Er jeg sær?

[Anonym bruker]

På barne og ungdomsskolen ble jeg mye mobbet og totalt holdt utenfor klassemiljøet. Det var en jævelig tid.

I dag er livet bra og jeg tror ikke jeg har så mange neggative ettervirkninger av mobbingen, men jeg har ikke noe ønske om å omgås eller ha noen form for kontakt med mine gammle "klassekammerater". Jeg møter derfor ikke opp på klassetreff og lignende selv om jeg blir invitert. Ofte svarer jeg ikke en gang på innbydelsen.

Hvordan gjør andre mobbeiffre det?

[Anonym bruker]

Ikke sær i det hele tatt, bare menneskelig.

[Anonym bruker]

nå har jeg ikke fått noen sånne invitasjoner men jeg kommer ikke til å gå, hadde ikke noe med de å gjøre da så hvorfor skal jeg nå?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg hadde ikke dratt på klassefest til ungdomskoleklassen min. for meg handler det om å legge ting bak seg å gå vidre med livet sitt.

men det har enda kke vært et tema.

[Anonym bruker]

Jeg dro når alle samlet seg året etter vi gikk ut av skolen. Men hadde nok ikke gått hvis ikke ei jeg hadde veldig mye kontakt med dro også.

Men dro ikke på 10års jubileet eller hva fanken det stod i invitasjonen.

Jeg har ikke behov for å se de igjen og hvertfall ikke omgås dem. Og de savnet nok ikke meg heller. Haha.

[Anonym bruker]

Jeg gikk ikke i 10 års jubileumet for barne og ungdomsskolen jeg heller. Og det er jeg VELDIG glad for... Snakket med en av de få vennene jeg hadde fra den tiden og hun kunne fortelle at alle var akkurat som før. Alle de samme klikkene osv. De populære jentene holdt seg i lag, guttene for seg osv... Tror det hadde blitt veldig trasig å være der gitt...

[*toppris*]

hadde jeg bodd der eller hatt mulighet til å dra hadde jeg dratt... men kun pga de mobberne har virkelig blitt fete og ekle... men jeg derimot, med barn og greier er slank og høy:) de er barnløse... så.. har kooost og frydet meg...

[Anonym bruker]

Mine mobbere har stort sett utvikklet seg til å bli OK mennesker tror jeg. Det hender jeg treffer på noen av dem da jeg bor på samme sted. De fleste av dem oppfattet nok ikke nobbingen som så ille som den var og jeg har ikke noe problem med å snakke med dem hvis vi treffes tilfeldig. Ikke har jeg noe behov for å hovere over dem eller vise at jeg har blit "vellykket" heller, men å feste sammen med dem som gruppe har jeg ikke lyst til.