Gjest Skrevet 23. januar 2009 #1 Skrevet 23. januar 2009 Ble litt inspirert av innlegget om hun som hadde en estemor som lå på dødsleiet og som følte seg grusom siden hun håpte at turen til Amsterdam ikke måtte avbestilles. Vi har vel alle vert grusomme? En eller annen gang tenkt noe og så rett etterpå - huff, nå er jeg stygg! Her er en fra meg, får jeg en fra deg? Da jeg gikk på videregående hadde jeg ei lita flis av ei jente i klassen som var så utrolig yndig og slank. En skikkelig sylfide med gyldne lange krøller. Både vakker og grei. Fikk se bilder fra et bryllup hvor hun var tilstede og fryyyydet meg over at hun var blitt skikkelig tykk de siste årene. DA følte jeg meg ond.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #2 Skrevet 23. januar 2009 Fikk vite at "ledern" for de som mobbet meg hele grunnskolen har anorkesia. Greide ikke å lavær å tenke at nå er hun like ond mot seg selv, som hun var mot meg. (selvom jeg selvfølgelig ikke unner noen den forferdlige sykdommen, å håper at hun kan bli så frisk som man kan bli, men en liten del av meg gottet seg når jeg hørte det, må innrømme det. Skjønner jo selvfølgelig også at hun da har tvilt utorlig mye på seg selv hele barndommen også, å bare latt det gått utover meg.)
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #3 Skrevet 23. januar 2009 Ve,. For en del år siden møtte jeg en utlending på nettet. Vi giftet oss, og en av mine gamle skolevenninner dømte meg nedenom og hjem,og virkelig sa fra til meg om at jeg var egoistisk og ikke tenkte på mine barn, og og at jeg ikke burde ha gjort det. Jeg fikk med andre ord virkelig høre det fra henne. På den tiden var hun gift, og hadde to små barn. Nå, mange år senere, er hun skilt. Og hva har skjedd? Joda. Nå har HUN funnet seg en engelskmann på nettet, og er i akkurat samme båten selv! Hun snakker ikke om annet, og barna hennes bryr hun seg ikke mye om. Den yngste er overlatt mye til seg selv, siden hun reiser så ofte til typen sin. Og han kommer til henne. Det er bare hun og han, han og henne. Hele tiden. karma, karma, sier jeg bare Har ikke minnet henne på hva hun sa, men jeg tror da hun må huske på sine egne ord?
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #4 Skrevet 23. januar 2009 Jeg føler meg ganske ond i blant... Fordi jeg tenker at babyen til ei venninne av meg er stygg. Han er så lik pappaen sin at det er helt utrolig, og det er ikke noen fin pappa. Sier ikke noe til venninna mi da, for hun syns vel at mannen sin er fin også. Men jeg får alltid litt dårlig samvittighet når ikke ikke greier å skryte av hvor pen baby hun har...
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #5 Skrevet 23. januar 2009 Svigerinna mi sa en gang om ei lita jente at hun aldri skulle få et så stygt barn, og stakkars mamma til dette barnet (som for øvrig var søt, men skallet, og det var mest det hun viste til). Et halvt år senere fikk hun ei jente selv, som nå er to år og ikke har et hår på hodet. Jeg fryder meg over at hun, som snakket så stygt om den jenta, fikk ei jente med akkurat samme "problemet". Og det er sikkert litt grusomt av meg.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 23. januar 2009 #6 Skrevet 23. januar 2009 jeg ba til gud som 11 åring om at barnet i mammaen min sinn mage skulle få slippe og bli født inn til denne verden - jeg ble hørt (ikke det at jeg er kristen, men jeg var det i perioder som barn)
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #7 Skrevet 23. januar 2009 Uff ja, den der kjenner jeg til... Har heller ikke klart å si noe, bare hvem barnet ligner på(og ikke at det er et pent barn...). Men nr 2 de har er veldig fint barn, og det måtte jeg jo si, så jeg vet ikke hva de tenker.... Så da har jeg følt meg litt stygg, men egentlig ikke direkte slem. Det hadde jeg jo vært om jeg hadde sagt hva jeg tenkte.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #8 Skrevet 23. januar 2009 Vel, jeg er vel litt åpent ondskapsfull, da jeg sier det til den det gjelder og ler..... Det er min eks, som ikke var snill mot meg(slo til tider) og sykelig sjalu i tillegg. Nå har han jammen funnet ei dame som er verre enn hva han var ang det samme;) Karma biter deg jaggu godt i ræva, sa jeg til han og lo godt;)
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 23. januar 2009 #10 Skrevet 23. januar 2009 jeg ville gjor det samme igjen ;-)
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #11 Skrevet 23. januar 2009 Jeg har følt med grusom når jeg har tenkt at eksen kunne kjørt inn i en fjellvegg... Huff, mener det jo ikke, men er lei av at han truer med rettsak hver gang han ikke får det akkurat som han vil.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #12 Skrevet 23. januar 2009 Har en venninne med 3 barn. Barn 1 og 3 ligner faren sin på en prikk og han er ikke mye kjekk.. Har aldri klart å gi de barna komplimenter. Barn nr 2 ligner på moren. H'n er veldig søt.. Har sett de som mobbet meg på skolen og de har blitt feite etter å ha fått 2 barn. jeg har fått 5 barn og er veldig slank. Det gosser meg. hehe.. Dessuten sier alle at jeg har blitt veldig pen og de som mobbet har forfalt! Karma! Bedre å være pen som voksen (30) enn pen som barn/ungdom. Ikke er barna dems pene å se på heller. ha ha
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #13 Skrevet 23. januar 2009 Hvordan kunne du ønske ett barn dødt???
