Svangerskapsdepresjon... Hvordan hjelpe?

[Anonym bruker]

Venninna mi fikk baby for litt over et halvt år siden. Det har bare gått nedover siden, og hun har vært åpen om at hun har tenkt mye på selvmord osv. Hun orker sjelden å stå opp om dagen, og er sykemeldt, og mannen hennes har derfor fått permisjonen. Hun har nektet innleggelse på psykiatrisk fordi hun vil være sammen med babyen hele tiden.

 

Men mannen hennes, som har permisjon, stiller dessverre ikke opp i det hele tatt. Hans beste kamerat er sykemeldt, og derfor tilbringer de to all tid sammen. Venninna mi ringte meg en gang for noen måneder siden og bad meg om å komme å hjelpe for hun var redd hun kom til å skade babyen sin. Siden da har jeg og lillebroren hennes byttet på å være der nesten hele tiden, fordi hun ikke orker å være alene.

 

Problemet er at mannen hennes ikke innser at dette er psykisk sykdom, han er rett og slett sint på henne fordi hun er så lat og sånn. Han kom hjem og klikket fordi hun hadde skiftet bleie på babyen i stua, og så latt bleia bli liggende på gulvet. Han har også klikket fordi hun har ringt ham og bedt ham om å komme hjem, for han vil ikke sitte hjemme hele dagen og kjede seg. Hun har hatt nok med å holde liv i babyen egentlig, og bare det å lage mme til den har vært en ekstrem utfordring for henne. I det siste tror jeg det har blitt alt for mye for henne. Hun trenger innleggelse, men tør ikke fordi hun ikke tror at mannen klarer å ta seg av babyen. Han har ikke vist noen interesse i det hele tatt, og lever i grunn som han gjorde da han var singel. Har sagt det til ham flere ganger, men alt han sier er at da får hun ta seg sammen og begynne å gjøre litt i huset. Han er ikke interessert i å være der når hun er så sur.

 

Er helt tom for ideer... Hvordan kan jeg hjelpe henne? Har termin selv om 4 uker, så det er begrenset hva jeg kan stille opp framover... Noen med erfaring? Kan dere fortelle om fødselsdepresjon, dere som vet noe om det?

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring med svangerskapsdepresjon selv, men det som slår meg når jeg leser innlegget er at kanskje faren også har svangerskapsdepresjon? Kan jo hende han rømmer fra ansvaret fordi han er deprimert rett og slett, og vet ingen annen måte og takle det på?