Det største som har hendt meg!

[vårina]

Har jobbet med barn i mange år igjennom barnehage og barnevern..men hadde aldri kunnet forstille meg hvor ufattelig glad en blir i barnet sitt.Prinsessen min er nå 8 mnder og hver dag er en opplevelse! Jeg blir helt satt ut når jeg ser hvor mye hun forstår og kan allerede.Travelt har det vært tiltider..mye nattevåking..aktive som bare det..ruller over alt ..setter seg opp og prøver å reise seg..mye knall og fall for gullet mitt...Men så verdt alt!!!!!!!!!!!!

Bf valgte å dra fra oss når jeg var 3 mnder på vei..har ingen kontakt med ham i dag...og vett dere hva det blir hans tap!

Eneste jeg gruer meg til er når gullet begynner å spør etter pappaen.

Gjerne jeg har truffet en kjekke da som er farsfigur for henne? Uansett jenta mi kommer ikke til å mangle noenting...Så lenge jeg lever er hun første prioritert!

Nå ligger hun på eget rom og mammaen våkner flere ganger og MÅ inn og se til henne....Ikke hønemor jeg nei...hihi

Gleder meg til hver dag i sammen med henne....og har begynt å lure på om det er muligt å elske to små like mye i ett mammahjerte?

Håper jeg engang treffer den rette og får ett søsken til henne..tror det ville være bra både for henne og meg.

Går virkelig ikke ann å forstå følelsen før en blir mamma.

 

Tusen Takk jenta mi for at jeg får være mammaen din!