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #14 Skrevet 23. januar 2009 kanskje hun hadde en jævelig oppvekst å unnet ikke barnet det samme
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 23. januar 2009 #15 Skrevet 23. januar 2009 "den som tror at døden er det verste som kan skje, vet fint lite om livet"
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #16 Skrevet 23. januar 2009 Min første samboer var ikke noe englebarn!!! Han både drakk å slo,men han sverga på at han aldri var utro mot meg... Vi holdt sammen i mage år tiltross for problemene å jeg var veldig glad i han(dum som jeg var)... Men så fikk jeg nyss i at han dreiv å styra med eksen sin,noe han nektet for når jeg konfronterte han. Men så fikk jeg bevis i for av en anonym tlf+ bilde på mms med de to sammen som satt å kyssa i en bil... Da gikk det en faen i meg,så jeg vaska do med tannbørsen hans mens jeg tok masse bilder med tlf... Når han kom hjem gjorde jeg ingen ting før han hadde pussa tenna sine. Når han kom å la segviste jeg først bilde jeg hadde fått av han å eksen å så bilden av tannbørsten hans i do!!! Hahahaha...
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #17 Skrevet 23. januar 2009 Jeg lo så jeg gråt da jeg så bilde av babyen til ei bekjent av meg for første gang. Det var bildet i avisa, og ungen var så stygg.. jeg lo og lo, og følte meg bare verre og verre. Da ei venninne og kjæresten slo opp frydet jeg meg på en måte.. ville på en måte være bedre enn henne Huff, har dårlig samvittighet for det. Ble "lei meg" da ei bekjent fortalte at hun var gravid.. unnet hene ikke noe så fantastisk. Jeg har mange sånne dessverre jeg ER grusom.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #18 Skrevet 23. januar 2009 Hehe konge. Men hvordan gikk det med deg da? I o med at han slo?
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #19 Skrevet 23. januar 2009 Jeg hadde sex med typen til ei slags venninne for noen år siden.. Og jeg har ønsket att ei dame tok livet av babyen i magen sin...(abort) Uffs!! :
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #20 Skrevet 23. januar 2009 For noen år siden dro det som nå er eksen min på snowboardtur til sverige med en gjeng jenter og gutter fra jobben. Kult ungt og hipt miljø med masse afterski o.l. Etter å ikke ha fått tak i han på nesten to dager, tok han endelig telefonen og vi så vidt snakket i et par minutter før han skulle kjøre et par turer i bakken. Var sinna, sjalu og irritert og sa til søsteren min som var i nærheten etter å ha slengt på telefonrøret "Jeg håper han brekker armene den slasken!". To timer etterpå fikk jeg en telefon fra han, han hadde falt i bakken og brukket handleddet i høyrehanda. Muhahaha! Smiler fortsatt litt ondskapsfullt når jeg tenker på det... It's good to be bad!
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #21 Skrevet 23. januar 2009 :: Bra ikke det var deg det gikk sånn med. Da hadde du ikke fått livet.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #22 Skrevet 23. januar 2009 dette er skikkelig grusomt!!! jeg ble gravid første gang da jeg var 15.... vettskremt, fikk jeg sagt det til min eldre søster.. som sef. fortalte mamma og pappa. jeg har alltid vært litt redd for pappa, liksom ikke funnet kontakten helt.. min søster sa at det var en hun visste jeg hadde rota med, som faktisk var ganske mye eldre enn meg (8år) som var pappaen. men det ho ikke visste var at vi hadde hatt skole-fest å at jeg havna til køys med en klasse kamerat.. foreldene mine visste jo ikke engang at den lille jenta deres drev på med sånt, så jeg klarte ikke si det til noen. han alle tror er faren, ville uansett ikke ha noe med barnet å gjøre. ung og ganske trangsynt, så jeg dette som en fin løsning på problemet. for klarte ikke ta abort.. noen år senere skulle jeg få svi. jeg ble skikkelig deprimert.. å ringte til faktiske barnefar å fortalte alt, han drev med sitt å virket ikke så gira på å ta del i livet eller finne ut av det.. det var godt å si det til han.. men fortsatt er det ingen andre som vet dette.. ikke engang mannen min eller foreldene mine.....................
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #24 Skrevet 23. januar 2009 Jeg har ønsket og ønsker at pappaen til babyen min skal forsvinne. Fra jordens overflate... Eller at noe skal skje så han ikke får hatt barnet mitt. Han har vært slem mot meg og jeg stoler ikke på han. En veldig lang forhistorie. Vil ikke at han skal ha noe med babyen å gjøre. H*n vil ha det mye bedre med meg alene!
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 23. januar 2009 #25 Skrevet 23. januar 2009 hadde jeg ikke hatt livet, hadde jeg ikke hatt noe og sørge over. jeg syns ikke man skal sette barn til livet som man vet vil få det dritt i de første 16 årene av livet fordi de kanskje vil få det bra siden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå