten at det blir altfor dyrt.

Og hvis ikke vet du jo hva han er god for..

Skrevet

Man kan jo spørre seg hva denne legen har sagt, da det slett ikke alltid er lurt å ta livsavgjørende beslutninger når man har en pågående depresjon

 

Jeg føler med deg! Dette må være vanskelig på så mange måter, du må holde hodet over vannet. Alvorlig deprimerte mennesker er ofte lite rasjonelle. Ta vare på deg selv og barna.

Skrevet

En deprisjon kan endre en person i stor grad, og det er nok ikke legen som står bak slike tanker eller avgjørelser. Får han hjelp, og medikament tilbyr de jo alle som viser tegn til deprisjon, kan jo hans tanker og oppførsel endres. Du har lov til å si FM, og du har all min sympati.

Skrevet

Jeg sier fortsatt FM... det er min måte å skrike ut sinnet jeg har... det er en depresjon, som kommer hvert år, igjen og igjen... Når mørketiden begynner... Og da får han det for seg at alt er galt, at han hater alt... Ingenting er godt for han, eller bra... Vi prøvde med lysterapi, men null effekt... Nå sitter jeg og føler meg så alene, og dum... og flau... hva gjør jeg med bryllupet... hvordan forklarer jeg det til de 70 gjestene, noen kommer langveisfra, fra utlandet, skal jeg si... :han fant ut at han ikke ville ha en familie??

Kanskje det bare er en krise som noen sier, men hva gir det meg... trygghet? Fortsetter jeg med bryllupsplanene, avlyser jeg, avbestiller kjolen før den er betalt... uff... får prøve å sove og glemme hele kaoset... Og har 3 syke unger med influensa... Herlig...

Skrevet

Jeg vil bare sende deg en klem.

Dette klarer du!

 

Lykke til.

 

Hilsen

Skrevet

For mange år siden gikk samboeren til en venninne av meg til legen fordi han følte seg utbrent på jobben, han kom tilbake og sa at legen hadde sagt at han ikke burde bo sammen med henne og deres 6 mndr gamle sønn. Som sagt, så gjort, han kasta henne ut og gjorde det slutt. Hun var selvfølgelig helt knust, men har det kjempefint nå. Hennes eks-samboer har vanlig samvær (mon tro hva legen hans synes om det) og alt fungerer fint.

 

Det er jo helt forferdelig at din samboers mørketidsdepresjoner skal ødelegge for resten av året, for å si det sånn...Jeg påvirkes selv av mørketiden, men ikke så kraftig (jeg blir søvnløs, ikke deprimert). Legen min forklarte meg at kroppen mister et stoff den tiden det er mørketid (husker ikke hva), og at de fleste fikser det helt greit, mens noen må ha tilskudd av det de mørkeste månedene. Hae samboeren din fått noen medisiner for å hjelpe ham gjennom mørketiden? (Du nevnte lysbehandling, husker ikke hva mer du sa.)

 

Lykke til, håper alt ordner seg til det beste.

Skrevet

Huff, må si jeg stiller meg kritisk til den "hjelpa" han har fått, for det er faktisk ikke bare han som skal ha hjelp til å bli bra, men hele familien når det er barn inn i bildet.

Håper det ordner seg og at han VÅKNER opp fra selvfokuseringen. Jo mindre ansvar man har og jo mindre man har å henge fingrene i på hverdager jo mer graver man seg ned i depresjoner er min erfaring i hvertfall. Å stikke av fra sine høres ikke ut som en god idè for hans vedkommende heller.

 

Hvis ikke han innser dette så håper jeg for all del at ting ordner seg for deg og ungene i det minste....kjenner jeg blir fly forbanna på dine vegne. Enkelte mannfolk gjør det så forbanna lettvindt, er bare å stikke av når de er lei.. FREEEEES!!!!

 

 

 

 

 

Skrevet

Hei :-)

Bruk energien din til å ta vare på deg selv og barna (ikke på å synes synd på ham!). Leger hjelper dårlig mot depresjoner... finn en god psykolog til ham og gå i tillegg i familieterapi slik at du også får gitt uttrykk for ting...

 

Det er nå bare en gang sånn at han ikke kan gå tilbake til det glade frie livet uten forpliktelser... men dere må finne en måte å leve med presset som han føler slik at det blir levelig for ham...

 

Føler utrolig med deg og ønsker deg alt godt!

Skrevet

Hei, jeg er igjennom samlivsbrudd jeg også. Visse folk her kjenner til godt til bakgrunnen min mellom meg og min x men husk at dette gjør deg sterkere når du først kommer til rutiner! jeg sitter med 2 små + en i magen og bor på krisesenter for øyeblikket , kan love deg at jeg har sett veldig svart på situasjonen en lang stund.. Nå har jeg endelig begynt på sertifikatet og har sagt til meg selv at dette skal jeg klare!

 

Er ikke så veldig flink til å trøste men ting kan ikke forklares .. uff.. jeg får vondt av deg jeg :(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...